Politiker ber Danmark gripe inn i norsk barnesak: – Det er utilgivelig

ØSTLANDET (ABC Nyheter): I ett og et halvt år har den danske statsborgeren «Jesper» oppholdt seg i Norge for å kjempe for omsorgsretten til sin to år gamle datter.

I to rettsinstanser har han blitt tildelt den fulle omsorgsretten.

Etter dommen i tingretten anket barnets mor avgjørelsen, noe som er varslet at hun også vil gjøre etter et nytt nederlag i lagmannsretten. I påvente av at dommen blir rettskraftig kan ikke barnefaren flytte hjem til Danmark.

Det kan tidligst skje i oktober – forutsatt at anken til Høyesterett ikke tas til følge.

Blir den derimot tatt til følge er det uvisst hvor lenge dansken må bo i Norge.

Bakgrunn: «Jesper» (54) vant i retten - nå kritiserer han barnevernet

– Mistet alt

Den lange saksbehandlingen har ført til at han i hjemlandet har blitt meldt utflyttet, ettersom han ikke har bodd i Danmark mens saken har pågått i Norge.

Dermed har 54-åringen mistet sin sosialbolig og pensjon som følge av at han har vært ute av landet i mer enn ett år. Dansken har siden juni mottatt økonomisk støtte fra NAV for å klare seg i Norge.

– Jeg har mistet alt av rettigheter i Danmark som følge av denne saken. Jeg har ikke lenger en bolig eller økonomi i hjemlandet, sier Jesper til ABC Nyheter.

Ettersom han bor alene med datteren i Norge har han ikke fått reise hjem til Danmark for å treffe sin 11 år gamle datter.

Ber om svar

Nå ber Dansk Folkeparti-politiker Liselott Blixt den danske justisministeren Nick Hækkerup og sosialminister Astrid Krag om å gripe inn.

Dansk Folkeparti-politiker LiseLott Blixt er kritisk til regelverket.

Nylig sendte hun skriftlige spørsmål til ministrene hvor hun orienterte om mannens situasjon i Norge og om de vil foreta seg noe i saken.

Dette er spørsmålene hun vil ha svar på:

1.Vil ministeren ta kontakt med de norske myndigheter for å sikre en avtale, så man i det minste kan sikre barnets rettigheter?

2.Vil ministeren arbeide for at vi i Norden får en avtale om at man kan reise hjem til sitt hjemland mens en dom er under anke, så man ikke mister sine rettigheter i sitt eget land, spesielt når barn er involvert?

Vil ikke gjøre noe

Krag har i et svar til Blixt uttalt at reglene i Norge og Danmark er like, og at dansken må bli i Norge i påvente av at dommen blir rettskraftig.

Hun ser ingen grunn til å kontakte norske myndigheter om saken.

– Jeg forstår selvfølgelig at en forelder som har fått den fulle omsorgsretten også ønsker å kunne praktisere den med det samme og reise med barnet til et annet land, skriver hun.

Og følger opp:

– Etter min oppfatning ivaretas både hensynet til barnet og hensynet til rettssikkerheten med de gjeldende regler i både Norge og Danmark, og jeg ser derfor ikke umiddelbart behov for å regulere området gjennom en avtale mellom de nordiske landene, skriver Krag.

Krag mener dagens regelverk forhindrer at barnet får store forandringer i hverdagen.

– I slike saker vil hensynet til barnet også kunne føre til at sakens endelige utfall avventes. Ved å avvente det endelige resultatet av en sak unngås det at barnet opplever store forandringer i sin hverdag ved for eksempel å flytte til et annet land med risiko for å skulle flytte tilbake, hvis det i ankesaken treffes en annen avgjørelse om foreldreretten.

Blixt er ikke fornøyd med svarene og vil derfor ta opp saken i en spørretime i Folketinget i oktober. Hun vil også ta opp saken med andre nordiske politikere når de møtes samme måned.

Les også: Dansk far (54) fortviler over norsk regelverk: – Jeg vet ikke hva som foregår

– Burde skamme seg

Blixt har fulgt barnefordelingssaken i Norge. Hun er kritisk til at «Jesper» blir holdt tilbake i Norge etter at han først fikk tildelt omsorgsretten i tingretten i desember i fjor.

Danmarks sosialminister Astrid Krag må svare for regelverket.

Dansk Folkeparti-politikeren mener dagens regelverk ikke tar hensyn til utenlandske statsborgere som er innblandet i barnefordelingssaker.

– Jeg mener dette går ut over barnet det dreier seg om. Barnet har bruk for kontinuitet og trygghet. Det har også behov for å bli stimulert. Alle psykologer sier at de tre første årene for et barn er de viktigst, så gjør man dette her. Jeg synes simpelthen at de politikerne som har lagd denne lovgivningen burde skamme seg og finne ut av hva man kan gjøre for å sikre barnets beste, sier hun.

Blixt mener den danske ministeren burde foreta seg noe i saken.

