Ukrainere får mikrohus fra norske penger: – En veldig god løsning

– For folk som meg, som har mistet alt, er dette en veldig god løsning. I hvert fall midlertidig, sier Tetiana til FN-organisasjonen UNHCR.

Da Russland invaderte Ukraina for to år siden, gjemte Tetiana og ektemannen Vladyslav (55) seg i over en måned i en kjeller i et nabohus. Hjemmet deres, som ligger i landsbyen Horenka i Butsja utenfor Kyiv, ble totalskadd av rakettangrep.

– Jeg prøvde å finne en alternativ løsning i ett år. Jeg bodde hos vennene mine, hos slektninger, men jeg dro hele tiden tilbake hit for å ta vare på tomten og hagen, sier hun.

Norske midler

Siden krigen startet for to år siden, har Norge delt ut 15,2 milliarder kroner i sivil og humanitær støtte til Ukraina, blant annet til UNHCR som har fått bygget mikrohuset Tetiana bor i.

Den sivile støtten fra det norske Nansen-programmet til Ukraina forvaltes av Norad og går til alt fra gjenoppbygging av skoler og hjem, til minerydding, psykisk helsehjelp, tilgang på strøm og rent vann.

– Den sivile bistanden som Ukraina får, er helt avgjørende for deres forsvarskamp også. For du kan ikke forsvare deg mot fiender uten å ha energi og helsehjelp, og uten at samfunnet fungerer, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell til NTB.

Fakta om Norges Ukraina-støtte

Stortinget har enstemmig bestemt at Norge skal gi 75 milliarder kroner i militær, sivil og humanitær støtte til Ukraina i en periode på fem år, med oppstart i 2023. Støttepakken har fått navnet Nansen-programmet.

* Planen er å gi rundt 15 milliarder kroner i året. Forsvarsdepartementet forvalter den militære støtten, mens Norad har ansvar for den humanitære og sivile støtten.

* I 2023 ble det gitt om lag 19,9 milliarder kroner i støtte til Ukraina og til enkelte andre nærliggende land som rammes av krigen.

* Pengene i 2023 er fordelt på 8,9 milliarder kroner i sivil og humanitær støtte og 11 milliarder kroner i militær støtte.

* Et viktig prinsipp for Nansen-programmet er at støtten skal være fleksibel, og at man raskt kan tilpasse den endringer i situasjonen i Ukraina.

* Det ble også gitt betydelige summer i støtte før Nansen-programmet ble iverksatt i 2023. Siden krigsutbruddet 24. februar 2022 er det gitt totalt 15,2 milliarder kroner i sivil og humanitær støtte.

* Den sivile støtten går til alt fra gjenoppbygging av skoler og hjem til minerydding, psykisk helsehjelp, tilgang på strøm og rent vann, samt humanitær hjelp.

* Mer detaljert oversikt over Norges Ukraina-støtte finnes her.

Kilder: Regjeringen, Norad.

I Butsja-området har pengene blant annet gått til å bygge opp skoler og hus som ble ødelagt av russerne. Bare i landsbyen Horenka alene har UNHCR reparert 110 privathus og fått installert fem mikrohus.

– Det er en støtte man kan gi til dem som har fått huset sitt ødelagt, når det ikke kan repareres eller gjenoppbygges, sånn at man har tak over hodet og kan bruke det en periode, sier Solhjell.

Totalt har UNHCR reparert eller erstattet 22.221 ødelagte hus i Ukraina etter krigsutbruddet, ifølge Norad.

– Gir veldig mening

For Tetiana og ektemannen Vladyslav (55), betyr støtten at de kan bo på sin egen eiendom mens de venter på å få reparert boligen sin.

– Det å bo hjemme hos andre funker ikke så bra for meg. Dette mikrohuset kan ikke erstatte huset vårt, men det gir veldig mening for meg og mannen min. Fire generasjoner har bodd her på denne tomten, og jeg ville aldri dratt herfra, sier Tetiana til UNHCR.

De besøkte henne i slutten av januar. Mikrohuset ble satt opp i juni i fjor.

Ferdighusene er produsert lokalt og settes opp klar til bruk. De har samme funksjoner som et vanlig hus – med standard kjøkken, bad, toalett, møbler og hvitevarer.

Omfattende støtte

Det er Stortinget som enstemmig har bestemt at Norge skal gi 75 milliarder kroner til Ukraina over en periode på fem år. Forsvarsdepartementet forvalter den militære støtten, mens Norad har ansvar for den sivile støtten.

Så langt har pengene blitt fordelt cirka 50/50.

– Den humanitære situasjonen i Ukraina er veldig alvorlig. Millioner av mennesker er fordrevet innad i landet og trenger hjelp, sier Solhjell.

Den norske bistanden gis gjennom store internasjonale aktører, som FN-systemet og Verdensbanken. I tillegg benyttes de veletablerte norske bistandsorganisasjonene.

– Noen av pengene går til akutthjelp, for eksempel kontantutbetalinger til folk som er på flukt, eller til helsehjelp, sier Norad-direktøren.

Norge har også støttet mineryddingsprosjekter gjennom Norsk Folkehjelp.

– I fjor vinter var Norges støtte til energi, både i form av gass og elektrisitet, helt avgjørende. Energisystemet er noe russerne har gått spesielt etter. Det trengs for å drifte institusjoner og sykehus. I tillegg blir det kaldt om vinteren, og det trengs oppvarming, sier Solhjell.