Frigjøringsdagen 8. mai:Krigens siste timer: Josef Terboven gikk inn i historien med et smell

Reichskommissar Norwegen Josef Terboven (innfelt) valgte en dramatisk ende da han gikk inn i en bunker tilknyttet Skaugum sammen med liket av SS-sjef Wilhelm Rediess og sprengte dem begge i luften.
Reichskommissar Norwegen Josef Terboven (innfelt) valgte en dramatisk ende da han gikk inn i en bunker tilknyttet Skaugum sammen med liket av SS-sjef Wilhelm Rediess og sprengte dem begge i luften. Foto: NTB/Montasje
Artikkelen fortsetter under annonsen

I gatene feirer krigstrøtte nordmenn at friheten har kommet 8. mai 1945. I en bunkers ved kronprinsboligen på Skaugum sitter derimot mannen som har styrt landet med jernhånd i fem år. Han sitter på femti kilo dynamitt og tenner lunta. Josef Terboven går ut av krigen med et smell.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle visste hvilken vei krigen gikk i aprildagene 1945, men usikkerheten var stor for hvordan de siste dagene ville bli. Sovjetiske styrker hadde allerede frigjort Finnmark og tyske soldater i Finland hadde blitt evakuert til Norge. I Tyskland fryktet man «bolsjevikene» mer enn amerikanerne og ingen visste hvor brutale de siste dagene av krigen i Europa ville bli før freden kom.

30. april: Hitler innser nederlaget og velger døden

30. april 1945: De tyske byene Hamburg og Nürnberg havner under britisk og amerikansk kontroll. Mussolini har blitt regelrett lynsjet i Italia mens de sovjetiske og amerikanske styrkene hamrer løs på Berlin fra hver sin side og nazistenes diktator innser nederlaget. Adolf Hitler tar med seg sin nygifte kone Eva Braun i døden i førerbunkeren i Berlin.

I sitt politiske testamentet utestenger han Herman Göring og Heinrich Himler fra partiet og beordrer dem arrestert for høyforræderi, mens storadmiral Karl Dönitz skal bli president og Joseph Goebbels rikskansler. Goebbels velger å ta sitt eget liv dagen etter, og dermed hviler Tysklands skjebne på Dönitz.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Admiral Dönitz annonserer Hitlers død over tysk radio kvelden 1. mai. Beskjeden blir raskt fanget opp av BBCs lyttetjeneste og spres verden over.

2. mai: Slaget om Berlin er over

Sovjetiske soldater heiser det karakteristiske røde sovjetiske flagget på den tyske riksdagen i Berlin. 2. mai kapitulerte den tyske hovedstaden og dette bildet ble ikonisk. Foto: Yevgeny Khaldei / AP
Sovjetiske soldater heiser det karakteristiske røde sovjetiske flagget på den tyske riksdagen i Berlin. 2. mai kapitulerte den tyske hovedstaden og dette bildet ble ikonisk. Foto: Yevgeny Khaldei / AP

Slaget om Berlin tar slutt 2. mai, etter at franske frontkjempere forsvarte førerbunkeren gjennom hele 1. mai for å hindre sovjetisk seier på den symbolske arbeidernes dag. Samme dag legger nærmere en million tyske soldater ned våpnene i Italia og Østerrike.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dönitz oppretter Flensburgregjeringen 1. mai og i regjeringens korte levetid er målet å forhandle frem en fredsavtale, fortrinnsvis med de allierte styrkene. Et ønske som ble avvist av USAs kommende president, daværende general Eisenhower. Han truet med å avbryte alle forhandlinger om ikke tyskerne ha sin uforbeholdne kapitulasjon til alle allierte på alle fronter. Han truet også med at amerikanere ville stenge grensene for tyske soldater, slik at de ville bli tvunget til å overgi seg til de fryktede sovjetiske styrkene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

3. mai: Terboven vil fortsette kampen i Norge

3. mai reiser rikskommissær Josef Terboven og Whrmacht-sjef Franz Böhme ned til Flensburg og argumenterte for at kampene fortsatt kunne fortsette i Norge. For Dönitz var det derimot kun ett mål, å få en slutt på krigen og redde så mange tyske soldater som mulig fra sovjetisk fangenskap. Derfor forsøkte han å hale ut kapitulasjonen og ønsket å bruke de over 300.000 tyske soldatene stasjonert i Norge som pant for å vinne tid overfor de allierte.

Selv om skriften på veggen hadde vært klar for nazi-Tyskland i flere måneder, var Terboven krystallklar på at Norge måtte forsvares til siste mann.

Wehrmacht-genearal Alfred Jodl signerer Tysklands betingelsesløse kapitulasjon på vegne av Dönitz i franske Reimes 7. mai 1945. Han ble senere dømt til døden under Nürnbergprosessen og ble hengt 16. oktober 1946. Foto: AP
Wehrmacht-genearal Alfred Jodl signerer Tysklands betingelsesløse kapitulasjon på vegne av Dönitz i franske Reimes 7. mai 1945. Han ble senere dømt til døden under Nürnbergprosessen og ble hengt 16. oktober 1946. Foto: AP

I februar 1945 ga han et lengre intervju til en svensk korrespondent:

«Spørsmålet om hva tyskerne i Norge skulle gjøre dersom Tysklands forsvar på kontinentet brøt sammen, fant Terboven nesten kuriøs. Han deklarerte nemlig, at Tyskland skal, vil og må vinne krigen, ellers blir livet uholdbart for enhver tysker.» sto det i intervjuet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

5. mai sendte Wehrmacht-sjef Böhme ut en hemmelig ordre til tyske tropper i Norge om at; «Storadmiralen ser det som sin viktigste oppgave å redde så mange tyskere og så meget tysk område som mulig fra bolsjevikisk kaos. Alle andre tiltak må underordnes dette forsett».

