Quisling-ekspert avviser et ideologisk terrormotiv for moskéangrepet i Bærum

Politiet opplyser at den siktede 21-åringen har uttrykt høyreekstreme holdninger i form av hyllest av Vidkun Quisling. PST fikk også tips om 21-åringen for ett år siden etter at han også sto fram som innvandrerfiendtlig.

– Jeg tror vi skal være litt forsiktige med å tillegge 21-åringen ideologiske motiver. Det er et drap han har begått, på sin egen lillesøster til og med, samt en villet terrorhandling med skytevåpen i moskeen, sier en av Norges fremste autoritet på NS-føreren, Hans Fredrik Dahl, til ABC Nyheter.

Dahls tobinds biografi over Quisling regnes fortsatt som et standardverk for forståelse av mannen som ble dømt og skutt som landsforræder høsten 1945.

– Hvordan kan slikt forklares ut fra ideologier?, spør Dahl og påpeker at en forutsetning for en ideologi er at den deles av mange, at den utgjør en slags fellestenkning.

Terrorforsøket i moskéen i Bærum - Dette er saken

– En moralsk defekt

Det mener han ikke er tilfelle i den siste norske terrorsaken. I 2014 kom også Anders Behring Breivik, som i 2011 drepte 77 uskyldige mennesker i Oslo og på Utøya, med støtte til Quisling som person og det tankegodset han representerer.

Les også: Den norske terroristen gir opp sin tro

Breivik, som nå har valgt seg et annet navn, ga i 2014 opp den mer fascistisk orienterte tankeverden til fordel for Quisling og partiet Nasjonal Samling. I et brev til blant annet media skrev han da at «alle tidligere ytringer ... er ikke lenger gyldige», og at han i fengselscellen hadde sverget troskap til Quislings «arv og vilje».

Historieprofessor Dahl mener den siktede 21-åringen Philip Manshaus ikke er ledet av noe ideologisk motiv.

– Om 21-åringen har hatt noe felles i hodet, er det overskygget av et ytterst personlig trekk – en moralsk defekt som gir ham retten til å ta liv. Sågar i egen familie, sier Dahl.

– Dette kan ikke begrunnes i noen kjent ideologi, bare i en forskrudd terror-logikk i retning av «jo verre jo bedre». Altså ikke av fascisme eller noe annet – men i en individuell tilbøyelighet. Hvilken? Vi vet ikke, foreløpig.

Forestilling om egen rett

Professoren tror motivet heller kan ha vært å bli kjent. Han viser til historiske Herostratos som i år 356 før Kristus tente på et tempel for å oppnå berømmelse, og siden ble opphavet til uttrykket herostratisk berømmelse.

– Kan 21-åringen ha ønsket å bli berømt uansett? Se sitt ansikt i alle medier? Hvis så er tilfellet, bør vi innse at det som ligger bak, er det motsatte av det som kan sies å være felles. Det er individualiteten – den hensynsløse forestilling om egen rett. Og den må søkes andre steder enn i ideenes verden, sier Dahl.

Video: PST mener sannsynligheten for høyreekstreme angrep har økt