Blindeforbundet: – Vi må ikke vente på den første dødsulykken før vi gjør noe

Sverige har opplevd sin første dødsulykke ved bruk av elsparkesykkel. Hva kan vi gjøre i Norge for å unngå at det samme skjer her?
Sverige har opplevd sin første dødsulykke ved bruk av elsparkesykkel. Hva kan vi gjøre i Norge for å unngå at det samme skjer her?  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trygg Trafikk og Blindeforbundet ber politikerne møte utfordringer med ulykker på elsparkesykler med kraftigere lut, men får ikke gehør for drastiske forslag til regelendringer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

ARENDAL (ABC Nyheter): – Det ser ut som om elsparkesyklene har kommet for å bli. Vi skulle nok helst ønske de ikke var her, konstaterte administrerende direktør i Trygg Trafikk Jan Johansen, under et arrangement på Arendalsuka mandag.

Elsparkesyklene har inntatt Oslo med full kraft. 337 personer har blitt skadd i ulykker på slike fra april til juli, ifølge tall fra Skadelegevakten og akuttmottaket ved Ullevål sykehus.

21 av dem alvorlig skadd.

I Frankrike, Sverige og USA har det vært dødsulykker ved bruk av elsparkesykler. Foreløpig har det ikke skjedd noen dødsulykker i Norge.

Blindeforbundet har krevd at myndighetene tar grep rundt regelverket for elsparkesykler etter at flere blinde har blitt påkjørt av de stillegående kjøretøyene, eller snublet i elsparkesykler som ligger slengt på fortauene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: De unge vil ha det, de eldre kan ikke fordra det

(Artikkelen fortsetter under)

Følgende personer deltok i debatt om elsparkesykler under Arendalsuka mandag: Sverre Fuglerud fra Blindeforbundet, politikerne Jon Gunnes (V), Bård Hoksrud (Frp), Andreas Halse (Ap) og Brite Simonsen (MDG), Morgan Andersen i Syklistenes Landsforening, Jan Johansen i Trygg Trafikk og Eric André fra VOI. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Følgende personer deltok i debatt om elsparkesykler under Arendalsuka mandag: Sverre Fuglerud fra Blindeforbundet, politikerne Jon Gunnes (V), Bård Hoksrud (Frp), Andreas Halse (Ap) og Brite Simonsen (MDG), Morgan Andersen i Syklistenes Landsforening, Jan Johansen i Trygg Trafikk og Eric André fra VOI. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Aldersgrense, promillegrense og hjelmpåbud?

Fakta om regler for elsparkesykler:

* Elektriske sparkesykler må ha en sperre som gjør at det ikke kan oppnås høyere hastighet enn 20 km/t med motorkraft.

* Kjøretøyet kan maksimalt veie 70 kg, ikke være bredere enn 85 cm og ikke lenger enn 120 cm.

* Elektriske sparkesykler er klassifisert som sykler, dermed gjelder de samme reglene for ferdsel.

* Kjørende som krysser gangvei eller fortau, har vikeplikt for gående. Det samme gjelder kjøring på gågate eller gatetun.

* Sykling på gangvei, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående.

* I gågate eller på gatetun må det ikke kjøres fortere enn i gangfart.

* Sykkelen kan stanses eller parkeres på sykkelvei, gangvei, fortau, gågate eller gatetun dersom den ikke er til unødig hinder eller ulempe.

* Det er ikke lov å bruke elektriske sparkesykler i utmark. Der regnes den nemlig som motorvogn.

* Det er ingen aldersgrense på de elektriske sparkesyklene, og det er ikke påbud om hjelm, på lik linje med sykkel.

Kilder: NTB, regjeringen.no, Dinside.no og Statens vegvesen.

Ulykkesrisiko knyttet til nye småelektriske kjøretøy i storbyene, og hva politikerne og utleie-selskapene kan gjøre for å minimere den var tema for debatt under arrangementet «Mobilitet i endring - veien til en bedre trafikkultur?»

Trygg trafikk og Blindeforbundet var de som gikk lengst i sine krav og forslag.

Det må komme fartsbegrensninger, promillegrense og helst en aldersgrense, mener Blindeforbundet.

De mener også at det ikke skal være mulig å kjøre elsparkesykler i gågater og på fortau.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Blindeforbudet er ikke imot elsparkesykler, bare så det er sagt. Men de må gjerne få egne parkeringsområder. Alternativt må man sende bøter for feilparkeringer til selskapene som leier ut. I dag slipper alle unna. Vi må ikke vente til første dødsulykke før vi gjør noe, sa Sverre Fuglerud, seksjonsleder informasjon og samfunnskontakt, Blindeforbundet under debatten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trygg trafikk tar til orde for en aldersgrense på 12 år og hjelmpåbud for barn, i tillegg til en fastsatt promillegrense.

– Vi ser at det blir en konflikt mellom nullvisjonen (om null døde i trafikken) og nullvekstmålet (om nullvekst i personbiltransporten). Den konflikten må vi ikke ha. Derfor stusser vi på at vi ikke ser signaler på at konkrete mål og rammer for trafikksikkerhet blir prioritert i byvekstavtaler. Veksten som skal skje blant gående, syklende og elsparkesyklende må skje på en måte som gjør at ikke flere blir skadd eller omkommer i trafikken, mener Jan Johansen i Trygg Trafikk.

