Bhatti varetektsfengslet i fire uker – vil ikke forklare seg i retten

Terrorsiktede Arfan Bhatti motsatte seg politiets krav om varetekt, men ble lørdag ettermiddag fengslet i fire uker. Oslo tingrett slår klart fast at det er gode grunner for å mistenke at han spilte en rolle i forbindelse med masseskytingen Zaniar Matapour utførte i Oslo den 25. juni 2022.

– Det sentrale spørsmålet er om siktede Bhatti kan knyttes til Matapours handlinger på en slik måte at det er sannsynlig at han har medvirket til ovennevnte handlinger, skriver dommeren i kjennelsen.

– Siktede var ikke Norge da handlingene ble utført. Retten mener imidlertid det er sannsynlighetsovervekt for at han har medvirket psykisk i forkant, ved at han har styrket Matapours forsett, skriver retten videre.

Domstolen viser til det omfattende etterretningsmaterialet som er blitt kjent fra etterforskningen av saken.

Tingretten konkluderer med at Bhatti må sitte fire uker i varetekt, med brev- og besøksforbud i hele perioden. Han får imidlertid lov til å motta besøk av barna sine.

Unndragelsesfare

Det var politiadvokat Ingvild Myrold som begjærte Bhatti fengslet.

– Resultatet fra retten er som ventet. Retten har konstatert at det foreligger bevisforspillelsesfare og unndragelsesfare, sier Myrold til NTB.

Fengslingsmøtet i Oslo tingrett lørdag ble gjennomført som såkalt kontorforretning, det vil si gjennom en skriftlig behandling der partene hadde levert inn sine argumenter.

– Han har motsatt seg dette. Han har bestridt at han har noe med denne skyteepisoden å gjøre og mener for øvrig at det ikke er grunnlag for fengsling, sier forsvarer John Christian Elden til NTB.

Utlevert brått

Bhatti selv hadde på forhånd motsatt seg varetektsfengsling. Fredag ble han brått og uventet hentet ut av fengselet hvor han satt i Pakistan og satt på et fly til Norge etter at spørsmålet om utlevering plutselig løste seg.

46-åringen har sittet fengslet i Pakistan det siste halvannet året, hvor det har vært utallige rettsmøter for å få ham utlevert til Norge.

Fredag kveld landet han på den militære delen på Oslo lufthavn Gardermoen og fraktet til Kongsvinger fengsel.

Nekter å vitne

Bhatti er siktet for medvirkning til terrorskytingen i Oslo 25. juni 2022, hvor to personer ble skutt og drept da terrorsiktede Zaniar Matapour åpnet ild mot utestedene Per på Hjørnet og London Pub.

Påtalemyndigheten vil tirsdag og onsdag neste uke ha Bhatti inn som vitne i den pågående rettssaken mot Matapour, ifølge Oslo-politiet. Der kommer ikke Bhatti til å forklare seg, ifølge advokaten.

– Han kommer ikke til å avgi noen vitneforklaring i retten. Retten er meddelt dette på forhånd, sier Elden.

Påtalemyndigheten skulle gjerne se at Bhatti likevel møter i Oslo tingrett.

– I alle straffesaker ønsker vi å belyse straffespørsmålet i størst mulig grad. Bhatti kunne belyst Matapour som menneske, og det kunne vært nyttig for retten å høre hans vitnemål, sier Myrold.

Sendte brev til norske myndigheter

Bhatti forfattet et langt, håndskrevet brev til norske myndigheter for å redegjøre for hvorfor han ikke vil forklare seg.

Brevet på to og en halv side ble skrevet i januar i forbindelse med at norsk politi og påtalemyndighet forsøkte å avhøre ham i Pakistan, skriver NRK.

Han viser blant annet til at EOS-utvalget har gitt Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kritikk for enkelte feil i overvåkingen av Bhatti.

– Han har blant annet fått en bekreftelse fra EOS-utvalget på at PST har brutt hans menneskerettigheter. Men de har nektet å si i hvilken sammenheng eller hva dette gjelder. Det er han naturligvis veldig nysgjerrig på, sier Bhattis forsvarer John Christian Elden til NTB.

Bhatti nekter derfor å forklare seg før han får fullt innsyn i «saks- og personopplysninger, inkludert tredjemannsopplysninger registrert om meg hos justisdepartementet, forsvarsdepartementet, PST, OPD og alt ordinært politi og utenriksdepartementet,» heter det i brevet.

EOS-utvalget kontrollerer de hemmelige tjenestene – Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten, Forsvarets sikkerhetsavdeling og Nasjonal sikkerhetsmyndighet – for Stortinget.

– Bare siktet

– Vi mener at det ikke er skjellig grunn til mistanke, altså at det er sannsynlighetsovervekt for at han har noen form for straffbar medvirkning i denne saken. Det er på det rene at han var i Pakistan 25. juni da denne skyteepisoden skjedde, slik at det er spørsmålet om forutgående psykisk medvirkning som er tema, sier Elden.

Strafferammen for psykisk medvirkning er den samme for hovedforbrytelsen, 30 års fengsel.

– Nå er Bhatti bare siktet, han er ikke tiltalt, ikke anklaget. Politiet sier det gjenstår lang etterforskning før de eventuelt kan avgjøre tiltalespørsmålet mot ham, sier Elden.

Felles etterforskning

Ifølge Myrold tar politiet nå sikte på å fullføre etterforskningen mot alle de fire som er siktet for medvirkning til Matapours angrep. Hun vil ikke anslå når en eventuell rettssak mot Bhatti og de tre øvrige kan starte.

– Utleveringen av Bhatti var veldig viktig fordi vi da kan ta sikte på å gjøre ferdig etterforskningen av skytingen 25. juni. Samtidig er det vanskelig nå å si hvor lang tid det vil ta, sier Myrold.