«Fryktens landskap»: Dette har forskerne lært

Se video fra 2016: Døde reinsdyr på Hardangervidda blir ikke fjernet

Etter 323 reinsdyr ble drept av lyn på Hardangervidda har forskerne latt naturen gå sin gang. 

26. august 2016: Tunge tordenskyer trekker inn over Hardangervidda. Reinsdyrene som beiter i området blir urolige. De trekker seg tett sammen for å beskytte seg mot uværet. Plutselig spidder et blått lys jorden. 60.000 ampere strøm treffer flokken. 323 reinsdyr dør.

Hendelsen har siden blitt mye omtalt. Blant annet av forskning.no og ABC Nyheter.

Noe av det mest oppsiktsvekkende er det som skjedde etter ulykken. I stedet for å fjerne de døde reinsdyrene, bestemte forskere seg for å la de ligge og råtne. De ville undersøke hvor mye disse reinsdyrene hadde å si for hele landskapet.

Helt siden ulykken inntraff har forskerne observert kadavrene. De har sett kadavrene svulme opp og tørke ut til tørre skjeletter.

De har også observert hvordan naturen og dyrene rundt har respondert.

Bakgrunn: Hva skjer med naturen når over 300 reinsdyr blir drept av lyn?

Belyser forholdet mellom rov- og byttedyr

Den siste forskningen ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet The Royal Society.

Her beskriver forskerne hvordan 323 reinsdyrkadaver har skapt «Landscape of fear framework» – «fryktens landskap», og hvordan rovdyr som jerv, kongeørn og fjellrever utnyttet «matfatet».

– Dette har gitt oss bedre forståelse av dyrs avveininger rundt mattilgang og sikkerhet, forholdet mellom rovdyr og byttedyr, og hvordan dyresamfunn struktureres på tvers av næringskjeden, heter det i konklusjonen.

Ettersom det i utgangspunktet er lovpålagt å fjerne kadavre, er denne forskningen unik. Det er svært sjeldent forskere har mulighet til å observere død og forråtnelse på denne måten.

– Første gang vi kom hit var det ganske høytidelig. Det var trist å se så mye liv forsvinne så fort, sier forsker Shane Frank ved Universitetet i Sørøst-Norge, Bø, som har ledet studien, til den britiske avisen The Guardian.

Frank forteller at forskerteamet etter hvert fikk den lille tragedien på avstand, og at de følte at det var meningsfylt å kunne foreta observasjoner.

– Det er dumt å nekte for at døden er en del av livet, sier Frank til avisen.

Utviklingen fra 2016-2018. Foto: the Royal Society
Utviklingen fra 2016-2018. Foto: the Royal Society

Stor buffet og «sultne folk»

For å undersøke hvordan naturen responderte satte forskerne opp overvåkingskamera og fulgte nøye med i to år.

Noen hovedfunn:

  • Rovfugl som ørn, kråker, og ravn besøkte kadavrene hyppig i 2017. Året etter var de nærmest fraværende.
  • Gnagerne var hyppig innom i 2018, men holdt seg unna året før.

Forskerne tror det skyldtes at gnagerne var redde for rovfuglene. De undersøkte også tilstedeværelsen til rev og jerv:

Figuren viser kartlegging av avføring fra ulike dyr i 2017 og 2018. Foto: the Royal Society
Figuren viser kartlegging av avføring fra ulike dyr i 2017 og 2018. Foto: the Royal Society

– Det er litt som om at det er mange sultne folk og en stor buffet. Det er ikke alltid slik at alle liker hverandre.

Forråtnelsen hadde også stor innvirkning på faunaen rundt. Mer kråke-avføring førte til at det vokste mer krekling-bær.

«Vi tror at kadavre har potensial til å forme fryktens landskap for byttedyr, men at den samlede effekten vil avhenge av blant annet antall kadavre. Kadavertilførsel og «fryktens landskap» kan potensielt benyttes for å påvirke dyrepopulasjon og økosystemer»», heter det i studien.

Forskerne påpeker at det fortsatt er behov for økt kunnskap om kadavertilførsel.

Les også: Forskere gjorde historisk funn: – Ble slukt av havet for 8000 år siden

323 villrein ble tatt av lynet i 2016. Foto: : Olav Strand
323 villrein ble tatt av lynet i 2016. Foto: : Olav Strand

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært