Quisling-biografen Hans Fredrik Dahl tror ikke den terrormistenkte 21-åringen har hatt ideologiske motiver bak drapet og angrepet på en moské i helga – selv om han skal ha hyllet Quisling i nettfora. Foto: Aschehoug forlag/ NTB scanpix
Quisling-ekspert avviser et ideologisk terrormotiv for moskéangrepet i Bærum
– Dette kan ikke begrunnes i noen kjent ideologi, bare i en forskrudd terror-logikk, sier Quisling-biografen Hans Fredrik Dahl om helgens drap og terrorangrep i Bærum.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Politiet opplyser at den siktede 21-åringen har uttrykt høyreekstreme holdninger i form av hyllest av Vidkun Quisling. PST fikk også tips om 21-åringen for ett år siden etter at han også sto fram som innvandrerfiendtlig.
– Jeg tror vi skal være litt forsiktige med å tillegge 21-åringen ideologiske motiver. Det er et drap han har begått, på sin egen lillesøster til og med, samt en villet terrorhandling med skytevåpen i moskeen, sier en av Norges fremste autoritet på NS-føreren, Hans Fredrik Dahl, til ABC Nyheter.
Dahls tobinds biografi over Quisling regnes fortsatt som et standardverk for forståelse av mannen som ble dømt og skutt som landsforræder høsten 1945.
– Hvordan kan slikt forklares ut fra ideologier?, spør Dahl og påpeker at en forutsetning for en ideologi er at den deles av mange, at den utgjør en slags fellestenkning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTerrorforsøket i moskéen i Bærum - Dette er saken
– En moralsk defekt
Det mener han ikke er tilfelle i den siste norske terrorsaken. I 2014 kom også Anders Behring Breivik, som i 2011 drepte 77 uskyldige mennesker i Oslo og på Utøya, med støtte til Quisling som person og det tankegodset han representerer.
Les også: Den norske terroristen gir opp sin tro
Breivik, som nå har valgt seg et annet navn, ga i 2014 opp den mer fascistisk orienterte tankeverden til fordel for Quisling og partiet Nasjonal Samling. I et brev til blant annet media skrev han da at «alle tidligere ytringer ... er ikke lenger gyldige», og at han i fengselscellen hadde sverget troskap til Quislings «arv og vilje».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHistorieprofessor Dahl mener den siktede 21-åringen Philip Manshaus ikke er ledet av noe ideologisk motiv.
– Om 21-åringen har hatt noe felles i hodet, er det overskygget av et ytterst personlig trekk – en moralsk defekt som gir ham retten til å ta liv. Sågar i egen familie, sier Dahl.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette kan ikke begrunnes i noen kjent ideologi, bare i en forskrudd terror-logikk i retning av «jo verre jo bedre». Altså ikke av fascisme eller noe annet – men i en individuell tilbøyelighet. Hvilken? Vi vet ikke, foreløpig.
Forestilling om egen rett
Professoren tror motivet heller kan ha vært å bli kjent. Han viser til historiske Herostratos som i år 356 før Kristus tente på et tempel for å oppnå berømmelse, og siden ble opphavet til uttrykket herostratisk berømmelse.
– Kan 21-åringen ha ønsket å bli berømt uansett? Se sitt ansikt i alle medier? Hvis så er tilfellet, bør vi innse at det som ligger bak, er det motsatte av det som kan sies å være felles. Det er individualiteten – den hensynsløse forestilling om egen rett. Og den må søkes andre steder enn i ideenes verden, sier Dahl.
Video: PST mener sannsynligheten for høyreekstreme angrep har økt
