Nå gjør Odd sin fotballstadion om til et solkraftverk

Se video fra det helt spesielle nye tribunetaket på Skagerak arena i Skien.

Søndag vinner Odd NM i klima og energi. Da åpner de et avansert solkraftverk som gjør deres fotballstadion selvforsynt med strøm – og vel så det.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKIEN (ABC Nyheter): «Kan fotball redde kloden? Kanskje ikke alene, men vi kan sparke ballen i riktig retning!»

Slik lyder slagordet for Odd Ballklubbs miljøstrategi, som får litt av et avspark søndag.

Onsdag slo de ut Sandefjord i cup'en. Og på søndag blir det åpningsfest for et enestående energianlegg Odd i samarbeid med sine partnere Skagerak Energi og det globale elektroselskapet ABB, med stor fabrikk i Skien, har slått seg sammen om:

Tak og noen vegger på stadion har blitt dekket med enorme flater av solcellepaneler som gjør stadionanlegget selvforsynt med kraft, og til og med kan mate noe inn på det offentlige nettet også.

– Vi syns det er en veldig god idé å skaffe strøm til flomlyset vårt, hele forbruket under kamper og i hverdagen fra solceller, sier daglig leder i Odd, Einar Håndlykken, når ABC Nyheter er på besøk kort før avspark.

Initiativet kommer idet politikerne etter tiår med utredninger og målsettinger ikke har lyktes å få ned norske klimautslipp særlig. Se for eksempel daværende miljøvernminister Erik Solheim da han i 2008 bestilte enda flere klimautredninger: – Nå kommer klimatiltakene!

Et globalt energiprosjekt

Anlegget i Skien er avhengig av et avansert automatisk styringssystem som ifølge Ken Isaksen, direktør for Distribution Solutions i ABB Norge, er unikt globalt og vekker oppmerksomhet helt opp til ABBs konsernsjef i Zürich.

– Konsernsjefen for hele ABB har bedt om å bli oppdatert om resultatene vi oppnår her, forteller Isaksen til ABC Nyheter.

– For oss er dette ikke bare et produksjonsanlegg, men også et anlegg der vi skal forske på framtidas energiløsninger, framholder kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes i nett- og kraftselskapet Skagerak Energi.

Dermed kommer gjestende Haugesund i et «nytt lys» når de søndag kommer til bortekamp mot Odd på Skagerak Arena rett etter åpningsfesten.

Odd leder både her og der

SER FRAMOVER: Thor Bjørn Omnes, som for øvrig er eplebonde i Sauherad også, og Einar Håndlykken har bidratt til å gjøre Odds fotballstadion til et kraftverk også. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
SER FRAMOVER: Thor Bjørn Omnes, som for øvrig er eplebonde i Sauherad også, og Einar Håndlykken har bidratt til å gjøre Odds fotballstadion til et kraftverk også. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Vi kobler dette med Norges største landbaserte batteri. Og når dommeren blåser i fløyta og sola går ned, kan vi fra dette batteriet lyse opp stadion til hjemmeseier for Odd, smiler Omnes.

Sammen med Einar Håndlykken har vi klatret høyt opp på stadiontaket og skuer utover svære flater med solcellepaneler, for ikke å snakke om hele Skien by med sine grønne omgivelser.

At det er mye strøm det er snakk om, gjør de to klart: Å slå på stadionbelysningen ett kvarter gir i dag klubben opp mot 25.000 kroner på strømregninga. Samtidig belaster det Skagerak Energis lokale distribusjonsnett kraftig.

Mer enn solcellene, som jo er blitt standard teknologi, er prosjektet som organiseres under navnet Skagerak Energilab, viktig fordi det er et teknologisk forsknings- og utviklingsprosjekt om smart og fleksibel styring av etterspørsel og leveranse av strøm. Mer om det siden.

– Vi har ambisjoner om å bli Norges mest miljøvennlige klubb. Det tror jeg vi leder med noen mil, sier daglig leder Einar Håndlykken.

Odd har også litt av en vårsesong i der som tross alt er deres hovedgeskjeft, fotballserien. Grenlandslaget ligger bare tre poeng bak serieleder Molde, men har to kamper til gode. I Cup'en er de ett av få eliteserielag som går videre.

– En liten krets innenfor Ring 3

EINAR HÅNDLYKKEN: Fotball og klima hånd i hånd. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
EINAR HÅNDLYKKEN: Fotball og klima hånd i hånd. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Navnet Einar Håndlykken får det kanskje til å ringe bjeller hos noen.

