EOS-utvalget: Kritisk til E-tjenestens innsamling i Norge

EOS- utvalget og Svein Grønnern kritiserer E-tjenestens etterforskning av nordmenn i Norge.
EOS- utvalget og Svein Grønnern kritiserer E-tjenestens etterforskning av nordmenn i Norge. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

E-tjenesten har samlet inn opplysninger om et ukjent antall nordmenn i Norge, fremkommer det av EOS-utvalgets årsmelding. Nå må Stortinget avklare lovligheten.

Forsvarets etterretningstjeneste skal ikke etterforske norske borgere innenlands. Deres oppgave er knyttet til utlandet.

Likevel har E-tjenesten innhentet opplysninger om et ukjent antall nordmenn i to ulike saker, heter det i årsmeldingen fra Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget.

– E-tjenesten har ikke til oppgave å etterforske, sier utvalgets leder, Svein Grønnern, til ABC Nyheter.

– De har et forbud i e-loven mot å overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske borgere i Norge, sier han.

Ukjent antall registrert

I årsmeldingen som ble overlevert Stortinget tirsdag trekker utvalget frem de to sakene som ble avsluttet i 2019. De omhandler begge samarbeidet mellom Politiets sikkerhetstjenetse (PST) og E-tjenesten.

I den ene saken spurte PST om informasjon om nettverket på sosial medier til en person bosatt i Norge.

Den andre saken gjaldt deling av opplysninger fra E-tjenesten til PST om en annen person bosatt i Norge. I den sammenhengen ble det oversendt et ukjent antall navn på andre nordmenn som bodde i samme bygning som denne personen.

EOS-utvalget vil ikke opplyse om det er snakk om personer i samme hushold eller andre som bare bodde i samme bygning. Opplysningene var innhentet gjennom åpne kilder.

På spørsmål til EOS-utvalgets leder om det er riktig å anta at det er snakk om såkalte fremmedkrigere, svarer Svein Grønnern:

– Vi kan ikke si noe om det.

Stortinget må avklare

Han viser også til hva EOS-utvalget skrev i sin forrige årsmelding om E-tjenestens innsamling fra åpne kilder om personer i Norge:

«Utvalget kan vanskelig se at tjenesten kan søke etter utenlandsrelevant informasjon via søk etter personer i åpne kilder som befinner seg i Norge – og som er innhentingsmål når de befinner seg i utlandet».

Utvalget ba i 2018 om at rammene for lovverket ble avklart av Stortinget. Det har Kontroll- og konstitusjonskomiteen åpnet for i forbindelse med behandlingen av lovforslaget til ny e-lov.

– Derfor gikk vi ikke nærmere inn på spørsmålet i denne saken som vi omtaler i 2019-årsmeldingen, sier Grønnern.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden