17.000 felte dyr i 2019: – Sau er et ubrukelig dyr til å forsvare seg

Petter Bøckman ved naturhistorisk museum forklarer hvorfor så mange sau er tatt av relativt få ulv og jerv.
Petter Bøckman ved naturhistorisk museum forklarer hvorfor så mange sau er tatt av relativt få ulv og jerv. Foto: UiO, Naturhistorisk museum/NTB scanpix/Montasje
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ble gitt erstatning for 17.213 sau og lam i 2019. Hvordan kan hver ulv i Norge stå bak 21 drap hver i snitt? Zoolog Petter Bøckman forklarer hvorfor så få rovdyr kan drepe så mange dyr. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sau er et ubrukelig dyr til å forsvare seg. De springer ikke fort og har ingenting å forsvare seg med. Et rovdyr som ulv og jerv må nødvendigvis like å drepe, da et rovdyr som ikke blir feit ikke vil ha like stor sjanse til å få unger. Da blir de som en treåring i en godtebutikk når de kommer over en saueflokk, forklarer zoolog Petter Bøckman ved naturhistorisk museum til ABC Nyheter da vi ber ham forklare tallene fra Miljødirektoratet.

Samlet ble det betalt ut 44 millioner kroner i rovdyrerstatning for 2019. Det ble gitt erstatning for totalt 17.213 dyr.

Bakgrunn: Sauebønder fikk 44 millioner kroner i rovdyrerstatning

Jerven sto bak hele 5.959 felte dyr, mens den omstridte ulven sto bak 1.455 sau og lam. Om man tar utgangspunkt i Rovdatas tall på antall dyr i Norge, kan man se at Norges 69 registrerte ulver i snitt sto bak 21,1 sauedrap i 2019, mens de 322 jervene sto bak i snitt 17,9 erstatningspliktige drap. At så få dyr står bak så mange registrerte drap forundrer ikke zoologen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
En jerv i Namsskogan familiepark. Ulven får mest oppmerksomhet, men det er jerven som står bak de fleste av de registrerte saue- og lamdrapene i 2019. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
En jerv i Namsskogan familiepark. Ulven får mest oppmerksomhet, men det er jerven som står bak de fleste av de registrerte saue- og lamdrapene i 2019. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Hovedsaklig unge ulver

– Tallene er litt usikre. De dyrene som tar sau er hovedsakelig ung-ulver. Når ulven kommer i ynglealder blir de jaget bort av foreldrene og må klare seg selv. Selv om det er rådyr og elg som står øverst på menyen for en ulv, så klarer ikke disse ungdyrene å felle en elg selv. Kommer de derimot over en saueflokk kan de ta 50 dyr i ett «smack» på en dag. Så middeltallet er nok mye lavere, da det er noen ungdyr som gjør storeslem og driver tallet i været, forklarer han. Jerven kan også slå seg løs når den får fot i en saueflokk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Én ulv sto bak nesten én tredel av sauedrapene

Gaupe, bjørn og kongeørn

De andre rovdyrene som står bak erstatningene er bjørn (1843 registrerte drap), gaupe (3364 drap) og kongeørn (1350 drap). Men her er snittallene lavere.

– Gaupe og bjørn er ikke flokkdyr. De er også sky og holder seg unna mennesker, og dermed også har mindre sjanse til å komme nær sau og lam. Gaupa er en hjortedyr-spesialist og en ung gaupe klarer fint å felle en hjort alene. Bjørnen er altetende og spiser alt fra blåbær og mark til rådyr og er dermed ikke i samme grad jaktende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kongeørn er jo en fugl og veier ikke mange kiloene, så den går helst etter mindre dyr som hare og får sjeldent med seg en hel sau. Den kan ta en god del lam, men da flyr den gjerne av sted med dyret og det kan dermed ikke rapporteres inn, forklarer zoologen.

SE VIDEO: I Frankrike har bøndene funnet enda en måte å bruke sauen på:

Elgjegere og sauebønder

Han sier temperaturen har blitt svært høy i debatten om ulvejakt, der mange interesser har svært forskjellig utgangspunkt.

– Rent faglig, om vi skal ta debatten om hvilke ulver vi skal ta ut, dersom man skal ta utgangspunkt i å beskytte sauen, så bør man kun ta ut de unge streifdyrene. Mange vil jo helst ta ut hele flokken, sier Bøckman, og viser til for eksempel elgjegere som opplever at ulveflokker er en direkte konkurrent til byttet.

– Rent faglig, om vi skal ta debatten om hvilke ulver vi skal ta ut, dersom man skal ta utgangspunkt i å beskytte sauen, så bør man kun ta ut de unge streifdyrene, sier zoolog Petter Bøckman. Foto: NTB scanpix
– Rent faglig, om vi skal ta debatten om hvilke ulver vi skal ta ut, dersom man skal ta utgangspunkt i å beskytte sauen, så bør man kun ta ut de unge streifdyrene, sier zoolog Petter Bøckman. Foto: NTB scanpix

«Det må åpnes for uttak av hele familiegrupper av ulv for å redusere den totale rovviltbelastningen i områder der denne er høy, og dermed også bidra til en bedre byrdefordeling» , heter det i Norges Jeger og Fiskeforbunds landsvedtak fra 2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bøckman forklarer at debatten er komplisert og handler like mye om landbrukspolitikk, distriktspolitikk og handelspolitikk, som om selve rovdyrene.

– Prisen på sauekjøtt har blitt veldig lav og folk går over til en mer plantebasert kost. Det har blitt økonomisk vanskelig å være sauebonde og det er klart at hvert dyr som går tapt da blir en katastrofe for bøndene, sier Bøckman.

SE VIDEO: Svenske Louise ble forfulgt av ulv: – Den nekter å gi seg!