
Norsk milliardær saksøker Tesla

– Systemet er gjennområttent, tordner den norske milliardæren som har sett seg nødt til å gå rettens vei mot det Elon Musk-kontrollerte elbilselskapet.
Denne artikkelen ble først publisert i Kapital.
Han ble forsøkt vervet som spion, fengslet av russisk etterretning, havnet i klinsj med staten for et hundretalls millioner – og nå saksøker han Elon Musks Tesla. Gründeren av suksessbedriften Ølen Betong er ikke helt som andre milliardærer. Siden 1970-tallet har gjort stor business på ferdigbetong, betongvarer og betongelementer, noe som gir Atle Berge en 179. plass på Kapitals liste over Norges rikeste med en anslått familieformue på rundt 2,5 milliarder kroner.

Siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har han imidlertid omsatt for et ukjent milliardbeløp på Putins grunn. Og de siste årene har en ikke ubetydelig del av formuen gått til å dekke advokathonorarer og saksomkostninger i forbindelse med ulike rettslige tvister, nå nylig mot Tesla.
Kostnadene for rettssakene som vi har hatt mot den norske etterretningstjenesten/Staten, har nok alene beløpt seg til et tosifret antall millioner.
Atle Berge, Ølen Betong Murmansk
– Ja, det koster å drive sak, bekrefter Berge til Kapital. Bare siden 2020 har han engasjert seg i tre ulike søksmål – og flere kan det bli. – Kostnadene for rettssakene som vi har hatt mot den norske etterretningstjenesten/Staten, har nok alene beløpt seg til et tosifret antall millioner. Jeg har ikke oversikt over hva saken kostet til slutt, men den er kanskje heller ikke ferdig. Nye, sterke opplysninger som er kommet frem, kan gi grunnlag for gjenopptakelse av dette erstatningssøksmålet mot Staten, mener Berge om rettsfeiden som medførte at selv Jonas Gahr Støre måtte innta vitneboksen da saken var oppe til behandling i Oslo tingrett i 2020.

Saksøker Tesla
Men i disse dager er det en annen rettslig tvist som opptar Ølen Betong-gründeren: Erstatningssøksmålet han har anlagt mot Elon Musks elbilprodusent, Tesla.
Ifølge en nylig avsagt dom fra Oslo tingrett inngikk Atle Berge, via sitt heleiede investeringsselskap Bergshagen Invest, den 26. januar 2024 avtale om kjøp av en Tesla Model Y Long Range. Kjøpesummen var på 533.000 kroner, og bilen var planlagt levert i slutten av februar 2024. Bergshagen betalte 2.500 kroner ved bestilling og resten av kjøpesummen den 30. januar 2024.
Så langt alt vel.
Men Bergshagen Invest eier 100 prosent av det norske aksjeselskapet Ølen Betong Murmansk, som igjen eier et stort betongselskap i den russiske grensebyen på Kolahalvøya.
Den 29. januar 2024 sendte derfor Berge følgende melding til Tesla i forbindelse med at bilen skal hentes i Tromsø:
«Bilen blir kanskje hentet av en annen person, den skal kjøres til Kirkenes og videre til Murmansk, så håper alt vil virke der også.»
Og nettopp denne meldingen skal senere bli gjenstand for en feide som partene nå knives om i rettssystemet.
– Bryter sanksjonsreglene
Dagen etter sendte nemlig Tesla en epost til Berge hvor de opplyser at elbilselskapet er bundet av EUs sanksjonsregime og ikke har anledning til å selge Tesla til bruk i Russland, og dagen derpå igjen sendte så Tesla en ny epost til Berge hvor selskapet opplyser at bestillingen av Teslaen hans er kansellert.
Det likte den norske milliardæren dårlig.
Systemet er gjennområttent.
Inge Berge, Ølen Betong-gründer
Tesla har senere anført at det rettslige grunnlaget for å heve Berges bilkjøp er forankret i Ukrainaforskriften – en norsk forskrift som trådte i kraft i 2014 og siden er blitt utvidet flere ganger, særlig etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Forskriften inngår i Norges sanksjonsregime mot Russland og bygger på vedtak i FN og EUs sanksjonspolitikk. Den ble innført som reaksjon på Russlands folkerettsbrudd, spesielt annekteringen av Krim og den videre krigføringen i Ukraina.
Formålet er å legge press på Russland gjennom økonomiske og politiske virkemidler. Forskriften omfatter blant annet forbud mot handel med utvalgte varer og teknologi, frys av midler og økonomiske restriksjoner rettet mot personer og selskaper, samt forbud mot investeringer og samarbeid i visse sektorer. Den inneholder også begrensninger knyttet til transport, luftfart og energi. Ukrainaforskriften er kort fortalt Norges måte å støtte Ukraina og internasjonal rett på, ved å hindre at norske ressurser og selskaper bidrar til Russlands krigføring.
