Russisk eskalering: – Gjør Norge til et spesielt sårbart mål

Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets stabsskole.
Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets stabsskole. Foto: Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ekspert advarer om økt risiko for mer omfattende hybridkrigføring mot Europa og Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi vil se dette som en ny fase av Vestens krig mot Russland og reagere deretter, sa den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov nylig.

Biden hadde gitt Ukraina tillatelse til å bruke amerikanske våpen på russisk territorium. Kommentaren kom etter det første ukrainske angrepet med missilet Atacms dypt inn på russisk jord.

– Dette er et signal om at de ønsker en eskalering, sier Russlands utenriksminister om angrepet.

Særlig eskalering trekkes frem som et nøkkelord. Russisk samarbeid med Nord-Korea og langtrekkende missiler gjør at beskyldningene hagler fra begge sider av konflikten.

– Denne situasjonen øker risikoen for mer omfattende hybridkrigføring mot Europa og Norge. Vi ser allerede tendensen til dette, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets stabsskole.

Hybridkrig

  • Hybridkrig er betegnelsen på en konflikt med en blanding av konvensjonelle militære operasjoner og irregulære virkemidler som påvirkningsoperasjoner, cyberangrep, sabotasje og terrorisme.
  • En av «fordelene» med hybridkrig er at det vil være mulig for den angripende part å skjule at det er de som står bak. I mange tilfeller vil det også være tvil om det egentlig pågår et angrep.

Kilde: Forsvarets forskningsinstitutt

– Det skjer særlig gjennom det vi kaller sammensatte virkemidler – en blanding av militære og ikke-militære midler som faller under terskelen for å utløse Artikkel 5 i Nato-traktaten, forteller han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Fysiske trusler har allerede materialisert seg

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov under G20-møtet i Rio de Janeiro tidligere i uke. Foto: Pablo PORCIUNCULA / AFP
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov under G20-møtet i Rio de Janeiro tidligere i uke. Foto: Pablo PORCIUNCULA / AFP

Lavrovs utsagn har skapt uro både i USA og Europa.

– Fysiske trusler har allerede materialisert seg i Europa gjennom sabotasjehandlinger og attentatforsøk, som angrepet mot lederen av Rheinmetall, en av Europas største våpenprodusenter, sier Røseth.

De fysiske truslene er imidlertid bare en brøkdel av hva vi kan forvente oss.

– Hovedtrusselen fra Russland er påvirkning, særlig rettet mot vestlige samfunn. Dette gjelder både i konteksten av krigen i Ukraina og forsøkene på å skape polarisering og fremme russiske synspunkter rundt sikkerhetspolitikk. Slik påvirkning utgjør en betydelig fare for våre samfunn og demokratier, sier Røseth.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Påvirkning

  • Nyhetsmanipulering og andre påvirkningsoperasjoner for å påvirke opinionen og skape tvil om den faktiske situasjonen og legitimiteten til norske myndigheters standpunkt.
  • De fleste påvirkningsoperasjoner prøver å «selge inn» en bestemt fremstilling av hva som er den objektive sannheten.
  • Der det er vanskelig å «selge» én alternativ sannhet kan man i stedet produsere mange alternative narrativ for å «drukne» den objektive virkeligheten i andre fremstillinger.

Kilde: Forsvarets forskningsinstitutt

I tillegg til påvirkning ser vi også mer direkte, fysisk innvirkning, både digitalt og fysisk. Cybertrusselen er betydelig og forventes å øke ytterligere.

– Bruken av digitale virkemidler, som cyberangrep, har lav terskel og er et effektivt middel for å skade kritisk infrastruktur eller påvirke oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Utrolig bekymret

Europeiske ministre diskuterte Russlands asymmetriske krigføring, som også beskriver hybrid krigføring, under et møte i Brussel tirsdag. Utenriksministrene fra Frankrike, Tyskland, Italia, Polen, Spania og Storbritannia anklaget i en felles uttalelse Russland for å «systematisk angripe den europeiske sikkerhetsarkitekturen».

– Generelt er vi utrolig bekymret for hybridkrigføring utført av Russland både i Europa og rundt om i verden, og dette er noe vi har hatt tett samarbeid med våre europeiske allierte og andre partnere om, sa i tillegg USAs utenriksdepartementets talsperson Matthew Miller.

Les mer om krigen i Ukraina her!

Selv om slike handlinger allerede er observert, er det klare tegn på en eskaleringssyklus som fortsatt utvikler seg.

– Norges rolle som energileverandør til Europa gjør landets maritime infrastruktur til et spesielt sårbart mål, mener Røseth.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den norske maritime infrastrukturen, som gassrørledningene til Europa, er kritisk for energiforsyningen. Røseth advarer om at kombinasjonen av fysiske og digitale angrep kan ramme Norge hardt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Se video: Ukraina: Her skyter hun ned missilet

Avgjørende med solid etterretning

Russland anser vestlig støtte til Ukraina – inkludert våpenleveranser, ammunisjon og militærtrening – som legitime mål. Selv om angrep mot sivil infrastruktur i Norge anses mindre sannsynlig uten en ytterligere eskalering i Ukraina, kan en vestlig opptrapping av krigsmateriell til Ukraina føre til kraftigere motreaksjoner fra Russland.

For å møte hybride trusler fra Russland, er det avgjørende med solid etterretning og samarbeid med allierte, ifølge etterretningseksperten.

– Vi må ha oversikt over motstanderens planer, kapasitet og intensjoner, sier Røseth.

Han påpeker at Russlands evne til å skape uro er betydelig, men at endringer i intensjonen kan være utfordrende å forutse. I tillegg til etterretning må Norge styrke samfunnets resiliens.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette innebærer å redusere sårbarheter i kritisk infrastruktur som strømnett, vannforsyning og transportnettverk, sier han.

Russland vil bli «holdt ansvarlig»

Det kinesiske skipet bulkskipet Yi Peng 3 ligger ankret og overvåkes av et dansk maritimt patruljefartøy i Kattegat, nær byen Grenaa i Jylland. Foto: Mikkel Berg Pedersen / Ritzau Scanpix / AFP
Det kinesiske skipet bulkskipet Yi Peng 3 ligger ankret og overvåkes av et dansk maritimt patruljefartøy i Kattegat, nær byen Grenaa i Jylland. Foto: Mikkel Berg Pedersen / Ritzau Scanpix / AFP

Denne uken ble truslene mot maritim infrastruktur svært aktuelt da to sjøkabler røk med kun et lite døgns mellomrom. Det danske sjøforsvaret passer på et kinesisk skip, som de mistenker kan stå bak.

Flere land peker på Russland som hjernen bak den eventuelle sabotasjen. Miller uttalte blant annet at Russland vil bli «holdt ansvarlig» for ytterligere slike handlinger.

Røseth mener Russland kan ha fått nok en mulighet til å eskalere etter manglende vestlig handlekraft.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Egentlig så skulle nordkoreanske styrker inn i krigen være en reaksjon på godkjennelse av med langtrekkende våpen inn i Russland, mener jeg. Så kom nordkoreanerne, sier han.

Dermed etterfulgte godkjennelsen og bruken av Atacms- og Storm Shadow-missilene i Russland Kim Jung-uns styrker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Russland har da igjen muligheten til å eskalere, og de kommer sikkert til å gjøre det, fordi de vet at vi i Vesten vil la oss avskrekket av eskalering, sier Røseth, og fortsetter:

– Når Russland nå styrer eskaleringen, så vil de også vinne krigen, for om ikke Nato støtter Ukraina, så vil Ukraina tape med de store konsekvensene det får.