Norges offisers- og spesialistforbund: – Vi skulle kanskje vært enda tydeligere

For første gang siden Den kalde krigen står Europa overfor en trussel, om enn usannsynlig, om storkrig mellom Nato og Russland.

Det skjer etter flere tiår med en relativ stabil sikkerhetssituasjon, perioder med nedrustning og hvor flere Nato-land har bygd ned sine forsvarskapasiteter. Samtidig har spenningen de siste årene vært økende, og Vestens diplomati med Russland har blitt stadig kjøligere.

– Hvis man over tid roper høyt og ikke får tilstrekkelig respons, så resignerer man litt

Forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund, Torbjørn Bongo, er blant dem som i mange år har vært kritisk til satsingen på forsvaret av Norge. Men han har snakket for døve ører. Nå tar han selvkritikk og angrer på at han ikke har gjort mer for å understreke alvoret.

– Vi har ikke følt at vi har fått tilstrekkelig gehør, og det har også påvirket oss. Hvis man over tid roper høyt og ikke får tilstrekkelig respons, så resignerer man litt. Vi har ikke sluttet å si fra, men i etterpåklokskapens navn så kunne vi kanskje vært enda tydeligere og sagt høyere i fra enn det vi har gjort underveis, sier Bongo til ABC Nyheter.

– Ansvaret ligger på politisk nivå, men noen forsvarssjefer har også vært litt for passive

Samtidig er han tydelig på hvem som sitter med hovedansvaret for Forsvaret og den norske beredskapen i krig og fred.

– Ansvaret ligger på politisk nivå, men noen forsvarssjefer har også vært litt for passive. Det er ikke ett parti eller én regjering som går klar av kritikken. Etter Den kalde krigens slutt har alle vært enige om å redusere Forsvaret, men vi har hele tiden argumentert med at reduksjonen har gått for langt. Det gjelder også selve innretningen på Forsvaret, økende deltagelse i internasjonale operasjoner, alliansetilpasninger og stadig mindre fokus på forsvaret her hjemme, mener Bongo.

Les også: Guterres: Denne krigen er umulig å vinne

Legger de verste scenarioer til grunn

Etter at 150.000 tungt bevæpnede russiske soldater støttet av fly, helikoptre, tanks, artilleri, rakettsystemer og marinefartøy invaderte Ukraina 24. februar, blinker alle alarmknapper i Nato.

De verste scenarioer legges nå til grunn for å være beredt for mer russisk aggresjon.

Europa står igjen foran en massiv opprustning av frykt for Putins neste trekk. Norge er intet unntak. Støre-regjeringen har allerede varslet en ekstrabevilgning på 3,5 milliarder kroner for å styrke Forsvaret og sivil beredskap allerede i år. Og det kommer trolig mer de neste årene.– Dagens forsvar er resultatet av beslutninger tatt for 10-15 år siden

- Dagens forsvar er resultatet av beslutninger tatt for 10-15 år siden

Noen vil kanskje trekke paralleller til situasjonen i Norge før 2. verdenskrig hvor Forsvaret og beredskapen ble bygd ned over tid, og Norge ikke var forberedt på krig.

– I dag kan Norge lene seg på Nato, men det betinger at vi kan gi fienden betydelig motstand inntil forsterkninger kommer?

– Situasjonen er ikke nødvendigvis ulik. Den generelle utfordringen i perioder med fred, og vi tror at det skal bli fred i uoverskuelig fremtid, er at det er veldig lett å ikke prioritere Forsvaret. Men det tar lang tid å realisere kapasitet og beredskap, og vi må til enhver tid ta høyde for det uventede. Dagens forsvar er resultatet av beslutninger tatt for 10-15 år siden. Hvem trodde da at vi skulle stå i dagens situasjon, poengterer forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund, Torbjørn Bongo.

– Vi snakker om måneder og opp til flere år før alt er på plass

– Hvor prekær er situasjonen i det norske forsvaret dersom Norge ble angrepet i dag?

– Det kommer helt an på hvordan krigen utarter seg. I langvarig strid med mye bruk av ammunisjon vil vi slite. Forsvaret har definert beredskapstid og antall dager man skal klare seg ut i fra de forutsetninger man til enhver tid har. Så har man regnet på mangler og behov. Vi snakker her om et betydelig antall milliarder i forhold til hva Forsvaret burde ha og det vi skal strekke oss etter, svarer Bongo.

Han viser til at mye av det Forsvaret nå trenger av militært materiell har svært lang leveringstid, mens lagre av lettere ammunisjon tar kortere tid å fylle opp. Han har tidligere uttalt at Forsvaret er i kronisk mangel av våpen, ammunisjon, uniformer og reservedeler.

– Utfordringene nå er at mange land etterspør mye av det samme materiellet. Når alle land i Europa skal ruste opp samtidig, så vil det påvirke leveransene. Men gitt at pengene til det norske Forsvaret kom i dag, så snakker vi om måneder og opp til flere år før alt er på plass.

