Norske bistandspenger forsvant i Mali: – Svært uvanlig

– Det er alltid alvorlig når penger ikke blir brukt slik de skal. Det er fellesskapets ressurser. Derfor er det viktig at vi har nulltoleranse overfor det fra myndighetens side. Vi har også klare forventninger til alle organisasjonene vi er med på å støtte, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) til NTB.

Tirsdag skrev Panorama nyheter om et mislighold av norske bistandsmidler som trolig har pågått mellom 2014 og 2021.

I denne perioden fikk Kirkens Nødhjelp og en lokal partner i Mali 8,4 millioner kroner i støtte fra Utenriksdepartementet og statlige Norad for å jobbe mot kjønnsbasert vold, tidlig ekteskap og kjønnslemlestelse.

Ifølge en Unicef-rapport har 89 prosent av kvinner mellom 15 og 49 år i Mali blitt ofre for kjønnslemlesting. Rundt halvparten blir giftet bort som barn.

Totalt har trolig drøyt 2,2 millioner kroner av pengene som skulle gå til dette, blitt misligholdt, ifølge en saksrapport fra granskere i Norad.

– Jeg er glad for at Norad har tatt de nødvendige grepene for å rydde opp i denne saken, og det samme ser det ut til at Kirkens Nødhjelp gjør – uten at jeg kjenner saken utover det som har stått i mediene, sier Aukrust.

– Skrev sjekker til seg selv

Ifølge Norads rapport om saken, har prosjektlederen i organisasjonen Kirkens Nødhjelp samarbeidet med, vært en nøkkelperson i forfalskning av deltakerlister. Han skal også ha utstedt flere sjekker til seg selv for aktiviteter han selv skulle overvåke, skriver Panorama nyheter.

Kirkens Nødhjelp har tidligere i år betalt tilbake Norads andel av tapet, som er på 1,7 millioner kroner. – Da vi oppdaget denne alvorlige underslagssaken i 2021, avsluttet vi selvfølgelig vårt samarbeid med partnerorganisasjonen i Mali. Vi har nulltoleranse for all korrupsjon og underslag, uansett om vi opererer i en krig eller i andre krevende situasjoner, sier utenlandssjef Arne Næss-Holm i Kirkens Nødhjelp til NTB.

Ifølge utviklingsministeren er det svært uvanlig at penger forsvinner sporløst på denne måten.

– Vi har veldig god kontroll på hvordan norske bistandspenger brukes, og det skal vi også ha. Det er veldig klare forventninger fra regjeringens side her, sier han.

Hans erfaring er at også bistandsorganisasjonene har strenge kontrollrutiner.

– Ekstremt effektiv bruk av pengene

Aukrust understreker at bistanden går til noen av de mest risikofylte landene i verden.

–Det er jo derfor bistanden trengs. Det er dårlig styresett, store problemer, krig og fattigdom. Det gjør det jo ofte mer risikabelt, men det er ikke noen unnskyldning for ikke å følge opp pengene på en god nok måte, sier han.

På statsbudsjettet for neste år har regjeringen foreslått å bruke 56,6 milliarder kroner på bistand. Dermed når de målet om å bruke 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI).

– Hvor sikre kan man være på at pengene vi gir til bistand, går til de formålene de skal til?

– Jeg tror ikke det er noen kroner på statsbudsjettet vi får så mye igjen for som bistandsbudsjettet. Det er ekstremt effektiv bruk av pengene. Men igjen, vi arbeider i mange av de mest sårbare landene i verden, ofte med stor risiko når det er krig og konflikt. Derfor er det så viktig at vi har en veldig årvåkenhet rundt dette, sier statsråden.

Mye går til Ukraina

Omtrent en firedel av bistandsbudsjettet går til Ukraina.

– Når vi nå gir 15 milliarder i sivil og humanitær støtte i Ukraina, så er det bistand til mange av de menneskene som trenger det aller mest i Europa akkurat nå, sier Aukrust.

– Landet har jo store problemer med korrupsjon. Hvor trygge er man på at disse pengene brukes riktig?

– Det vil alltid være en risiko med bruk av penger i krig og konflikt. Men svaret på å ikke være villig til å ta noen form for risiko, er å ikke være til stede. Og det vil være en katastrofal situasjon i Ukraina. Derfor er det så viktig og riktig at vi gjør det.