Han har en fortid som leder i Natur og Ungdom, jobbet en årrekke i Bellona og ledet miljøstiftelsen Zero i ti år.

Dermed kan han sammenlikne hvilket gjennomslag det er mulig å gjøre for miljø og klima i offentligheten fra en posisjon i miljøbevegelsen, og i fotballverdenen:

– At vi som fotballklubb gjør dette, får mer oppmerksomhet enn når mange andre, ikke minst mine gamle miljøvenner, sier noe, sier Håndlykken.

– Vi kommer ut mye breiere. Det er nok dessverre sånn at de som er veldig interessert i tekniske miljøspørsmål er fagfolk og en liten krets innenfor Ring 3, legger han til.

Å styre den nye kraftvirkeligheten

Idéen til dette anlegget ble klekket ut av Håndlykken og et par andre.

– Nøkkelen til anlegget var idé Einar og andre kom opp med. Men det kostet så mye penger at det var tilsynelatende utopisk – til vi fant ut at dette kunne utvikles til en forskningsarena, forteller Omnes.

Anlegget er langt fra kommersielt lønnsomt. Men da statlige Enova ble med på spleiselaget, ble det realisert.

– Dette er et et sted for å lære mer om lokal produksjon og styring av storskala sol, noe som er fremtidsrettet for oss, sier Omnes fra Skagerak Energi.

Fleksibilitet er stikkordet.

– Forbruket varierer jo med temperatur og tid på døgnet. Og sånn er det blitt med ny energi også. Vindkraft og sol er ikke regulerbar slik vi kan regulere vannkraft. Da må noe balansere. Vi tror batterier og avanserte styringssystemer kan spille en større rolle, framholder Omnes.

Snart leverer forbrukerne strøm også

– I framtida er det sannsynlig at forbrukerne selv leverer strøm inn på nettet. På gitte tidspunkter i døgnet er kraftselskapet villig til å betale for strøm, sier Einar Håndlykken.

Han forteller at elbiler og deres batterier også kan inngå i et slik fleksibelt kraftmarked, der de kan lades når det er lavt forbruk og faktisk levere strøm for å ta toppene.

Men slikt krever avanserte, automatiske styringssystemer - som er akkurat det som utvikles av Skagerak Energilab.

Teknologien som er installert, åpner for eksempel for at spillere med elbiler kan lade opp på stadionanlegget mens de trener på dagtid og sola skinner, og så lar stadion trekke strøm ut av elbilene som står parkert utenfor når det er kamp på kveldstid. Så langt har ikke prosjektet kommet.

Kan spare utbygging av nye nett

– I og med at Norge er et lite land er det ikke nødvendigvis størrelsen som er interessant for oss, men de tekniske løsningene. For ABB er dette ett av de fremste anleggene i verden, sier ABB-direktøren Ken Isaksen.

– Det som er unikt, er at vi installerer et ganske stort batteri. Så skal det samtidig kobles inn i et eksisterende distribusjonsnett. Samvirket mellom det normale distribusjonsnettet, det lokale nettet rundt stadion og et stort batteri man kan bruke til å ta forbrukstopper med, er en ganske ny greie og krever en veldig komplisert styring, framholder han.

– Det er for å lære mer om de mulighetene og sørge for å gå gjøre dette automatisk, vi skal forske videre her. I framtida kan dette få store konsekvenser for distribusjonsnettene. Nettselskapene kan slippe å investere for toppforbruk i hele nettet hvis vi får til denne fleksibiliteten, sier Isaksen.

ABB-fabrikken noen steinkast fra Skagerak Stadion er selskapets største i Norge og leverer produkter til 85 land.

Nødvendig for å nå klimamål i 2020

Christian Eriksen, fagsjef i Bellona, er imponert over prosjektet.

– Det er et spennende prosjekt fra Odd, som vi regner med flere fotballklubber vil lære av. Odd befester posisjonen som landets mest fremoverlente fotballklubb på klima og miljø, sier han til ABC Nyheter.

Han mener investering i solceller er i seg selv et godt initiativ, men det er kombinasjonen med batteri og tankegangen om et virtuelt nett som gjør dette særlig interessant.

– Slike løsninger vil være av stor betydning i et fremtidig helelektrisk samfunn.

Eriksen mener Håndlykken, som har fortid fra Bellona, skal ha kred for viljen til å satse.

– Dette ser vi generelt alt for lite av. Hvis Norge skal nå klimamålene for 2030 er vi avhengige av et løft i alle sektorer, og gode eksempler som dette viser vei.