Flere kommuner advarer mot tuneflue-sommer

Tunefluen trenger blod for å legge egg og har plaget Østfoldinger i årevis.
Tunefluen trenger blod for å legge egg og har plaget Østfoldinger i årevis. Foto: Karsten Sund / Universitetet i Oslo

Den blodsugende tuneflua er i anmarsj på Østlandet – milliarder klekkes på én gang, og det er vanskelig å slippe unna.

Både Skiptvet og Våler kommune advarer mot årets tuneflue-sesong. Flua, som egentlig er en knottart, biter et sår i huden, og spytter inn et blodfortynnende middel, slik at blodet renner. Klør man, på såret, blir det enda verre.

Det får gårdbruker Peter Haga fra Skiptvedt oppleve hvert år. Han illustrerer problemet med et ferskt sår etter noen minutter ute i solen.

– Den søker deg, biter deg, og så er det som om den roper etter alle vennene sine, sier han.

Knotten er i gang med sesongen på Østlandet Foto: Privat
Knotten er i gang med sesongen på Østlandet Foto: Privat

Han har prøvd myggmiddel og andre produkter, uten hell.

– Det kommer tusenvis av dem i tre-fire ukers tid rundt St. Hansaften. Heldigvis stopper den ved dørkarmen, ellers hadde det ikke vært mulig å bo her, sier han.

Haga forteller om tanta som skulle ut og hente noe, før det plutselig rant blod fra både hode, hals, og andre steder som ikke var dekket av klær.

Biter og mesker seg

– I motsetning til myggen, som har en syltynn snabel den føler seg fram til blodårene med under huden, så biter knotten opp huden, sier seniorforsker Åge Brabrand ved Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo.

For de aller fleste er dette først og fremst ubehagelig, og det rammer mennesker på en tid av året der mange er ute med mye bar hud. Imidlertid er det også en viss fare for allergiske reaksjoner, mange reagerer kraftig på knottbitt. I tillegg kan det oppstå sekundære infeksjoner i sårene.

Les også: Ekspertene spår mye klegg og mindre mygg

Sporet til Glommas «blindtarm»

Tuneflua klekker i store mengder rundt St. Hansaften, og milliarder klekker på én gang, forteller Brabrand.

Selv leder han det flerkommunale «Tunflueprosjektet» for å finne mer ut om arten, som har plaget Østlandet i en mannsalder.

Tunefluas «paradis» ligger i en sideelv av Glomma nord for Fredrikstad og Sarpsborg. Foto: Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Tunefluas «paradis» ligger i en sideelv av Glomma nord for Fredrikstad og Sarpsborg. Foto: Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Prosjektet har sporet hovedklekkeområdet av tuneflua til Ågårdselva, som er et sideløp av Glomma. Deler av Åsgårdselva er et ideelt sted for tuneflua.

Menneskelig påvirkning

– Vi tror at oppdemningen av elva i 1936 ved byggingen av Sølvstufoss har skapt optimale forhold for tuneflua. Her legger den mengder av egg rett ovenfor Sølvstudfoss, og ligger de i den fuktige elvebredden fra midtsommer og fram til neste vårflom i mai deretter, forteller Brabrand.

I tillegg trenger den rennende vann av en viss styrke for å utvikle seg til larver og pupper, og dette får den når det blir mer vannføring i Glomma og vannstanden øker kraftig i Ågårdselva.

– Det er påvist tuneflue andre steder på Østlandet, og den finnes også i andre land. Men her, takket være demningen, har den eksepsjonelt gode yngleforhold, sier Brabrand.

– Mange steder i Europa og Canada er det et økende problem med knott, og mange mener at regulering av vassdrag, ikke bare til kraftproduksjon, er en av flere årsaker til dette. Regulering kan føre til et mer «temmet» vannføringsregime, og hvis en art da har suksess, så kan den også opptre oftere med suksess, sier han.

God flyver

Han forteller at tuneflua er en god flyver og kan fly ganske høyt og dras gjerne over lange avstander med vinden.

– Det er en diskusjon om det er dette ynglestedet i Østfold som står for mesteparten av plagene, og vår konklusjon er at dette er hovedklekkestedet. Men det er viktig å understreke at det er flere andre knottarter som også plager folk, og ikke bare tuneflue.

Det er ikke slik at det er kun i tett vegetasjon man støter på tuneflua og at beina er mest sårbare. Men til gjengjeld er det andre insekter dine nakne legger kan bli utsatt for.

– Så like gjerne bør man sørge for å dekke til huden. Knotten flyr sjelden opp i ermene på deg, sier Brabrand.

Forskjellige arter

Det finnes syv arter av blodsugende knott som liker pattedyrblod, og tuneflua Simulium truncatum, er den som liker mennesker best. Men det finnes også knott som går på husdyr og hunder. Det er altså gjerne snakk om forskjellige arter.

– Men de ser like ut, så det er veldig vanskelig å skille dem fra hverandre ved første øyekast, sier Brabrand.

SE OGSÅ: Lege Wasim Zahid forklarer hvorfor enkelte er mer utsatt for myggstikk:

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært