Norske F-35 har avskåret dobbelt så mange russiske fly som i hele fjor

Norske F-35-fly har hatt langt mer å gjøre med russiske militærfly i år enn i fjor.

Fram til 29. september hadde kampflyene på Evenes identifisert 107 russiske fly fordelt på 77 utrykninger, skriver NRK, som har fått tallene fra Luftforsvaret.

Til sammenligning ble 53 russiske militærfly avskåret i hele fjor.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Årets tall er dermed allerede dobbelt så høyt, og antallet avskjæringer er det høyeste på ti år.

– Vi ser at vi totalt sett har hatt flere oppdrag i år enn vi hadde i hele fjor. I perioder har vi rykket ut daglig, sier pressetalsmann Sigurd Tonning-Olsen i Luftforsvaret til NRK.

– En av de største satsingene noensinne

nyheter

Klar på 15 minutter

Norge har til enhver tid to F-35-fly på Evenes klare til å rykke ut på vegne av Nato.

Når et ukjent luftfartøy nærmer seg norsk og Natos luftrom, skal kampflyene kunne være i lufta innen 15 minutter. Oppdraget er blant annet å identifisere flyet og følge med på hvilke fartøy og våpensystemer som brukes.

Tonning-Olsen understreker at de russiske flyene befinner seg i internasjonalt luftrom når de norske kampflyene møter dem.

Den russiske aktiviteten var særlig høy tidligere i år.

Zelenskyj: Kina hjelper Russland med å bygge rival til Starlink

nyheter

Aktiviteten har avtatt

Da Luftforsvaret oppga de siste tallene 29. september, hadde norske kampfly ikke gjennomført et slikt oppdrag siden 16. september.

– Vi ser at aktiviteten har avtatt noe i høst sammenlignet med vårparten, sier Tonning-Olsen.

Selv om årets tall er langt høyere enn i fjor, mener Luftforsvaret at 77 utrykninger ikke er spesielt høyt sett i et lengre historisk perspektiv.

Den russiske flyaktiviteten falt etter invasjonen av Ukraina i 2022. Luftforsvaret beskriver derfor årets nivå som mer på linje med et normalår historisk sett.

Tidligere i år har Forsvarets operative hovedkvarter pekt på Russlands behov for kontroll i nordområdene som én mulig forklaring på økningen. Russland frykter blant annet ukrainske drone- og andre angrep mot mål i nord.