EØS-utvalget kritiserer regjeringen for treg håndtering av EØS-saker

– Det er en betydelig utfordring at EØS-etterslepet har vokst gjennom den siste tiårsperioden. Norge må bidra til å få etterslepet ned, slår EØS-utvalget fast i utredningen som blir lagt fram kl. 11 torsdag.

I utredningen, som er den femte i rekken av gjennomganger av EØS-avtalen, får regjeringen kritikk for å komme for sent på banen i EØS-saker. Utredningen ble igangsatt etter at Senterpartiet vant gjennom med dette i regjeringsforhandlingene.

– Utvalget har merket seg at man fra regjeringens side gir uttrykk for at spørsmålet om EØS-relevans ikke kan vurderes før et forslag er endelig vedtatt i EU. Det er for sent, konstaterer utvalget, som har vært ledet av Line Eldring fra Fellesforbundet.

EØS-utredningen vil skape debatt, tror utvalgsleder

LES SAKEN

Stram pekefinger

1. januar i år fylte EØS-avtalen 30 år. Siden starten har avtalen est ut og omfatter nå tusenvis av rettsakter. Dersom en ny EU-lov er EØS-relevant, må den tas inn i det norske regelverket.

I midten av mars hadde Norge et etterslep på 478 EU-rettsakter som ikke er innlemmet i det norske lovverket, ifølge Utenriksdepartementet.

For ett år siden var etterslepet på 545 rettsakter.

Utvalget trekker særlig fram etterslepet innen energilovgivningen. Striden om EUs 4. energimarkedspakke fra 2018, som blant annet Senterpartiet er imot, har ført til at arbeidet med å innlemme den i EØS-avtalen har gått ytterst langsomt.

Nå ligger Norge «to runder bak» EU og Norden i energisaker, påpeker utvalget.

Stor oppslutning om EØS-avtalen

LES SAKEN

Kan virke negativt

Å ha mange EØS-saker «på vent» kan virke negativt på mulighetene til å få gjennomslag på andre politikkområder som er viktige for Norge, heter det i utredningen.

– Det store etterslepet (...) kan gi inntrykk av at Norge ser et handlingsrom ved forsinket innlemmelse i EØS-avtalen, skriver utvalget – som advarer om at det ser ut til å bli stadig mindre aksept for dette i EU.

– Prisen kan bli høy, heter det i utredningen.

Ifølge EØS-avtalen er Norge og de andre Efta-landene Island og Liechtenstein forpliktet til å innlemme nytt EU-regelverk raskest mulig.

I 2002 vedtok EU og Efta å ha nulltoleranse for etterslep på mer enn to år.

Taktskifte på forsvar

Et flertall i utvalget mener også at Norge må knytte seg enda tettere til EU når det gjelder sikkerhet og forsvar. Kun Nato er ikke nok.

– Norge bør foreta et taktskifte i vårt samarbeid med EU for å trygge vår sikkerhet, gjennom ytterligere å forsterke båndene til våre europeiske allierte og naboer, heter det i utredningen.

Her har imidlertid ett av utvalgets medlemmer, Christian Anton Smedshaug fra Senterpartiet, tatt dissens.

Utvalget mener også at kunnskapsmangelen om EØS er et stort problem.

Vil ha EØS som pensum

De peker på at de fleste norske elever går ut av skolen uten en grunnleggende forståelse av hva EØS-avtalen egentlig er og hvordan den virker.

– Det er et hinder for en realistisk og faktabasert debatt om Norges forhold til EU, skriver utvalget, som foreslår at EØS-avtalen blir pensum.