Matapours forsvarer frykter E-tjenesten gjorde Norge mer utrygt

– Hadde dette skjedd om det ikke hadde vært for agenten? Er det slik at Etterretningstjenesten, uansett om den så inderlig vel vil gjøre alt godt, ikke gjorde Norge tryggere, men mer utrygt? Det er en vurdering retten må inn i, sa advokat Marius Dietrichson i sin innledning for Oslo tingrett tirsdag.

Oslo tingrett startet tirsdag sin behandling av terrorsaken etter masseskytingen i Oslo sentrum. Over rundt to måneder skal retten få inngående kunnskap i hva som skjedde, og muligens hvorfor det skjedde, da to personer ble drept og ni andre skuddskadd i løpet av noen dramatiske minutter natt til lørdag 25. juni for halvannet år siden.

Terrortiltalte Zaniar Matapour (44) nekter straffskyld, men bestrider ikke forholdene som er gjengitt i tiltalen etter masseskytingen i Oslo sentrum. Han forholdt seg slik det er beskrevet der, ifølge forsvareren.

44-åringen har ikke forklart seg til politiet og kommer neppe til på bruke muligheten til å fortelle retten om hva som fikk ham til å åpne ild mot feststemte mennesker. Det påtalemyndigheten mener var et terrorangrep rettet mot homofile og det skeive miljøet, kunne blitt et av de dødeligste mot sivile i Europa på mange år, ifølge 25. juni-kommisjonen.

Minst 560 mennesker befant seg i området den aktuelle natten. 266 har status som fornærmet. De krever til sammen nesten 90 millioner kroner i oppreisningserstatning.

Se video: NB: Sterke inntrykk: Video viser terrorangrepet:

– Gjorde Norge mer utrygt

Dietrichson viet mye tid og krefter på hvorfor det ble sånn og om utfallet kunne vært et annet.

– Jeg frykter E-tjenesten gjorde Norge mer utrygt og ikke tryggere her, sa han til pressen etter innledningen.

En kvinne påtalemyndigheten knytter til Matapour, skrev til den falske IS-mannen at «brødre» ønsket å begå et angrep og ville ha IS' anerkjennelse i forkant, samt at ekstremistorganisasjonen skulle ta på seg ansvar for angrepet.

Hun trodde hun snakket med et framstående IS-medlem – en mann som var shariaekspert og ansvarlig for IS' utenlandsoperasjoner. I virkeligheten snakket hun med E-tjenestens hemmelige agent.

Spørsmålet retten må vurdere, er hvor grensen for lovlig og ulovlig provokasjon går – og om den er krysset i denne saken. En provokasjon er ulovlig når den utløser en handling som ellers ikke ville blitt begått.

Aktor: – Ikke straffriende

«Vi setter stor pris på det han er i ferd med å gjøre. Uansett hva han trenger, så skal vi skaffe det», skriver agenten i dagene før angrepet. Dietrichson reiser spørsmålet om dette i realiteten ble forstått som en marsjordre.

Statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås sier til NTB at påtalemyndigheten ikke har funnet noen bevis for at Matapour har hatt kontakt med IS. Hun presiserer også at de ikke mener Matapour har deltatt i kommunikasjonen mellom agenten og andre brukere, men at dette er andre personer i miljøet rundt ham.

– Detaljene i det må vi komme tilbake til, men som sagt mener vi ikke at det har vært en straffriende provokasjon, sier hun.

Mindre enn én time før han rettet våpen mot folk i Oslo sentrum, sverget Matapour troskap til ekstremistorganisasjonen IS, ifølge aktor. Troskapseden ble tatt opp på mobiltelefonen til en kamerat av Matapour klokka 00.25 natt til lørdag 25. juni 2022 og ble avspilt i retten tirsdag formiddag.

Samir ble skutt i hodet 25. juni: – Jeg får aldri livet mitt tilbake

LES SAKEN

Skutt to ganger

Tre kvarter senere gikk Matapour av trikken ved utestedene Per på Hjørne og London Pub. Kort tid etter hentet han fram to våpen og avfyrte til sammen 18 skudd. Det 19. skuddet falt da Matapour ble overmannet av sivile bare minutter senere.

Samir Eid Aiad Alnahhal (46) ble først truffet i hodet. Da han trodde endelig hjelpen var kommet – i form av gulkledd ambulansepersonell – ble han skutt igjen. Den gulkledde var Matapour. Det andre skuddet traff Alnahhal i hofta.

I dag har han sterkt nedsatt følelse i beina, nedsatt syn, konstant øresus og høreapparat på begge ørene. Han sliter med angst og frykt og må bruke krykker når han skal bevege seg til fots.

– Jeg kommer ikke til å få tilbake livet mitt slik det var. Men jeg må eksistere som far og være pappa for jentene mine. De trenger meg. Jeg skal gjøre alt for å komme dit. Det ser vanskelig ut, men jeg gir meg ikke, sa den 46 år gamle tobarnsfaren da han som første vitne i terrorsaken, gjenga sine opplevelser fra masseskytingen.

Nekter å forklare seg

Påtalemyndigheten er forberedt på at Matapour ikke vil forklare seg i retten. Aktor legger derfor opp til utvidet bevisførsel rundt de temaene tiltalte selv kunne ha kastet lys over: Motivet for handlingene, forholdet til IS og hans egen mentale helse.

– Da må vi føre vitner fra hans nettverk og familie som kan bidra til å belyse det, sa statsadvokat Sturla Henriksbø under et pressetreff i Oslo tingrett tirsdag formiddag.

Matapour har vært gjennom en full judisiell undersøkelse, blant annet gjennom observasjon i Bergen fengsel, men de tre sakkyndige er ikke samstemte i sin vurdering.

En av de sakkyndige mener Matapour har diagnosen paranoid schizofreni, som han ikke kan blir frisk av. Derfor må han vurderes som utilregnelig, mener hun. To sakkyndige mener derimot at Matapour har personlighetsforstyrrelser og at han var tilregnelig.

– Påtalemyndigheten har ikke konkludert ennå i tilregnelighetsspørsmålet, men det er lagt opp til en bred bevisførsel, slik at retten får et så godt grunnlag som mulig for å vurdere dette. Vi vil konkludere mot slutten av saken og dele vårt syn med retten, sa han.

Politiet vil etterforske om Per-Willy Amundsen-innlegg er straffbare

LES SAKEN