Norske økonomer venter høyere inflasjon

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Norske økonomer tror nå inflasjonen i år havner på 2,9 prosent, mens lønnsveksten blir 4,4 prosent, viser Norges Banks forventningsundersøkelse.

For ett kvartal siden, før årets frontfagsoppgjør var gjennomført, ventet de 4,3 prosent lønnsvekst og 2,6 prosent inflasjon 12 måneder frem.

Partene i arbeidslivet hever sin forventning til inflasjonen 0,1 prosentpoeng til 2,9 prosent. De hever forventningen til årets lønnsvekst 0,3 prosentpoeng til 4,4 prosent.

Rammen i frontfagsoppgjøret havnet på 4,4 prosent, marginalt under Norges Banks egen prognose.

Etter at forrige undersøkelse ble gjennomført kom den store inflasjonsoverraskelsen i tallene for februar, der KPI-veksten økte med hele 1,3 prosentpoeng til 3,6 prosent. Etter disse tallene oppjusterte Teknisk beregningsutvalg sin inflasjonsprognose for i år fra 2,5 til 2,7 prosent, og dette bidro trolig til å løfte årets lønnsvekst med omtrent like mye.

Lønnsvekst viktig

«Det er nå særlig prisveksten på matvarer og tjenester som holder den samlede prisveksten oppe», var Norges Banks vurdering ved rentemøtet i starten av mai. Prisveksten på tjenester er i stor grad bestemt av lønnsveksten, så svarene i forventningsundersøkelsen er dermed et viktig signal om den sannsynlige inflasjonsutviklingen fremover.

«Den avtalte rammen for lønnsveksten i industrien i år er nær vårt anslag på den samlede årslønnsveksten. Høy vekst i bedriftenes kostnader vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe fremover», var vurderingen videre.

Hverken økonomene eller partene i arbeidslivet hever sin lønnsvekstforventning for neste år. Tvert imot, senker økonomene sin forventning marginalt, til 3,6 prosent.

– Mindre press

Norges Bank-undersøkelsen ble publisert to timer etter SSBs ledighetstall, AKU-undersøkelsen.

– Den indikerer, sammen med tallet på ledige stillinger og størrelsen på arbeidsstyrken, at arbeidsmarkedet kan være i ferd med å bli noe svakere, med mindre press, mener sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.

Martinsen peker på at forventningsundersøkelsen kan være en viktig indikator for hva Norges Banks regionale nettverk vil vise i målingen like før rentemøtet i juni:

– Med frontfagsundersøkelsen i havn, skulle jo forventningsundersøkelsen vise høyere lønnsvekst i år, rundt 4,4-4,5 prosent. Og inflasjonsoverraskelsen i februar skulle tilsi at forventningene til inflasjonen øker.

Hva med lønnsomheten?

Men hva bedriftslederne tror om egen lønnsomhet er enda viktigere, mener Martinsen.

Norges Bank-undersøkelsen viser nå et lite flertall av bedriftsledere som tror lønnsomheten vil svekkes. Dette er en klar forverring fra forrige undersøkelse. Et klart flertall oppgir dessuten at lønnsomheten i tiden bak oss faktisk har sunket.

– Produksjonsveksten fra Regionalt nettverk og forventningene til lønnsomheten fra forventningsundersøkelsen er sterkt korrelert. Regionalt nettverk i mars viste høye forventninger til produksjonsveksten, men da trodde bedriftslederne på et rentekutt i mars, og det var før det verste av toll-økninger fra Trump, sier han.

– Nå har vi første store undersøkelse som dekker andre kvartal, med både høyere inflasjon og det utsatte rentekuttet. Hvis forventningene til egen lønnsomhet stiger videre, er det et tegn på at den underliggende veksten i bedriftene er ganske sterk.

Omvendt, hvis bedriftsledernes forventninger til egen lønnsomhet synker klart, vil det normalt være et varsel om at neste regionale nettverk vil være svakere, og Norges Bank legger normalt stor vekt på signalene fra regionalt nettverk.