Derfor er det så kaldt nå

I Kautokeino varslet Yr 41 kuldegrader torsdag.

I Oslo lød varselet for fredag og lørdag på ned mot 30 kuldegrader, men dette ble senere redusert til knappe 20 kuldegrader.

Innbyggerne i Kvikkjokk i Nord-Sverige opplevde onsdag minus 43,6 grader. Det er den kaldeste januardagen som er målt i Sverige på 25 år.

Et værfenomen som inntreffer omtrent annethvert år øker sannsynligheten for at det blir mer enda mer kulde i dagene fremover.

Kulda kan nå vare i opp mot 40 dager.

Syklon rundt Nordpolen

– 20-30 kilometer over hodene våre, i det som vi kaller for stratosfæren, blåser det i vinterhalvåret en kraftig virvel eller syklon rundt Nordpolen, forteller Tore Furevik, direktør for Nansensenteret i Bergen.

Polarvirvelen rundt Nordpolen dannes når det blir vintermørke og iskaldt lengst mot nord.

Men noen ganger skjer det noe helt spesielt: Syklonen rundt Nordpolen bryter sammen.

Det er trolig dette som hender nå.

Årsaken er forstyrrelser i atmosfæren.

Det kan være store fjellkjeder som skaper disse forstyrrelsene, mener klimaforskere. Slik kan bølger forplante seg opp gjennom atmosfæren – og nå helt opp til virvelen i stratosfæren over Arktis.

Så langt denne vinteren har stratosfæren over Arktis vært unormalt kald.

– Men i løpet av noen få dager kan vi få se at stratosfæren over deler av Arktis varmes opp med opp mot 50 grader og kanskje enda mer, forteller Furevik.

Hele januar kan bli kald

Slike store endringer og brå oppvarming i stratosfæren vil igjen påvirke luftlagene under. Det kan bli kaldt her nede ved bakken.

Fra lignende episoder tidligere, så vet Furevik og andre klimaforskere at denne kulda kan vare lenge.

Noen ganger helt opptil 40 dager.

Stratosfæren

• Stratosfæren er lag nummer to i atmosfæren over oss. Det nederste laget kalles Troposfæren.

• Stratosfæren begynner i cirka i 10.000 meters høyde og går opp til cirka 50.000 meter. Jetflyene beveger seg i 10.000 meters høyde, i et stille område mellom Troposfæren og Stratosfæren.

• I stratosfæren kan det blåse kraftige jetvinder. Polarvindene rundt Arktis og Antarktis om vinteren er to slike vinder.

– Det er derfor ikke usannsynlig at hele januar vil bli kaldere enn normalt hos oss, sier Furevik til forskning.no.

Vinteren hvert annet år

På engelsk kalles fenomenet Sudden Stratospheric Warming (SSW).

På norsk kan det oversettes med brå stratosfærisk oppvarming.

Fenomenet opptrer i gjennomsnitt annenhver vinter. Eller litt oftere.

Det er altså ikke et helt vanlig vinterfenomen vi opplever nå.

Men noen år får vi brå atmosfærisk oppvarming to ganger i løpet av en og samme vinter.

Sibirkulden kommer østfra

Tore Furevik mener at vi gjerne kan kalle kulden som kommer nå for «sibirkulde».

– Hit til oss kommer jo den kalde luften østfra, så det er ikke feil å kalle kulden som treffer oss for «sibirkulde».

I England snakker de om «The beast from the east».

Men Furevik er akkurat nå usikker på om denne runden med SSW blir så kald som fryktet for noen dager tilbake.

Hva med global oppvarming?

Jordkloden vår har vært rekordvarm i 2023.

Hvordan kan det da bli så ekstremt kaldt flere steder om vinteren?

– Selv om vi har global oppvarming, så vil vi fortsatt kunne ha kuldeperioder, sier Furevik til forskning.no.

Han understreker at klimaforskerne ennå ikke har nok kunnskap til å kunne si noe nokså sikkert om det vil bli oftere slike brå oppvarminger i stratosfæren.

Eller om kuldeperiodene vil kunne bli mer ekstreme, med økt global oppvarming.

Forstår mekanismene bak SSW

Tore Furevik forteller at klimaforskerne nå likevel vet mye mer om SSW-fenomenet enn de gjorde noen år tilbake.

– Vi har fått mye bedre måledata og modeller til å studere SSW.

– Dermed begynner vi å forstå mekanismene bak fenomenet ganske godt.

– Det handler om bølger som forplanter seg oppover i atmosfæren. De forstyrrer ellers stabile fenomener som Polarvirvelen og kan altså få den til å bryte sammen.

– Da kan vi få en kraftig endring i temperaturen, med varme høyt oppe og ofte langvarige kuldeperioder her nede hos oss.

å slik vi opplever nå.

Tore Furevik mener at klimaforskere og meteorologer ennå ikke er der at de kan varsle SSW-fenomenet lang tid i forveien.

Men når fenomenet først inntreffer, så gir det forskerne informasjon som kan brukes til å forbedre værvarslene i mange uker fremover.

Varmt Arktis = kaldt Europa

Furevik og kollegaer ved Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen (UiB) og Nansensenteret har forsket mye på i hvilken grad kalde vintre over mye av Europa og Asia – Eurasia – henger sammen med at det blir varmere i Arktis.

• Siden midten av forrige århundre har oppvarmingen i Arktis vært mer enn dobbelt så stor som det globale gjennomsnittet. Knapt noe annet sted på jorda har hatt høyere oppvarming enn Svalbard.

• Samtidig har Europa og det nordlige Asia opplevd flere kalde vintre.

Det er kommet flere studier av klimaforskere de siste årene om har sett på denne spesielle sammenhengen.

Ledige stillinger

Forskerne på området har vært mye uenige. Furevik og kolleger står bak en studie som forsøker å forene synspunktene og lander på at begge fløyer kan ha rett.

– Vi har påvist gjennom observasjoner og modeller at sjansen for eurasiske kalde vintre er større når det er unormalt varmt i Arktis, forteller Furevik.

– Denne oppvarmingen av Arktis skyldes igjen økt transport av varme og fuktighet fra Nord-Atlanteren.

Referanser:

Shengping He, Xinping Xu, Tore Furevik og Yongqi Gao: «Eurasian Cooling Linked to the Vertical Distribution of Arctic Warming», Geophysical Research Letters, 2020

Stephen Outten m.fl: «Reconciling conflicting evidence for the cause of the observed early 21st century Eurasian cooling», European Geoscience Union, 2023

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).