Da er Norge i krig

Fakta om Cold Response 2022

* Rundt 30.000 soldater fra 27 nasjoner deltar i øvelsen, som gjennomføres annethvert år.

* På grunn av pandemien ble den planlagte Cold Response-øvelsen i 2020 utsatt til nå.

* Drøyt 220 fly og over 50 fartøy deltar i øvelsen, som foregår både på bakken, til sjøs og i luften.

* Nær 40 kommuner fra Innlandet, Nordland, Troms og Finnmark er involvert. I sør vil hovedøvelsene skje på steder som Rena, Elverum og Sessvollmoen. I Midt-Norge blir det hovedsakelig i Fosen-området, mens i nord vil den stort sett foregå mellom Nordkjosbotn og Narvik.

* Øvelsen vil være synlig for sivilbefolkningen i form av militære transporter fra sted til sted, i tillegg til at man vil kunne se militære fly i øvelsesområdene. Folk bes om å holde avstand.

* Russiske myndigheter har takket nei til å være observatører, men har i lang tid blitt grundig orientert om øvelsen.

(NTB)

Dersom situasjonen i Ukraina skulle komme ut av kontroll og eskalere på en måte som fører til at Nato blir dratt inn i krigen, vil Norge automatisk være i krig. Det kan teoretisk sett skje i dag, i morgen, om en måned eller et år.

En situasjon hvor Norge er direkte involvert i krig vil mest sannsynlig bli utløst som en konsekvens av Natos artikkel 5 hvor angrep på ett Nato-land blir regnet som et angrep på hele alliansen.

Da er forsvaret av Natos nordflanke Norges oppgave nummer én, i tillegg til eventuelle styrkebidrag til Natos østflanke som er mest utsatt akkurat nå.

Les også:Da Putin flørtet med Nato

– Det er definitivt en tanke vi bør vurdere

Ganske raskt vil det norske mobiliseringsforsvaret bli aktivert. Men med redusert verneplikt, stort frafall av offiserer over tid og generell mangel på elementært utstyr, er gode råd dyre. Da kan det raskt oppstå en situasjon med personellmangel og et akutt behov for frivillig innsats.

– Per nå har vi ikke et system som kan ta imot og organisere frivillig innsats. Vi har heller ikke våpen, uniformer eller ammunisjon til dem som ønsker å delta på frivillig basis. Men det er definitivt en tanke vi bør vurdere. Det beste hadde vært om vi hadde et eller annet system for å fange opp dette. Vi må være kreative og finne nye løsninger. Vi har ikke et slikt konsept i dag, konstaterer forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund, Torbjørn Bongo.

Han sammenligner med det finske forsvaret, som i motsetning til Norge og andre europeiske land valgte å ikke bygge ned forsvaret, men tvert i mot beholdt og vedlikeholdt militære lagre. Det samme gjelder verneplikten. Mens Norge og Sverige reduserte inntak av nye rekrutter, har Finland beholdt antall soldater. De siste årene har også Sverige gjort som Finland.

– Jeg tror vi ville sett mye av samme som vi ser i Ukraina også i Norge

– Det er stor forskjell på Norge og Finland, som har et mye større mobiliseringsforsvar enn oss. En annen forskjell er lagring av våpen. Norge hadde for eksempel ganske mye av automatgeværet AG-3 på lager. Men i stedet for å ta vare på disse, valgte Norge å makulere våpnene. Også her tenker Finland annerledes. I stedet for å destruere våpen, legges brukbart materiell på lager. Den diskusjonen bør også komme i Norge, oppfordrer Bongo.

– Hva tenker du om den norske motstandsviljen og -evnen når vi ser hvordan ukrainere står opp mot den russiske krigsmaskinen?

– Jeg tror vi ville sett mye av samme som vi ser i Ukraina også i Norge, en sterk vilje til å bidra. Samtidig er det ikke like mange nordmenn som føler seg like bra skodd, eller har nødvendig opplæring, som de som kjemper mot russerne i Ukraina.

– Tanken har streifet meg. Hva hvis Russland taper krigen

Dersom Russland skulle gå tapende og sterkt svekket ut av krigen i Ukraina, og til slutt må trekke seg tilbake etter å ha blitt påført betydelige tap, både av soldater og militært utstyr, så vil Nato stå overfor et Russland som trolig vil trenge flere år på å hente seg inn igjen.

– Hva er det da behovet for å ruste opp?

– Tanken har streifet meg. Hva hvis Russland taper krigen, og hvor stort vil behovet for opprustning være da. Vi vil likevel stå overfor samme utfordring som på 90-talet, og må planlegge for at situasjonen kan endre seg. Vi vet ikke hvilke utfordringer vi vil stå overfor om noen år, og vi må være sterke nok til å håndtere det som kan komme, advarer Torbjørn Bongo.

Les også: Giftige Putin-advarsler mot russiske forrædere skaper reaksjoner