Har ikke gitt opp Torgersen-saken

Advokat Cato Schøitz har sammen med advokat Pål W. Lorentzen og tidligere førstelagsmann i Borgarting lagmannsrett, Nils Erik Lie, i flere år jobbet med å få straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen gjenopptatt. Den 27. juni 2017 – to år etter Torgersens død – sendte de inn den sjette gjenopptakelsesbegjæringen til Gjenopptakelseskommisjonen, men kommisjonen besluttet å ikke ta begjæringen til følge.

Det ble klart 17. juni i år.

Alltid hevdet sin uskyld

Torgersen ble i 1958 dømt for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Skippergata 6B i Oslo 7. desember året før. Torgersen var da 23 år gammel og ble dømt til livsvarig fengsel og 10 års sikring for drapet.

Oslomannen sonet til slutt 16 og et halvt år av straffen, og ble løslatt 29. januar i 1974.

Torgersen har hele tiden hevdet sin uskyld, og har fått flere støttespillere på veien mot frifinnelse. Blant annet tok forfatter Jens Bjørneboe Torgersen i forsvar, og satte i 1973 opp det dokumentariske skuespillet «Tilfellet Torgersen» som argumenterer for at Torgersen er uskyldig.

Selv om Torgersen av døde av kreft i 2015, pågår kampen for å renvaske ham fortsatt.

Sender søksmål

Helt siden 2014 har den profilerte advokaten Cato Schøitz jobbet med saken. Da kommisjonens avgjørelse ble klar i juni sa han til nettstedet rett24 at han var skuffet over resultatet.

– Jeg mente vilkårene var til stede, og hadde dagens bevissituasjon vært bevissituasjonen i 1958, så ville han blitt frifunnet. Men det er ikke kravet for gjenåpning, terskelen ligger høyere, sa han den gangen.

Siden den gang har Schøitz sammen med Nils Erik Lie gjennomgått kommisjonens avgjørelse for å vurdere om det finnes grunnlag for å gå til søksmål for å få kjent vedtaket ugyldig på grunnlag av saksbehandlingsfeil.

Det mener de de har funnet grunnlag for, derfor varsler Schøitz nå søksmål i januar.

– Jeg og Nils Erik Lie vil på vegne av arvingene til Fredrik Fasting Torgersen prøve gyldigheten av kommisjonens avgjørelse, sier Schøitz til ABC Nyheter.

Søksmålet vil altså bli oversendt tingretten på nyåret, og Schøitz forventer å få svar i slutten av 2022.

Forsøkt voldtatt og påtent

Da Rigmor Johnsen ble funnet drept i Skippergata for 64 år siden, var det fordi brannvesenet rykket ut til en ulmebrann.

I et kjellerrom under de ulmende restene av en sofa, noen planker og et juletre, ble hun funnet med hodet oppå sin egen kåpe og en 5,5 cm lang flenge i bakhodet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Senere undersøkelser vista at Johnsen hadde blitt forsøkt voldtatt før hun hadde blitt kvalt og forsøkt brent opp.

I det venstre brystet fant rettsmedisinerne et kraftig bitemerke som hadde gått gjennom huden. Et bevis som har vært sentralt i forsøkene på å gjenoppta saken.

Sykkeltyv

Klokken 00.58 samme kveld ble 23 år gamle Fredrik Fasting Torgersen anholdt av politiet like ved Østbanestasjonen i Oslo. Han var da mistenkt for sykkeltyveri, men sykkelen Torgersen hadde med seg hadde han lånt av nevøen.

Likevel prøvde Torgersen å flykte fra politiet både før og etter pågripelsen.

På det tidspunktet var Torgersen en kjent mann for politiet. Han hadde flere tidligere dommer bak seg, blant annet for vold mot politiet, legemsfornærmelse, tyveri og voldtektsforsøk.

To måneder før drapet på Rigmor Johnsen slapp Torgersen ut på prøve etter å ha sonet to år i fengsel.

Etter at politiet arresterte Torgersen, mistenkt for sykkeltyveri, ble han tatt med inn på politistasjonen. Senere samme natt ble han også mistenkt for drapet Johnsen.

Dro hjem for å hente fyrstikker, og returnerte til åstedet

Under rettssaken mot Torgersen hevdet aktoratet at han hadde fulgt etter Johnsen hjem og overfalt henne omtrent klokken 23.30 i trappeoppgangen i Skippergata 6B.

Aktoratet mente Torgersen hadde dunket hodet hennes i trappen, kvalt henne og forsøkt å voldta henne.