– De vil ikke gjøre noe, men jeg mener at ministeren burde komme på banen. Jeg synes det er kritikkverdig at man ikke tenker på barnets beste, sier hun.

– Men man skal vel følge regelverket som i alle andre saker?

– Man tenker ikke på barnet, kun på reglene, noe som undrer meg. Jeg synes det er utilgivelig, sier hun.

– Tar ikke sitt ansvar alvorlig

Mens «Jesper» har bodd i Norge har han måtte leie et hus på Østlandet hvor han og datteren har hatt tilhold. Der tilbringer de store deler av dagene helt alene, ettersom datteren ikke har fått plass i barnehage.

– Hadde det vært meg hadde jeg reist hjem for lenge siden. Jesper har ikke et sted å bo eller en økonomi når han kommer hjem til Danmark. Hva er det man utsetter nordiske borgere for? Jeg forstår det ikke, sier hun.

– Kunne Danmark gjort noe annerledes, når regelverket er så strengt?

– Ja, jeg synes Danmark har nølt. Jeg har brakt saken opp for to ministre som sier at det ikke er vårt problem, men Norges. Jeg synes ikke de kan være bekjent av dette. De tar ikke sitt ansvar alvorlig nok, sier hun.

Anmeldelser og DNA-prøve

ABC Nyheter har tidligere omtalt danskens kamp for å få omsorgen for datteren. Det hele startet i februar 2018 da barnets mor anmeldte ham for vold. Dansken ble pågrepet av politiet samme dag og satt ett døgn i varetekt. Saken ble imidlertid henlagt etter kort tid.

Samtidig nektet barnemoren ham å møte datteren, noe hun begrunnet med at han ikke var faren. En DNA-prøve slo imidlertid fast at den danske mannen var den biologiske faren til barnet.

Det neste året ble barnefaren anmeldt flere ganger til politiet i Norge og Danmark for blant annet vold og trusler, samt at det ble sendt inn minst 10 bekymringsmeldinger til Barnevernet. Anmeldelsene og bekymringsmeldingene kom fra mor og hennes nettverk.

Barnets mor, som tidligere har mistet omsorgen for tre andre barn, har tidligere anmeldt alle fedrene til sine barn. Samtlige av disse sakene har blitt henlagt av politiet.

Kvinnen har også klaget inn ABC Nyheter til Pressens Faglige Utvalg som følge av dekningen av saken.

Barnevernet brøt loven

I fjor høst, kort tid før den første rettssaken, anmeldte dansken barnevernet i morens hjemkommune til Fylkesmannen i Oslo og Viken. Bakgrunnen var en sakkyndig rapport hvor det fremkom alvorlige bekymringer for mors omsorgsevne.

Dansken og hans advokat Linn Doornich mente barnevernet ikke hadde gjort nødvendige undersøkelser og satt inn nødvendige hjelpetiltak mens datteren bodde hos moren. I den sakkyndige rapporten kom det frem at barnet hadde skjevutvikling og særskilte omsorgsbehov.

Etter å ha ført tilsyn konkluderte Fylkesmannen med at barnevernet hadde brutt barnevernloven og forvaltningsloven.

«Fylkesmannen kan ikke se at innholdet i bekymringsmeldingen er tilstrekkelig undersøkt eller at mors omsorgsevne er vurdert godt nok. Fylkesmannen anser derfor at undersøkelsen ikke var i tråd med forsvarlig praksis», heter det i avgjørelsen fra Fylkesmannen.

«Jesper» har nå anmeldt barnevernet til politiet for lovbrudd.

– En systemkollaps

ABC Nyheter har vært i kontakt med barnevernet i den aktuelle kommunen som ikke ønsker å kommentere denne konkrete saken, men sier følgende i en kort kommentar:

– På et generelt grunnlag vurderer barneverntjenesten hva som skal til for å forebygge lovbrudd og hvilke tiltak som eventuelt må iverksettes ved lovbrudd. Barneverntjenesten har en løpende plikt til å ha en internkontroll hvor rutiner og aktiviteter gjennomgås, for å sikre at disse følges, sier barnevernslederen til ABC Nyheter.

Fylkesmannen brukte åtte måneder på å undersøke saken, noe barnefaren er kritisk til.

– Det er horribelt at det kan ta Fylkesmannen åtte måneder å behandle en så alvorlig klage. Saker med barn er noe man skal prioritere høyere enn noe annet, sier dansken.

– En katastrofe

Dansken sier at han ikke har de «høyeste tanker» om det norske systemet.

– Tiden min i Norge har jeg opplevd som et sant helvete på alle områder.

– Hva tenker du om at du ikke kan dra hjem?

– Det er en katastrofe. Det er ikke så langt fra Norge til Danmark. Jeg kan ikke forstå at jeg må sitte her og vente. Hele min tilværelse er ødelagt. Jeg har fått to domstolers ord på at jeg har fått den fulle omsorgsretten, sier han.