Les også: Berusede får de alvorligste skadene på elsparkesykkel

Klassifisert som sykler

Ifølge Skadelegevakten skjer én av fem ulykker på elsparkesykler i forbindelse med rus. Politikerne som deltok i debatten mandag mener likevel ikke det er nødvendig med en promillegrense. De stiller seg også skeptiske til en aldersgrense.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Elsparkesykler er klassifisert som sykler, og følger det samme regelverket. I det regelverket finnes det ikke en satt promillegrense, men det er en paragraf som sier at du skal være skikket til å sykle. Politiet har dermed hjemmel i loven til å hindre overstadig berusede i å bruke elsparkesykler.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Politikerne Jon Gunnes (V), Bård Hoksrud (Frp), Andreas Halse (Ap) og Brite Simonsen (MDG) deltok i debatten om trafikksikkerhet og elsparkesykler på Arendalsuka mandag. Alle er enige om at separat infrastruktur for gående, syklende og kjørende er det beste tiltaket for å få ned skadde og drepte i trafikken i byene. Det koster penger og tar tid, og Trygg Trafikk etterlyser andre tiltak i mellomtiden. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Politikerne Jon Gunnes (V), Bård Hoksrud (Frp), Andreas Halse (Ap) og Brite Simonsen (MDG) deltok i debatten om trafikksikkerhet og elsparkesykler på Arendalsuka mandag. Alle er enige om at separat infrastruktur for gående, syklende og kjørende er det beste tiltaket for å få ned skadde og drepte i trafikken i byene. Det koster penger og tar tid, og Trygg Trafikk etterlyser andre tiltak i mellomtiden. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

– Jeg blir oppgitt. Mange vil ha påbud, forbud og reguleringer for dette og sier det fikke finnes reguleringer fra før, men det gjør det, argumenterte Frps Bård Hoksrud.

– Man har ikke lov til å kjøre overstadig beruset. Hvis politiet tar grep og slår ned på dette litt kjapt nå i starten, så sprer det seg, folk skjønner at man kan bli tatt og at det kan få konsekvenser. Det er mitt utgangspunkt. Frp roper ikke på påbud, forbud og regulering. Vi ønsker å se om det går an å få til dette på en god måte innenfor det rammeverket vi har i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Miljø- og samferdselspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet i Oslo, Andreas Halse, tror heller ikke en promillegrense er nødvendig, men ønsker endringer som gir de enkelte kommunene større spillerom til å regulere bruken av elsparkesykler.

– Dette er noe som egner seg godt for kommunalt selvstyre. Oslo ønsker å regulere elsparkesykler annerledes innenfor Ring 1 enn innenfor Ring 2 og 3. Problemet er at lovverket ikke gir oss mulighet til å regulere dette. I februar lagde vi retningslinjer om hvordan vi vil ha det, som vi ga til alle selskapene som leier ut elsparkesykler. Siden vi ikke har reguleringsmulighet, kan det være en konkurransefordel for de som velger å la være å følge retningslinjene, påpekte Halse.

Aktuelt: 337 personer skadd på elsparkesykkel siden april

Innfører sakte-soner, men ikke parkeringsplasser

VOI er et av elleve selskap som leier ut elsparkesykler i Oslo. De ønsker å bidra til å løse trafikksikkerhetsproblemer knyttet til elsparkesykler, blant annet med å innføre såkalte «slow sones», eller sakte-soner..

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I Oslo tester vi digitale soner som vi setter opp i appen vår. Når du kjører inn i sonen senkes makshastigheten til seks kilometer i timen, som er gåhastighet. Målet er å begrense raske reisende i for eksempel gågater, sier Eric André, nordisk sjef i VOI, til ABC Nyheter.

Selskapet vurderer å innføre ordningen permanent.

Eric André er nordisk sjef i VOI, en av elleve aktører som leier ut elsparkesykler i Oslo. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Eric André er nordisk sjef i VOI, en av elleve aktører som leier ut elsparkesykler i Oslo. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

– Av sikkerhetshensyn, ja. Men det finnes steder i en by hvor man ikke skal kjøre raskere enn 20 kilometer i timen. Vi er veldig glade for at vi kan gjøre det med vårt produkt. Det som blir spennende å se på sikt er hva som skjer når man kan gjøre noe lignende med en bil. Tenk om det blir fysisk umulig å kjøre i bil i 70 kilometer i timen. Hvorfor ikke?

Mens sakte-soner allerede er i testfasen, er selskapet svært skeptisk til å innføre faste parkeringsplasser til elsparkesyklene, slik blant annet Blindeforbundet og enkelte politikere tar til orde for.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror det er viktig å erkjenne at grunnen til at produktet er så populært, er fordi det tar mennesker fra der de er til der de skal. Det krever en viss fleksibilitet, sier André.

Aktuelt: Oslopolitiet frykter dødsulykke med elsparkesykkel

Jobber med felles standard for selskapene

Selskapet forsøker å oppmuntre til god forbrukeroppførsel med andre midler.

– Du får en lavere pris hvis du parkerer innen gitte soner. I tillegg har vi soner det ikke er lov å parkere, som i parker og nær vannet. Det finnes løsninger vi kan finne uten å gjøre produktet stasjonært.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VOI planlegger også å arrangere trafikkurs for sine brukere. De tror aktørene som er seriøse er opptatt av å tilrettelegge for trygg og god bruk av elsparkesykler.

Flere utleie-aktører og politikere samlet seg tidligere mandag for å diskutere muligheten for en felles «code of conduct» for bruk av elsparkesykler, samt å utvikle en felles standard for hvordan elsparkesykler kan opereres.

– Alle seriøse aktører i Oslo er klar over at vi kan gjøre forbedringer, og vil finne løsninger sammen med politikerne og ha en åpen dialog. Vi hadde en åpen samtale om muligheter. Det finnes vilje fra selskapene om å finne en felles grunn å stå på.

Les også: Oslo kommune kan gjøre lite med elsparkesyklene