Kvelningen skal ifølge aktoratet ha ført til at tarminnholdet til Johnsen hadde blitt tømt, da det var funnet avføring på henne og åstedet. Dette var viktig for aktoratet da det også var funnet avføringslignende fragmenter på Torgersen da han ble arrestert drapsnatta.

Etter å ha drept Johnsen i trappeoppgangen mente aktoratet at Torgersen dro Johnsen ned i kjelleren, dekket over henne med det han fant i nærheten, og planla å tenne på liket for å skjule forbrytelsen, men oppdaget at han manglet fyrstikker.

Aktoratets teori baserte seg på en vitneforklaring hvor Torgersens nabo hevdet hun så ham sette seg inn i en taxi ved Youngstorget, etter at drapet skal ha funnet sted ifølge rettsmedisinerne.

Aktoratet mente derfor at Torgersen tok en taxi hjem til Lille Tøyen, cirka tre og en halv kilometer fra åstedet, etter å ha gjemt liket av Johnsen i kjelleren. Hjemme hentet han fyrstikker og syklet tilbake til åstedet igjen på nevøens sykkel for å tenne på, for så å bli arrestert for antatt sykkeltyveri ved Østbanestasjonen.

De tre bevisene

Det var særlig tre tekniske bevis påtalemyndighetene mente knyttet Torgersen til drapet: bittet på Johnsens venstre bryst, barnålene på Torgersens dress og de avføringslignende fragmentene.

I retten var tannbittbeviset trolig det beviset som veide tyngst. Bittet ble sammenlignet med Torgersens tenner, og to sakkyndige hevdet i retten at disse merkene med 100 prosent sikkerhet var avsatt av Torgersen.

Det såkalte barnålbeviset handlet om at det ble funnet fem barnåler i Torgersens dress. I retten ble det så sagt at disse barnålene var lik barnålene på treet som var forsøkt påtent sammen med liket av Johnsen. Eksperter mente barnålene var unike, og en sa til og med at han aldri hadde sett lignende nåler før.

Det siste beviset mot Torgersen var funnet av en materie som påtalemyndighetene mente var avføring fra den avdøde. Fragmentene ble funnet både på dressen og skoene til Torgersen. Fragmenter tatt fra Torgersens sko ble så testet og fastslått som avføring.

Nye sakkyndige

I forbindelse med arbeidet med gjenopptakelsbegjæringen har Torgersens advokater prøvd disse bevisenes gyldighet ved å blant annet engasjere nye sakkyndige.

Dette har gitt resultater i at tannbittbeviset i dag er fullstendig tilbakebevist. Det medgir også påtalemyndighetene. Nå brukes beviset i stedet av Torgersens støttespillere for å utelukke Torgersen som drapsmann. I begjæringene sendt til gjenopptakelse hevder flere sakkyndige nettopp dette.

Nålene fra kjelleren Johnsen ble funnet eksisterer fremdeles, og er ifølge de som tror på Torgersens uskyld helt alminnelige grannåler.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Torgersen skal også ha forklart at dressens forrige eier hadde hatt den på seg en natt han overnattet i skogen da han var på rømmen fra politiet. Politiet snakket derimot aldri med denne personen for å få bekreftet eller avkreftet historien.

I begjæringen sendt til gjenopptakelseskommisjonen blir det også lagt vekt på at avføringen funnet på Torgersens sko like gjerne kunne ha stammet fra et dyr som fra et menneske.

Videre i begjæringen viser de til analyser av de sakkyndiges arbeid med avføringsbeviset som viser at undersøkelsene fra 1957/58 ikke tilfredsstiller de kravene man stiller til bevishåndtering i en alvorlig straffesak.

Denne analysen har ført til at den rettsmedisinske kommisjon i ettertid også har underkjent verdien av dette beviset.

– Fortsatt stor sannsynlighet for at det er Torgersen

Kommisjonen mener derimot at det fortsatt er stor sannsynlighet for at Torgersen er gjerningspersonen basert på både barnål- og avføringsbeviset.

I avgjørelsen på nesten 300 sider fra i sommer fremhever blant annet kommisjonen fragmentene av avføring som ble funnet på Torgersen, og mener det er påfallende, spesielt siden de hadde likhetstrekk med avføringen funnet på Johnsen og på åstedet.

I tillegg skriver kommisjonen i avgjørelsen sin at funnet av barnålene i dressen til Torgersen med klar sannsynlighetsovervekt fortsatt utpeker Torgersen som gjerningsperson.