Hytte-kommune har fått nok: Vil stanse hyttebyggere

Nye tall fra SSB viser at over halvparten av alle norske hytter ligger i tettbebygde strøk. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Nye tall fra SSB viser at over halvparten av alle norske hytter ligger i tettbebygde strøk. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange nordmenn håper fortsatt på å realisere hyttedrømmen. Men i flere hytte-kommuner er tålegrensen i ferd med å bli nådd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg vil ikke at vi skal komme dit at fremtidige generasjoner ser tilbake og tenker «Herregud, hva var det de holdt på med», sier Oppdal-ordfører Elisabeth Hals (V) til NRK.

I Oppdal er det registrert om lag 4.400 fritidsboliger. Det bor nærmere 7.500 innbyggere i kommunen.

– Et kjempeproblem

Nå sier ordføreren rett ut at hyttebyggingen i kommunen med har nådd smertegrensen. Hals mener behovet er stort for å verne den resterende naturen som ennå ikke er utbygd.

Hun etterlyser samtidig nasjonale retningslinjer som kan brukes for å forsvare eventuelle avslag på nye byggesøknader.

– Et kjempeproblem i dag er at det er helt gratis å bygge ned natur. Det skulle vært en arealavgift, som gjorde at kostnaden av å bygge ned natur ble en del av regnskapet. Sånn som det er nå vil det alltid lønne seg å bygge, sier Hals.

– Vi forstår hva vi er i ferd med å miste

Hyttefelt i Hafjell. Foto: Mikael Birkelund / Shutterstock / NTB
Hyttefelt i Hafjell. Foto: Mikael Birkelund / Shutterstock / NTB

Hun vil ikke ha full stans, men ønsker sterkere restriksjoner på hvor det bygges og hvor mange hytter som bygges totalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge en Norstat-undersøkelse mener halvparten av de spurte i de største kommunene med fjellhytter, at hyttebyggingen bør begrenses. Likevel mener åtte av ti at hytteturister bidrar positivt til kommunen.

Den samme tendensen viser en Ipsos-undersøkelse fra 2023.

– Beslutninger om nedbygging i hver enkelt kommune kan virke udramatisk, men det er når vi ser sum-effekten av hva som skjer i alle kommuner at vi forstår hva vi er i ferd med å miste, sier Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Må stilles minimumskrav

Hun mener hensynet til naturen må veie mye tyngre enn det gjør i dag.

– Når regjeringen legger opp til sterkt lokalt selvstyre, må kommunene sikres kompetanse og kapasitet på natur og friluftsliv, og det må som et minimum stilles krav om at alle kommuner kartlegger og lager regnskap for sine naturverdier, sier Lier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

72 prosent av de spurte mener at alle kommuner med by- og tettstedsnær natur bør innføre varige utbyggingsgrenser tilsvarende markagrensa i Oslo, for å sikre folk tilgjengelig natur.

Norske hytter har blitt dobbelt så store i løpet av de siste 50 årene. Gjennomsnittlig størrelse på nye hytter som har blitt bygget de siste årene er over 100 kvadratmeter, skriver SSB.

– Bransjen er nødt til å tenke nytt

En undersøkelse utført av Kantar, på oppdrag av Saltdalshytta, bekrefter imidlertid tendensen om at nordmenn har et stadig større ønske om mindre hytter, som er strømgjerrige.

– Det vil fremdeles være et marked for større hytter, men mye tyder på at dette markedet er i endring. Vi er overbevist om at bransjen er nødt til å tenke nytt hvis kommende generasjoner skal få oppleve hyttedrømmen i norske fjell og natur, sier markeds -og kommunikasjonssjef i Saltdalshytta Monica Blom Thorsen, i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Alle vil ha uberørt natur, ta vare på villreinen, og alle vil ha friheten til å gå hvor de lyster. Det er en krevende øvelse for en liten, overarbeidet kommuneadministrasjon med kapasitetsutfordringer å balansere alle hensyn. Og man kan jo ikke si nei når en utbygger banker på? Da går jo alle inntektene til nabokommunen!, skriver seniorforsker Vegard Gundersen Norsk institutt for naturforskning (NINA).