Dagen før, hadde tyske soldater i Nordvest-Tyskland, Nederland og Danmark lagt ned våpnene.

Les også: Vidkun Quislings siste timer

7. mai: Terboven avsettes og Norge får fredsbudskapet

7. mai fikk Terboven beskjed fra Flensburg om at han var avsatt som rikskommissær, etter interne klager. Samme kveld innkaller han Regierungspresident Hans Reinhard Koch til Skaugum med beskjeden om at Wehrmacht skulle overta og at den beskjeden skulle Koch gi videre til Böhme.

Knut Hamsun og hans sønn Tore på besøk hos rikskommissær Josef Terboven på Skaugum i 1941. Foto: NTB / NTB
Knut Hamsun og hans sønn Tore på besøk hos rikskommissær Josef Terboven på Skaugum i 1941. Foto: NTB / NTB

Samme dag får de norske krigsfangene på Grini beskjed om at Norge er fritt. Det bryter ut spontan jubel blant de 5000 fangene. De må riktignok overnatte en siste natt på cellene før de får ta del i feiringen med resten av landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klokken 21.10 får Böhme kapitulasjonsordren fra Flensburg. Den skal gjelde fra midnatt natt til 9. mai.

Senere samme natt tar SS-sjef Wilhelm Rediess sitt eget liv i sitt soverom på Skaugum. Da Terboven oppdaget selvmordet neste morgen utbrøt han «Det var for tidlig, han er kommet meg i forkjøpet». De to hadde ifølge personalet, en pakt om å gå i døden sammen. Selvdrapet ble holdt hemmelig og den siste dagen av tysk okkupasjon ble på Skaugum brukt til å brenne dokumenter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Kronprins Olav får en varm velkomst da han kommer tilbake til Norge 13. mai 1945. Han ble møtt av store folkemengder på Rådhusplassen ved ankomsten. I forsetet sitter Max Manus som bevæpnet livvakt . NTB arkivfoto
Kronprins Olav får en varm velkomst da han kommer tilbake til Norge 13. mai 1945. Han ble møtt av store folkemengder på Rådhusplassen ved ankomsten. I forsetet sitter Max Manus som bevæpnet livvakt . NTB arkivfoto

8. mai: Fred i Norge, men et siste smell på Skaugum

Klokken 23:10 8. mai 1945, etter å ha tatt farvel med personalet, og sørget for et vakthold på fire menn rundt bygningen, gikk Terboven uniformert ned i bunkersen der liket til Rediess lå, sammen med drøye 50 kilo dynamitt og tente på den drøye fem meter lange lunten. 20 minutter senere kom eksplosjonen.

Ifølge Milorg-folkene som kom til Skaugum 9. mai ble det funnet et tomt lommelerke og noen sovepiller i boligen. Milorg hadde forsøkt å innta boligen allerede 8. mai, men ble stoppet av vaktene ved porten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Josef Terboven var ingen stor mann fysisk sett. Han var 170 cm høy, spinkelt bygget og veide 62,5 kilo. Han hadde en rank holdning, men trakk på det høyre benet, som var litt kortere efter en flyulykke som hadde gitt ham flere brudd. Venstre arm var også skadet. Albueleddet var stivt og litt krumt, noe som gjorde at hans skredder måtte sy et ekstra snitt for å få jakken til å passe. Han brukte briller. Hjerte og lunger var i orden, men han led av kroniske mavekatarr, og tennene hans var gule av tobakk. Tennene var i meget dårlig forfatning eller også – de som var igjen av dem.»

Grunnet disse beskrivelsene fra politirapporten, kunne man med sikkerhet slå fast at det faktisk var Terboven som hadde sprengt seg i luften, og at det ikke var en dekkoperasjon. Både Kriminalpoliti, rettsmedisiner, røntgenolog og en tannlege bidro i dette arbeidet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Hans tyske tannlege i Oslo fortalte at Reichskommissar ikke hadde vært til behandling på fire år, fordi han var redd for tannleger», heter det i historiker Berit Nøklebys biografi om Terboven fra 1992.

9. mai: Moskva får Tysklands kapitulasjon

Omtrent samtidig som eksplosjonen gikk av i Skaugum kapitulerte også tyske soldater overfor Sovjetunionens representanter ved Karlshorst i Berlin, etter krav fra Josef Stalin. Siden det som følge av tidssonene da allerede var 9. mai i Moskva, feires seiersdagen den datoen i Russland.

De aller siste tyske soldatene som overga seg til allierte styrker, var en gruppe som var stasjonert på en værstasjon på Svalbard. De hadde mistet radiokontakt med omverdenen og kunne overgi seg først 4. september 1945 til en gruppe norske selfangere som kom opp til stasjonen. Dette skjedde to dager etter at også Japan hadde kapitulert og andre verdenskrig offisielt var over.

Overgivelsen gikk riktig så fredelig for seg over en kopp kaffe med tysk snaps inne på værstasjonen.

Kilder: Wikipedia, Store Norske Leksikon, «Josef Terboven: Hitlers mann i Norge», «Krigens dagbok: Norge 1940-1945», «War North of 80»,