Forskere advarer: Jostedalsbreen slik vi kjenner den, er snart historie

Bildet fra 2015 viser Nigardsbreen, en brearm av Jostedalsbreen.
Bildet fra 2015 viser Nigardsbreen, en brearm av Jostedalsbreen. Foto: Berit Roald / NTB

For første gang har forskere, ved hjelp av radarutstyr, fått svar på hvor tykk isen på Jostedalsbreen er. Svaret tok ekspertene på senga.

På grensen mellom indre Nordfjord og indre Sogn ligger giganten Jostedalsbreen. Isbreen dekker 487 kvadratkilometer og er den største på det europeiske fastlandet.

I løpet av noen tiår kan breen, slik vi kjenner den i dag, være historie.

– Det er et svært sannsynlig scenario, sier geolog Jakob Yde til NRK.

Historiske målinger

Yde er prosjektleder for forskergruppen som nå anslår at breen innen 20 til 50 år vil dele seg opp i tre store deler.

Issmelting, som følge av klimaendringer, vil komme til å få store innvirkninger på den 5000 år gamle isbreen.

Denne våren har forskere fra Høgskolen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og NVE jobbet på spreng med å kartlegge isens tykkelse på flere områder av breen. Radarmålingene er de første som noensinne er gjort på den norske breen.

(Saken fortsetter under bildet)

Her tar NVE målinger på Austdalsbreen, som er en nordøstlig utløper av Jostedalsbreen. Foto: Berit Roald / NTB
Her tar NVE målinger på Austdalsbreen, som er en nordøstlig utløper av Jostedalsbreen. Foto: Berit Roald / NTB

– Det kan gå fort

Enkelte steder er isen over 600 meter tykk, mens andre steder er en overraskende tynn. Det er spesielt på nordlige og sørlige deler av platået at tykkelsen er bemerkelsesverdig. Her er dybden på mellom 20 og 50 meter. Forskerne frykter at utviklingen går fortere enn tidligere antatt.

– Det kan gå fort. Vi er like ved grensen hvor store synlige endringer vil skje på Jostedalsbreen, sier Yde.

Når isen i et område blir for tynt, blir breen ekstra sårbar. Kjente områder som Lodalskåpa i nord og Bings gryte i sør kan komme til å slå sprekker og dele seg opp innen de kommende 50 årene.

Forskerne arbeider fortsatt med å kartlegge isbreen og lage mer presise modeller som kan tegne et bilde av breens utvikling.

Flere saker fra ABC Nyheter

Personvernpolicy