Tapte rettssaken
Av denne grunn refunderte Tesla Bergshagen Invests depositum på 2.500 kroner og resten av kjøpesummen da bilkjøpet ble hevet.
Atle Berge har på vegne av Bergshagen Invest bestridt at Tesla har rett eller plikt til å kansellere kjøpet, og har derfor stevnet selskapet for Oslo tingrett.
– Systemet er gjennområttent, tordner Berge til Kapital. – For to-tre år siden skulle min kone hente en Tesla i Bergen, men ingen tok seg tid til å forklare hvordan bilen fungerte. Hun måtte gå rundt og mase for å få hjelp.
Berge forteller at den nye bilen skulle hentes i Tromsø.
– Jeg visste ikke hvem som kom, men ba dem sørge for god opplæring – bilen skulle kanskje rett til Murmansk.

Det var kun denne opplysningen som gjorde at Tesla hevet kjøpet, hevder Berge. – Det kom via en mail uten navn eller signatur, så vi måtte grave for å finne ut hvem som sto bak. Det er så kynisk og korrupt! Vi ser stadig Volvoer, Mercedeser og Teslaer som krysser grensen til Russland – men ingen bryr seg. Dette er et korrupt system!
I slutten av mars i år falt dommen i søksmålet mot Tesla. Der er hovedkonklusjonen at Tesla har vunnet saken og har krav på full erstatning fra Bergshagen Invest for sine sakskostnader.
– Dommen var full av feil, ikke-vurderte forhold og ellers urimeligheter. Derfor vil vi at den prinsipielt skal prøves i Lagmannsretten, sier Berge som nå har anket saken. – Vi har også en annen, urimelig sak fra norske myndigheter, noe som kan bli en ny prinsipiell sak vedrørende Russland. Dere får følge godt med, oppfordrer han.
Teslas ansvarlige advokat, Lars Erik Steinkjer i advokatfirmaet Wikborg Rein, har ingen kommentar til saken.
– Overfører penger fra Russland
På spørsmål fra Kapital om hvordan Berge greier å drive business i Russland under et så sterkt sanksjonsregime som landet er underlagt nå, svarer han:
– Det går greit. Jeg har hundre menn i arbeid der borte. Jeg har drevet forretning der i mange år og kjenner landet på godt og vondt, og jeg har selvfølgelig kontakt med mange russere i dette.
– Hvordan greier du å få ut utbytte fra virksomheten din i Russland – frakter du kontanter fysisk i bil over grensen?
– Det ordner jeg på den måten som er passende for oss.
– Men hvordan får du rent praktisk overført overskuddet fra russiske rubler?
– Jeg overfører de pengene jeg trenger, både fra Russland til Norge, og penger fra Norge til Russland når det er behov for det.
– Men hvordan løser du det rent praktisk når det er så mange sanksjoner mot Russland?
– Det er ting jeg kan ordne når jeg har behov for det. Det er ikke rett så enkelt som det var før, men det finnes greie måter for det.
– Er det lovlige måter?
– Ja, de er lovlige måter.
– Hvilke lovlige måter finnes?
– Det har ikke du noe behov for å vite, for du er bare ute etter devil og faenskap, og det er ikke jeg interessert i å gi næring til, sier den russervennlige milliardæren.

Klondyke-stemning i Murmansk
For å forstå mer av hans kontroversielle syn på Russlands krigføring i Ukraina, kan det gi mening å spole noen år tilbake i tid. Etter at Berge fra midten av 1970-tallet bygget opp Ølen Betong-gruppen til å bli en av Norges største produsenter av betong, og senere bl.a. var med på utbyggingen av LNG-anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest, fikk han en idé om å etablere betongvirksomheten i Russland.
Da Berge i 2007 startet med betongproduksjon i Murmansk, var det 30-40 norske selskaper og organisasjoner i området – deriblant Statoil, Telenor og Reinertsen. Ifølge The Barents Observer lå Norges da nest største generalkonsulat etter New York sentralt til i bykjernen. På den tiden hersket det nærmest Klondyke-stemning i byen, hvor en rekke selskaper knivet om å få posisjonere seg for utviklingen av det enorme Stockman-feltet i Barentshavet. Ministre og andre delegasjoner fra Oslo sto nærmest i kø for å møte regionale myndigheter i den strategisk viktige nordrussiske regionen, og norsk næringsliv ble sterkt oppfordret til å satse der.
Vi fikk en stor stjerne der. Ikke en sånn man fikk på søndagsskolen, men en mye større stjerne og løfter om at vi skulle få være med på andre store prosjekter.
Atle Berge, Ølen Betong Murmansk
Business med Putins allierte
Det er lenge siden satsingen på Stockman-feltet ble lagt på is, og i dag er nesten all norsk næringsvirksomhet i regionen nedlagt. Etter at Russland annekterte Krim i 2014, besluttet som kjent USA å innføre sanksjoner mot Russland og Norge hev seg på disse. Russland svarte da med sine egne sanksjoner. Virksomheten som norske politikere hadde oppfordret til tidligere, ble nærmest over natten bannlyst.
Men Atle Berge og Ølen Betong har blitt værende i Murmansk. Selskapet har opp gjennom årene vært en sentral leverandør av betong til store industriprosjekter i regionen.
– Vi fikk en stor stjerne der, forteller Berge til Kapital.
– Ikke en sånn man fikk på søndagsskolen, men en mye større stjerne og løfter om at vi skulle få være med på andre store prosjekter. Så skjedde det som skjedde …
– Forsøkt vervet som spion
Berge sikter til bakgrunnen for søksmålet som han i 2020 anla mot den norske etterretningstjenesten og Staten. I den forbindelse er det kjent fra media at Atle Berge i 2013 skal ha blitt oppsøkt, bl.a. på fabrikken i Ølen, av representanter fra den norske E-tjenesten. – De prøvde gjentatte ganger å rekruttere meg til å bli spion. Det forsto jeg. Året etter forsøkte de seg på Frode Berg. Han sa «ja». Jeg sa «nei». Han fikk en sjekk i hånden da han kom til Norge. Jeg fikk en vegg av motstand, hevder Berge.
2015 hadde han bygget opp stor aktivitet på Ølen Betongs fabrikk i Murmansk med over hundre ansatte. Året etter sto selskapet foran et gjennombrudd: en avtale med utbyggeren av et av de mest fremtredende prosjektene i Russland – byggingen av Novateks gigantiske Yamal LNG-anlegg i Sibir, hvor Ølen Betong skulle levere betongprodukter til utbyggingen. Novatek er Russlands nest største produsent av naturgass etter statlige Gazprom. Selskapet er notert på Moskva-børsen, hvor Leonid Mikhelson, grunnlegger og administrerende direktør, har eid nær 25 prosent. Gennady Timchenko – en nær alliert av president Vladimir Putin – har eid 24 prosent, mens Gazprom har eid nær ti prosent.
Berges fremtid i Russland så med andre ord særdeles lys ut da han i 2016 skulle et kort ærend i byen, nær leiligheten han hadde kjøpt i Murmansk.
Anholdt av russisk sikkerhetstjeneste
En lang historie kort: Berge skal ha blitt anholdt av tre representanter fra den russiske sikkerhetstjenesten FSB, ført inn i en bil og fraktet til et anonymt forhørsrom hvor han ble avhørt i flere timer. Etter episoden ble han utestengt fra Russland i ti år.
En større sak var i emning. Atle Berge mener at russisk FSB undersøkte alle som kunne ha noen forbindelse med denne – spionasjeanklagene mot Frode Berg.
– Jeg ble tatt inn til forhør hos FSB våren 2016, og da visste de at norsk E-tjeneste hadde forsøkt vervet meg til spion tilbake i 2013 ved å oppsøke meg i Ølen. Men jeg hadde sagt «nei» og de hadde ikke noe på meg. Jeg ble likevel utvist i ti år, kun på grunn av mistanken. Dette førte til at vårt selskap mistet en større kontrakt som vi allerede hadde inngått intensjonsavtale om. Det var det rettsaken dreide seg om og erstatningen for dette. Da disse problemene oppstod viste norske myndigheter meg kun en kald skulder og gav absolutt ingen hjelp, de motarbeidet meg /oss direkte. Derfor anla jeg erstatningssak mot E-tjenesten/Staten.
Staten ville under rettssaken hverken bekrefte eller avkrefte kontakt mellom E-tjenesten og Berge. Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre var vitne. Han skrøt av Ølen Betongs arbeid i Russland, men understreket at Norges hemmelige tjenester er legitime og hevdet at de har gode retningslinjer.
Dommeren la imidlertid til grunn at «avhørene hos FSB utvilsomt var svært ubehagelige og skremmende». Berges advokat fremla en rapport som anslo at tapet til Berge og Ølen Betong kunne beløpe seg til 175 millioner.
Berge tapte imidlertid saken i alle tre rettsinstanser.
Jeg sto på kanten av stupet og valgte å hoppe. Sa opp alle verv, kvittet meg med aksjene, og fikk med noen kroner.
