Norges-historiens største forsvars-anskaffelse: Disse to ligger best an

Storbritannia, Tyskland, Frankrike og USA.

Det er de fire nasjonene som kjemper om å bygge nye fregatter til Norge. Prislappen er ventet å bli på rundt 100 milliarder kroner.

Fregattene kommer til å bli helt essensielle i forsvaret av Norge, forteller orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen.

– Den viktigste oppgaven til Forsvaret er å forebygge krig. Gitt at alle stormaktenes interesser i vårt område først og fremst er maritime, og at de interessene vi har som potensielt er mest truet er maritime, er vi helt avhengig av å kunne være til stede og operere langs kysten, forklarer Strømmen.

– Bør være de soleklare førstevalgene

De nye fregattene skal innfases fra 2029.

Alternativene Norge snart skal velge mellom, har ulike styrker og svakheter.

Eksperter som ABC Nyheter har snakket med, mener at valget burde stå mellom Storbritannias Type 26 fra BAE Systems og franske FDI fra produsenten Naval Group.S

– De kan levere innenfor tidsrammen som er skissert og med kapasiteter vi har behov for. Begge kommer selvfølgelig med noen begrensninger, men de bør være de soleklare førstevalgene, sier Strømmen.

– Ingen av de fire alternativene er perfekte. De har alle fordeler og ulemper. De to har færrest ulemper, sier høgskolelektor Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen til ABC Nyheter.

Dette er de gode på

Ifølge orlogskaptein Strømmen er Type 26 den beste anti-ubåt-fregatten av de to.

– Den er spesialdesignet for det, sier han til ABC Nyheter.

Den franske fregatten følger tett på.

– Den er nesten like god, og har en del egenskaper innenfor det som den britiske ikke har, egenskaper som kan være helt avgjørende hvis du skal jakte de nyeste atomubåtene.

FDI har det mest potente luftvernet av de to.

– Det har en bevist kapasitet til å skyte ned ballistiske missiler, forteller Strømmen.

Der scorer den britiske fregatten langt dårligere enn den franske, ifølge ham.

– Den har et i moderne forstand elendig luftvern. Da får vi en fregatt som kan passe på seg selv, og så stopper det der, sier han.

– Et rødt lys av dimensjoner

Strømmen har også en annen bekymring knyttet til britenes fregattalternativ.

– Britene har i 20 år hatt en historie der marinen deres rett og slett ikke er operativt tilgjengelig, forteller orlogskapteinen.

– De har slitt kolossalt med å holde fartøyene sine seilende. Når et av Norges viktigste kriterier er å sikre at marinen er tilgjengelig når vi trenger den, så går du ikke inn i partnerskap med noen som ikke har fått det til med sine egne fartøyer. Det burde være et rødt lys av dimensjoner, mener Strømmen.

Franskmennene har ikke samme problem.

– Den franske marinen har den operative tilgjengeligheten Norge ønsker seg. Det har Frankrike lyktes med i flere tiår nå, sier han.

– Jeg ville valgt den franske

Strømmens konklusjon er derfor at den franske fregatten vil være det beste valget.

Det er Ulriksen enig i.

– Jeg ville valgt den franske, sier han til ABC Nyheter.

– Hovedgrunnen til det er at luftvernet på den britiske ikke er godt nok. Den franske er det helt sikkert at vi kan få i tide, på løpende bånd, og den har et troverdig luftvern.

Ulriksen påpeker imidlertid at Norges valg ikke bare handler om hvilken av fregattene vi anser for å være best til våre behov.

– Norge må gjøre en vekting av hva som gir best utbytte – den beste fregatten eller det beste strategiske partnerskapet, sier han.

– Dette er realpolitikk. Slike kjøp er viktige ankre i strategiske partnerskap, sier han.