Dette kan utløse ny coronabølge i Norge: – Vi er på vakt

– De som velger å ikke vaksinere seg, må selv vurdere hvor stor risiko de vil ta. Viruset vil alltid være her, så i lengden vil det nok kreve en del å unngå viruset. Da er spørsmålet om de ønsker å møte viruset helt ubeskyttet eller om de vil ha en eller to doser innabords først, sier overlege og professor Preben Aavitsland ved FHI. Foto: Berit Roald / NTB
– De som velger å ikke vaksinere seg, må selv vurdere hvor stor risiko de vil ta. Viruset vil alltid være her, så i lengden vil det nok kreve en del å unngå viruset. Da er spørsmålet om de ønsker å møte viruset helt ubeskyttet eller om de vil ha en eller to doser innabords først, sier overlege og professor Preben Aavitsland ved FHI. Foto: Berit Roald / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Smitten øker faretruende i Norge. FHI tror det er stor sannsynlighet for en ny, kraftig smittebølge de neste månedene. Uvaksinerte lever farlig og tar stor risiko, advarer FHI-professor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om 4,2 millioner nordmenn nå er vaksinerte med én dose, og vel 3,7 millioner er fullvaksinerte, ber FHI nordmenn forberede seg på nok en smitteboom, som igjen kan utløse behov for nye restriksjoner.

– Vi er på vakt overfor en eventuell vinterbølge, sier overlege og professor Preben Aavitsland ved FHI.

To faktorer blir avgjørende

Han peker på to hovedgrunner til at Norge igjen kan stå overfor en ny bølge av aggressiv virusspredning allerede de neste månedene. Flere andre land opplever nå økt smitte, og det kan være et tidsspørsmål før Norge opplever det samme.

– Det er særlig to faktorer som kan bidra til dette, nemlig eventuelle mutasjoner som gir viruset større spredningsevne, og den bedre spredningsevnen viruset får om vinteren, sier Aavitsland.

Det siste døgnet er det registrert 748 nye coronasmittede i Norge. Det er 392 flere enn samme dag i forrige uke. I løpet av de siste syv dagene er det i snitt registrert 503 coronasmittede per dag. Tilsvarende snitt for sju dager siden lå på 399.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Munnbind, avstandstegn og antibac er fjernet

Dermed er det på det rene at smittetrenden er oppadgående i Norge.

– Viruset klarer seg bedre i spyttdråper utenfor kroppen i kaldt og tørt vær, sier overlege og professor Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
– Viruset klarer seg bedre i spyttdråper utenfor kroppen i kaldt og tørt vær, sier overlege og professor Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Etter gjenåpningen av Norge 25. september har en rekke restriksjoner, påbud og anbefalinger blitt fjernet. Nå ser du nesten aldri noen bruke munnbind. Butikker, spisesteder og kollektive transportmidler har fjernet markeringer om avstand. Flere har også fjernet antibacen. Nordmenn møtes stadig oftere og i større grupper, både privat, på jobb og i det offentlige rom.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vaksinasjonsgraden har stanset noe opp og ligger nå på henholdsvis 78 for førstegangsvaksinerte og 69 prosent for fullvaksinerte. Men selv vaksinerte løper en risiko for å bli syke. I uke 41 var om lag halvparten av alle coronainnlagte vaksinerte, ifølge ukesrapporten fra Folkehelseinstituttet.

– Vi er mer mottakelige for virus

Nå står de kalde vintermånedene for tur. Det betyr mindre ferdsel utendørs og bedre vilkår for viruset å spre seg der folk samles på ulike innendørs arenaer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det skyldes at viruset klarer seg bedre i spyttdråper utenfor kroppen i kaldt og tørt vær, at våre slimhinner blir tørrere i kaldt og tørt vær og dermed er mer mottakelige for virus, samt at vi oppholder oss mer innendørs om vinteren, påpeker Preben Aavitsland.

Han mener nordmenn til en viss grad selv kan påvirke om de blir syke eller ikke.

– En eventuell vinterbølge kan vi motvirke ved å opprettholde god hygiene, sørge for å isolere oss hjemme når vi er syke og teste oss samt selvfølgelig vaksinere oss, lyder den enkle oppfordringen fra FHI-overlegen.

– Vi anser ikke at dette er en hastesak

FHI anbefaler nå én million nordmenn, som er minst 65 år gamle, om å ta en ekstra oppfriskningsdose minst seks måneder etter dose to.

– Viruset klarer seg bedre i spyttdråper utenfor kroppen i kaldt og tørt vær. Våre slimhinner blir tørrere i kaldt og tørt vær og dermed er mer mottakelige for virus, samt at vi oppholder oss mer innendørs om vinteren, sier FHI-professor Preben Aavitsland.
– Viruset klarer seg bedre i spyttdråper utenfor kroppen i kaldt og tørt vær. Våre slimhinner blir tørrere i kaldt og tørt vær og dermed er mer mottakelige for virus, samt at vi oppholder oss mer innendørs om vinteren, sier FHI-professor Preben Aavitsland.