Atle Berge, Ølen Betong Murmansk
Dyr Russland-sympati
– Er det riktig oppfattet at du fremstår som bitter på den norske staten som følge av tapte kontrakter i Russland og den tapte rettssaken?
– Bitter er ikke et ord jeg ville brukt, men jeg opplevde den saken som veldig urettferdig. Her gjorde den rødgrønne regjeringen med Stoltenberg som statsminister og Støre som utenriksminister alt de kunne for å få til norsk etablering i Russland. Så gjorde vi det, vi investerte flere hundre millioner kroner i Russland og gjorde det rimelig bra, sier Berge.
Berges Russland-sympati har også kostet ham dyrt – i form av brutte familiebånd og et farvel til gründervirksomheten i Norge. I 2017 ble Ølen Betong Gruppen, som da var en betydelig aktør, fusjonert med KB Gruppen Kongsvinger. Det nye selskapet, Norwegian Concrete Group (NCG), er i dag Norges største betongprodusent, med eierandeler i 67 fabrikker fra Kristiansand til Kirkenes, og produksjon av ferdigbetong, betongelementer, tilslag og mørtel samt rundt 500 transport- og pumpebiler.
– NCG ble etter hvert så stor at de omsatte for flere milliarder. Men presset fra myndighetene og store statlige kunder ble så sterkt at NCG risikerte å bli ignorert i anbudsprosesser om vi fortsatte i Russland.
– Jeg sto på kanten av stupet og valgte å hoppe. Sa opp alle verv, kvittet meg med aksjene, og fikk med noen kroner. Jeg overtok den russiske virksomheten. Det har ødelagt både familieliv og -forhold.
– Er det dine barn som nå eier NCG Gruppen?
– Ja. Når du står på stupet med en pistol mot deg, og må velge å hoppe selv eller bli skutt – da hopper du. Vi gjorde et generasjonsskifte. Jeg fikk med meg noe og beholdt Russland.
– Betød det at du mistet kontakten med barna?
– Ja, men de skal vi ikke blande inn i dette.
Støtter omstridt barnehjem
Oppstyr ble det også da det i januar i fjor ble kjent at Berge i flere år hadde gitt finansiell støtte til et russisk barnehjem for blant annet foreldreløse barn fra russisk-okkuperte områder i Ukraina. Ifølge NRK, som kritisk omtalte saken, skal minst 19.546 barn ha blitt bortført fra disse områdene og sendt til Russland. Menneskerettighetsorganisasjoner og FN kritiserer støtten og mener den kan bidra til å rettferdiggjøre den russiske krigføringen.

Atle Berge er uenig.
– Ser du det uheldige i å støtte et barnehjem hvor det kan være ukrainske barn som er tatt fra foreldrene sine?
– Selvfølgelig støtter jeg ikke det! Jeg har kun gitt penger til et delvis norskdrevet barnehjem som trenger støtte for å ivareta barna. Hva er problemet? Jeg støtter dem som trenger det mest. Jeg spør ikke hvor barna kommer fra.
– Ville det ikke vært naturlig å forsikre seg om at man ikke støtter en virksomhet som tar barn fra Ukraina?
– Barnehjemmet hjelper barn med behov – om foreldrene er alkoholiserte, barna har traumer eller andre utfordringer. Jeg kan ikke spørre hvert barn hvorfor det er der.
– Men hva om noen barn har hatt det bra med foreldrene sine i Ukraina og så er blitt tatt til Russland?
– Dette med kidnappede barn er oppdiktede saker. Det er noe dere i Norge lager som ikke stemmer. Klart det finnes enkelttilfeller. Det skal jeg ikke benekte. I krig finnes både foreldreløse barn og barn som har det vondt.
– Lever som en greve
– Hva er status for Ølen Betong Murmansk i dag – hvor stor omsetning har du der?
– 2023 var et rimelig godt år med nær én milliard kroner i omsetning og et nettoresultat på over 100 millioner i lokal valuta. 2024 ble noe svakere, men året er ikke helt avsluttet ennå. Nå er det noen store, nye prosjekter i regionen vi håper å få delta i. Disse er i anbudsprosess, men konkrete opplysninger om kunder og prosjekter kan jeg dessverre ikke gi.
– Hvordan opplever du å bo i et diktatur som Russland?
– Ja, Russland blir beskyldt for å være et diktatur, men jeg har bodd og jobbet her i over ti år og har aldri opplevd det som et diktatur. Jeg står riktignok ikke på torget og prediker politikk – det har jeg ikke behov for. Jeg har det veldig greit her, og med norsk økonomi i Russland lever man som en greve. Det er en merkelig tid. Jeg er blitt et offer i dette.