Ihor Holovtsjenko - Chargé d`Affaires ved Ukrainas ambassade. Foto: Inga Vinje Engvik / ABC Nyheter
Ukrainas Chargé d`Affaires: – Vil ikke akseptere hvilken som helst fred
Ihor Holovtsjenko, Chargé d`Affaires ved den ukrainske ambassaden i Oslo mener det bare er Putin og Kreml som kan ta avgjørelsen om å avslutte krigen. Men Ukraina har store planer for hvordan de skal overtale dem.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er over 20 måneder siden Russland invaderte Ukraina. I over 20 måneder har det ukrainske folk levd med flyalarmer, missilangrep, strømbrudd og frykt. I de okkuperte områdene lever de ukrainerne som er igjen i tillegg under russisk styre.
På bakken har det gått sakte de siste månedene. Ingen av partene gjør store fremskritt. Mye tyder på at krigen har gått over til å bli en utmattelseskrig.
Les mer om krigen i Ukraina her!
Nå står vi overfor en ny vinter. Vinteren i Ukraina i fjor var preget av strømbrudd, etter flere russiske angrep mot viktig ukrainsk infrastruktur.
I tillegg har verden fått en ny krig å tenke på. Krigen i Midtøsten mellom Israel og Hamas har tatt mye av oppmerksomheten bort fra krigen i Ukraina, og mange har stilt spørsmålet om dette vil påvirke vestlig økonomisk og militær støtte til Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAlt dette var tema da ABC Nyheter møtte Ihor Holovtsjenko, Chargé d`Affaires (fungerende ambassadør) ved Ukrainas ambassade i Oslo.
Se video: Her ødelegger Ukraina russiske krigsskip
– Gaza endrer ikke omfanget av Russlands krig
Holovtsjenko og familien, kona og en datter på under ett år, er ny her i landet. Diplomaten startet i jobben i september, og har under hele krigen oppholdt seg i hovedstaden Kyiv. Byen er lokalisert hundrevis av kilometer fra frontlinjen, men også der, i den best beskyttede byen i Ukraina, kan man risikere at missiler og droner faller i hodet på en, forteller Holovtsjenko.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hvordan vil du beskrive situasjonen i Ukraina akkurat nå?
– Kampene pågår fortsatt på slagmarken. Situasjonen skiller seg ikke mye fra hvordan det var for noen måneder siden eller til og med et år siden. Det er fortsatt den største bakkekrigen i Europa siden andre verdenskrig, sier Holovtsjenko til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi ser nedgang i oppmerksomhet fra noen medier og politikere etter voldsutbruddet i Gaza, men det endrer ikke omfanget av krigen som Russland fortsetter å rase mot landet mitt. Det er fortsatt flere hundre kilometer med aktive sammenstøt, og dusinvis væpnede angrep hver dag, sier han videre.
Selv om det er meldt om store russiske tap siden krigens start, står Ukraina fortsatt overfor en enorm militærmaskin, poengterer Holovtsjenko.
Putins avgjørelse
Flere eksperter har uttalt at en utmattelseskrig er akkurat det Russlands president Vladimir Putin ønsker seg nå. Dette for å hale ut tiden og gjøre Vesten krigstrøtte slik at de stopper den økonomiske og militære støtten til Ukraina.
Så hva må til for å snu denne trenden, og for at Russland trekker seg ut av Ukraina? Holovtsjenko mener peker på Putin og Kreml.
– Det er Kreml, den russiske eliten, ledet av Putin, som må ta avgjørelsen om at nå er tiden inne for å avslutte dette og trekke seg ut. Og etter nesten to år med krig har vi sett at den eneste plausible måten å overtale dem på, er på slagmarken, sier diplomaten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
(Artikkelen fortsetter under bildet).
En ukrainsk soldat sørger over sine tapte medsoldater. Foto: Sergej Supinskyj / AFP / NTB
Russland må overtales på slagmarken
For å få til dette legger blant annet Ukraina ned en enorm diplomatisk innsats for å engasjere verden. Hele verden, ikke bare Europa og Nord-Amerika, sier Holovtsjenko.
Han beskriver det som å få med verden på samme side av historien.
– Vi er klare for fred, men denne freden bør være omfattende, rettferdig og langvarig, den bør være basert på vår territoriale integritet, ikke hvilken som helst form for fred – det vil vi ikke gå med på.
Holovtsjenko sier at med mindre det skjer vil de fortsette å kjempe til de presser de russiske okkupasjonsstyrkene ut av Ukraina.
– Vi må altså være sterke nok militært til å overtale Kreml om at de bør gi opp, eller vi kan fortsette helt til vi kaster dem ut, legger han til.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Russlands president Vladimir Putin og resten av den russiske eliten må overtales til å trekke seg ut av Ukraina, mener Ihor Holovtjsenko. Foto: Grigoryj Sysoev / Sputnik / Kreml / AP / NTB
I tillegg til å jobbe med internasjonale relasjoner, jobber også Ukraina med å opprettholde og utvide industrien sin.
Artikkelen fortsetter under annonsenI slutten av september arrangerte Ukraina et internasjonalt forum for forsvarsindustri i Kyiv hvor de inviterte hundrevis av internasjonale selskaper for at de med egne øyne kan se hva som skjer, og for å etablere partnerskap for felles produksjoner, vedlikehold og ny teknologi.
Dette for å selv stå for mye av egen industriproduksjon, forteller Holovtsjenko.
Ukraina har forberedt seg på en ny, vanskelig vinter
Fjorårets vinter var hard i Ukraina. Flere russiske angrep slo ut strømnettet i flere ukrainske byer.