– Mesteparten av denne vaksinasjonen vil skje i november og desember. Vi anser ikke at dette er en hastesak, sier Preben Aavitsland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De som ennå ikke har vaksinert seg vil nå kunne være dårligere beskyttet i og med at det ikke lenger er restriksjoner i samfunnet innen for eksempel kollektiv transport, butikker, konsertsaler, sportsarenaer og lignende. Dermed risikerer de teoretisk sett å lettere bli eksponert for smitte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Coronaviruset har kommet for å bli, mener forsker

– I lengden vil det nok kreve en del å unngå viruset

– I hvilken grad har gjenåpningen av Norge lagt økt press på dem som ennå ikke har vaksinert seg, bør disse fortsatt beskytte seg, bruke munnbind og holde avstand?

– De som velger å ikke vaksinere seg, må selv vurdere hvor stor risiko de vil ta. Viruset vil alltid være her, så i lengden vil det nok kreve en del å unngå viruset. Da er spørsmålet om de ønsker å møte viruset helt ubeskyttet eller om de vil ha en eller to doser innabords først, svarer FHI-overlegen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Var gjenåpningen også tenkt som et verktøy for å legge press på uvaksinerte til å ta vaksinen?

– Nei, gjenåpningen kom fordi det ikke lenger vært nødvendig med så strenge restriksjoner for å hindre at epidemien ga stor sykdomsbyrde, forklarer Preben Aavitsland.

– Ikke meningen å finne syndebukker her

Tromsø har den siste tiden opplevd en kraftig smitteøkning. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB
Tromsø har den siste tiden opplevd en kraftig smitteøkning. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

Smittevernoverlege Trond Brattland i Tromsø mener smitteøkningen i byen den siste tiden kan være et varsku om hva resten av Norge har i vente utover vinteren.

– Nå ser vi effekten av at vinteren er kommet og flere trekker innendørs. Vaksinen er frivillig. Og det er ikke meningen å finne syndebukker her. Men om vi klarer å nå denne gruppen og øke vaksineringen, får vi også ned R-tallet , sier Brattland til Nordlys.

Smittetallet, eller R-tallet, sier hvor mange en smittet person smitter videre. Fra 25. september 2021 har det gjennomsnittlige R-tallet vært på 0,9, ifølge FHI.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette sprer smitten

Storbritannia herjes nå på nytt av en massiv smittebølge. Forsker innen klinisk mikrobiologi ved Lunds universitet i Sverige, Farshid Jalalvand, mener AstraZeneca-vaksinen er hovedårsaken til den nye, alvorlige smittebølgen.

– Ettersom Storbritannia har investert tungt i AstraZeneca-vaksinen, har beskyttelsen mot symptomatisk infeksjon blitt mindre, og dette sprer smitten, sier Jalalvand, til TT, ifølge Expressen.

Spørsmålet er om vaksine generelt vil bli mindre effektiv, også i Norge, jo lenger tiden går, og om det derfor haster med å gi befolkningen en vaksine-boost for å unngå nye smittebølger og flere dødsfall.

– Vaksinen fra AstraZeneca gir nok noe lavere beskyttelse

Norge er et av landene som har stoppet vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen helt inntil videre, mens andre land har valgt å bare bruke den på eldre befolkningsgrupper. Foto: NTB/Shutterstock
Norge er et av landene som har stoppet vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen helt inntil videre, mens andre land har valgt å bare bruke den på eldre befolkningsgrupper. Foto: NTB/Shutterstock

– Kan det trekkes paralleller til Norge selv om denne vaksinen i mindre grad er benyttet her?

– Situasjonen i Storbritannia har hele tida vært veldig forskjellig fra Norge. Det kan være mange årsaker til det, blant annet befolkningstetthet, reisevirksomhet og andre vaksiner i bruk. Vaksinen fra AstraZeneca gir nok noe lavere beskyttelse enn mRNA-vaksinene vi benytter, mener Preben Aavitsland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han viser til at FHI har anbefalt rundt 200.000 mennesker med alvorlig nedsatt immunforsvar, som følge av sykdom eller bruk av immundempende legemidler, om å ta en tredje dose fordi de trenger det for å bli fullvaksinert. Denne vaksineringen foregår nå.

– Vi har nå svært høy vaksinasjonsdekning i landet, men det er fortsatt en del voksne som fortsatt ikke er kommet i gang med sin vaksinasjon eller som ennå ikke har tatt sin andre dose, påpeker Aavitsland.