Jorden har bremset farten i 50 år – nå tror forskere at de vet hvorfor

Jordens rotasjon har avtatt de siste årene. Illustrasjonsfoto.
Jordens rotasjon har avtatt de siste årene. Illustrasjonsfoto. Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere er forbløffet over hvorfor dagen ser ut til å bli lengre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jorden har begynt å spinne i en langsommere hastighet, noe som gjør dagene lengre. Forskere sliter med å forstå hvorfor.

Generelt er det et par prosesser å peke på som har forlenget jordens dag fra dens omtrent 86.400 sekunders lengde.

– Over millioner av år har planetens rotasjon blitt bremset ned på grunn av friksjon forårsaket av månen.

– Hvert 100. år legges det til rundt 2,3 millisekunder til lengden på en dag – for milliarder av år siden varte en dag på jorden bare i 19 timer.

Roterer saktere

Nå er imidlertid jordens synkende rotasjonshastighet et udiskutabelt faktum.

«Det er funnet at rotasjonshastigheten avviker fra ensartethet, slik at endringen i lengden på den gjennomsnittlige soldagen (lod) øker med en gjennomsnittlig hastighet på +1,8 ms per århundre. Dette er betydelig mindre enn hastigheten som er forutsagt på grunnlag av tidevannsfriksjon, som er +2,3 ms per århundre», skrev forskene ved The Royal Society i en rapprt fra 2016, gjengitt av Independent.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Verdens korteste dag

Jorden nådde sin korteste dag siden oppfinnelsen av atomuret den 29. juni 2022, men den generelle trenden er at dagene blir lengre – uten noen forklaring lett tilgjengelig.

Det er noen teorier: Værsystemer som smelter iskappene kan ha en effekt på lang sikt, ettersom planeten i lavere høyder krymper innover. Disse har imidlertid gått ned i jevn hastighet, så det passer kanskje ikke til en så plutselig endring.

Det er mulig at svingninger i planetens rotasjonshastighet kjent som «Chandler-svingningen» – hvor små, uregelmessige bevegelser av jordens geografiske poler over jordklodens overflate – kan forårsake et sammenstøt.

Til slutt kan prosesser i jordens indre eller ytre lag, hav, tidevann eller til og med klima forårsake det.

Store jordskjelv kan også endre lengden på en dag, men denne effekten er vanligvis minimal.