Artikkelen fortsetter under annonsenHverdagslige ting som å holde varmen, lage mat og kommunisere ble plutselig vanskelig.
– Har Ukraina en plan denne vinteren for at fjorårets vinter ikke skal gjenta seg?
– Det vil nok skje igjen, sier Holovtsjenko.
– Vi ser at Russland produserer og lager dusinvis av missiler hver måned, legger han til.
I tillegg til missiler tror Ukraina at Russland i år vil sende flere droner i år enn de gjorde i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen diplomaten sier at Ukraina og det ukrainske folket likevel er mye mer forberedt før denne vinteren.
– Vi har lagt ned mye innsats for å fysisk beskytte de kritiske knutepunktene i energinettet, og spart opp og lagret reservedeler. Vårt luftforsvarssystem er nå også bedre enn i fjor på grunn av den militære støtten fra våre partnere, men det vil selvfølgelig fortsatt være utfordrende.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Slik så et av Ukrainas energianleggene til Ukraina ut 19. desember i fjor etter et russisk droneangrep. Foto: Felipe Dana / AP / NTB
Men nå er de altså klare, sier han. De vet mer hva de kan forvente, og den psykiske utfordringen vil nok ikke bli like stor som i fjor.
Små og medium bedrifter har også fått sine egne dieselaggregater, og mange, men ikke alle, samfunnskritiske institusjoner som sykehus, skoler og barnehager har sine egne aggregater, forteller Holovtsjenko.
– Nesten alle ukrainske familier har nå refleksbånd som kan sees i mørket. Jeg ble forresten overrasket over å se at dere har dem her i Norge også. Årsakene til det er svært forskjellige, men løsningen er den samme.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
For når det er strømbrudd i en by med fire millioner mennesker, trenger man refleks sånn at man kan bli sett av bilister. Om enn ikke like mange innbyggere og under samme forhold, er det noe nordmenn også kjenner til.
Norge har ikke flyttet oppmerksomheten
Det er ingen tvil om at militære donasjoner fra Vesten har spilt en stor rolle for ukrainerne når de har forsvart seg mot russernes invasjon så langt.
Her har også Norge bidratt stort med både militært utstyr, opplæring og penger. Det er noe som naturlig nok ikke har gått upåaktet hen hos Holovtsjenko. Men den største bidragsyteren har vært supermakten USA.
Etter at krigen mellom Israel og Hamas ble en realitet dukket det imidlertid opp spørsmål om den vestlige støtten ville avta. I alle fall mye av den amerikanske støtten. USAs president Joe Biden sto foran Kongressen og ba om mer penger til å støtte både Ukraina og Israel. Dette mente professor ved forsvarets høgskole, Tormod Heier, var et dårlig tegn, sett med Ukrainas øyne.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Er du bekymret for at den økonomiske og militære støtten til Ukraina vil avta som følge av krigen mellom Israel og Hamas? Da særlig støtten fra USA?
– Jeg er ikke i en posisjon hvor jeg kan kommentere det som foregår i Washington. Det vil mine kollegaer der være bedre rustet på å svare på, sier diplomaten.
– Jeg kan heller svare for Norge. De menneskene og avdelingene jeg har kontakt med, har ikke flyttet oppmerksomheten eller energien mot Midtøsten. Dette er mennesker som jobber med å bedre relasjonene mellom Norge og Ukraina, og som daglig hjelper oss for å vinne krigen. Deres funksjoner har ikke endret seg – de fortsetter å jobbe, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenSå ja, i media og i høytstående politikk får Midtøsten mer oppmerksomhet enn Ukraina akkurat nå, mener Holovtsjnko, men sier at når det kommer til byråkratiet og til de som tar avgjørelser, har ikke oppmerksomheten forsvunnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Roser Norge og nordmenn
Holovtsjenko opplever også støtte i det norske folket. Noe han har lyst til å takke for.
– Jeg vil gjerne takke alle sammen. I min kontakt med tjenestemenn, eksperter, ikke-statlige organisasjoner og vanlige folk har jeg følt mye empati og støtte, forteller han.
Holovtsjenko sier han og Ukraina også er veldig takknemlige for hvordan Norge har tatt i mot ukrainske flyktninger. Og det er veldig mange med tanke på at vi er et land med fem millioner mennesker.
– Når jeg ser tall som 60-70.000 ukrainere som allerede er her, er det snakk om mer enn én prosent av befolkningen. Vi er helt klar over utfordringene relatert til dette. Både når det gjelder boliger og kollektivtransport.
Holovtsjenko roser den norske regjeringens klare rammeverk for flyktninger og mener det er et godt utviklet immigransjonsprogram her til lands. Dette gjør at flyktningene som kommer hit raskt kan lære seg norsk og komme seg på arbeidsmarkedet for å så bidra til norsk økonomi.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men selvfølgelig er mange av flyktningene som har kommet enten eldre, skadde eller barn og de trenger mye støtte de første månedene, og støtten disse får setter vi veldig stor pris på.
– Det er selvfølgelig ikke enkelt når man får et sånt ekstra press på samfunnet som en flyktningbølge kan gi, men det er mye lettere for ukrainere i Norge enn i mange andre land. Det er nok en av grunnene til at strømmen av ukrainere som kommer til Norge fortsetter, tror diplomaten.
Den andre grunnen til tror han er at vinteren er på vei, og de mange russiske angrepene som fortsatt truer mange ukrainere i månedene som kommer.
