Full krangel i FHI om snus-studier

I starten av september kunne både de som elsker, hater og ikke bryr seg noe særlig om snus, lese store medieoppslag om at det er en «klar sammenheng mellom snus og kreft i spiserør og bukspyttkjertel».

1. september publiserte Folkehelseinstituttet (FHI) en artikkel der de konkluderte med at risikoen for kreft i spiserøret er over tre ganger så høy, og risikoen for bukspyttkjertelkreft er dobbelt så høy, hos folk som snuser jevnlig. Forskningen ble presentert av Kreftregisteret, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og FHI.

Folk som bruker snus for å slutte med røyk, mislykkes oftere

LES SAKEN

FHI-forsker slår tilbake

Det skal allerede på publiseringstidspunktet ha vært stor uenighet i FHI om resultatene i studien, og en kilde som ikke ville gjengis med navn, skal ha sagt at det var behov for en intern oppvask i FHI, slik at denne type konklusjoner ikke ble presentert igjen, skriver TV 2.

Seniorforsker ved FHI, Karl Erik Lund, som har forsket på tobakk i 37 år, slår hardt tilbake mot påstandene i studien.

Ifølge Lund bygger den omtalte studien på tall fra en studie av svenske bygningsarbeidere fra 1979 til 1993.

– For det første er det veldig få studier. De studiene som finnes, er gjort på snustyper av gammelt merke, altså tilbake på 70-tallet. Da brukte man en helt annen type snus, som er mye mer giftig enn den på dagens marked. Så er det én stor studie, kalt Bygningsarbeiderstudien fra Sverige, som avviker fra resten av studiene, men den er så stor at den veier tungt når den oppsummeres. Men i den studien skiller ikke forskerne mellom snus og skråtobakk/tyggetobakk. Dermed er ikke resultatene til å stole på, sier Lund til Avisa Nordland.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Andelen unge som snuser, har økt voldsomt de siste tiårene. Foto: NTB

Sverige senker snusprisen

LES SAKEN

Svarer på kritikken

Bendik Brinchmann, som har sitt hovedvirke i Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), har bakgrunn som lege og har også en delstilling i FHI. Det er han som er ansvarlig for rapporten som konkluderer med sammenheng mellom snusbruk og kreft.

Til Lunds kritikk svarer Bendik Brinchmann:

– Noe av kritikken har gått på gamle tall. Men noen av studiene vi har sett på er publisert de fem-seks siste årene. Og dette er de beste tallene vi har tilgjengelig på området. Når man skal studere kreft, vil det alltid være relativt gamle tall, siden det oftest tar 10-30 år å utvikle kreft, sier Brinchmann til TV 2.

FHI: Snus øker sjansen for å kutte ut røyken

LES SAKEN

Ikke kontrollert for alkoholbruk

Lund på sin side peker på at kreftforekomstene i studien av bygningsarbeiderne på den tiden også kunne skyldes andre forhold.

Ifølge Lund er ikke studien kontrollert for alkoholbruk på en god måte, så dersom snuserne som er overvåket i studien har drukket mye alkohol, kan det være alkoholen som har forårsaket risikoøkningen.

– Etter min mening ble det trukket altfor bastante konklusjoner. Det må vi være på vakt for. I virkeligheten er det også veldig små tall og det er snakk om veldig få personer. Så jeg liker ikke helt hvordan det blir vinklet, verken fra forfatterne eller av mediene, som slukte det rått, sier Lund.

E-sigaretter danker ut snus som hjelpemiddel

LES SAKEN