«Griseindustriens hemmeligheter»: – Ikke representativt for næringen

Jon Arne Neset er en av slakteriprodusentene som er betenkt etter å ha sett Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter», som ble vist på NRK onsdag kveld.

«Som slaktegrisprodusent synes jeg det er forkastelig å håndtere grisene på den måten som vises i filmen», skriver Neset i et innlegg på Facebook.

Han mener en hel næring blir fremstilt som notorisk dyreplagere, noe han er ukomfortabel med. I innlegget på Facebook understreker han at det ikke er slik.

– Jeg forsvarer ikke de greiene som kom frem, men jeg savnet nyanser, sier bonden til ABC Nyheter.

«Vet ikke helt hva agendaen til de som har laget filmen er. For alt jeg vet kan de ha vært innom haugevis av grisehus før de fant verstingene», spekulerer Neset i innlegget på Facebook.

Det avviser Redaksjonssjef i NRK Solveig Husøy:

– NRK Brennpunkt har ingen annen agenda enn å avdekke misforhold for offentligheten, noe vi mener denne filmen gjør. Filmskaperne har ikke lett etter «verstinger», men besøkt og filmet i 13 grisefjøs som i utgangspunktet hadde et godt renommé, sier Husøy til ABC Nyheter.

– Har et omdømme å ta vare på

Til tross for Neset savnet nyanser i dokumentaren, stiller han seg sterkt kritisk til forholdene som ble avdekket i Brennpunkt-dokumentaren:

«Når spegris har magesyke, og det blir bestemt at de ikke kommer til å overleve, så skal disse avlives og ikke settes i en binge for å daue. Å la en dødssyk purke ligge i dagevis før man skyter henne, er også uakseptabelt», skriver Neset.

Grisebonde Jan Arne Neset. Foto: Privat

Han bemerker at det var særdeles dårlig med strø i bingene til produsentene i dokumentaren. Men han er ganske sikker på at det som ble vist ikke er representativt for næringen.

I sine 20 år som grisebonde, har Neset aldri sett slike forhold som kom frem i NRK-dokumentaren i fjøs og grisehus han har besøkt. Og ifølge han selv er det snakk om ganske mange.

Han legger til at han er klar over at det ikke er likhetstegn mellom næringen og glansbilder man ser i reklamer på TV, der man springer rundt i gården med grisen, tar den opp i armene og koser med den, men:

– Norsk landbruk har et omdømme å ta vare på. Vi har et ansvar om å se forbrukerne i øynene og si «sånn gjør vi ikke», sier han til ABC Nyheter, og viser til lovbruddene som ble begått i fjøsene som ble vist på Brennpunkt.

Les også: Gen-redigerte svin immune mot dyr sykdom

– Har vært en oppvask

Noe som ifølge Neset kom dårlig frem i debatten etter at dokumentaren ble vist, var at filmingen ble avsluttet for flere år siden.

Materialet ble hentet inn i perioden 2013 til 2016, ifølge NRK.

«Etter den tid har det vært en oppvask i henhold til dette med kontroll og dokumentasjon. For min del har jeg hatt besøk av Mattilsynet, veterinæren og slakteriet det siste halvåret», skriver han videre på Facebook.

Overfor ABC Nyheter viser han til næringsorganisasjonen Animalia sitt dyrevelferdsprogram for slaktegris, som ble vedtatt i januar 2018 etter initiativ fra en samlet kjøttbransje.

«Fra 1. juli 2019 skal alle besetningstyper, også de som har purker, omfattes av det som heretter heter Dyrevelferdsprogram for svin» , skriver Animalia på sine nettsider.

Programmet innebærer blant annet det elektroniske systemet Helsegris, som skal dokumentere og følge opp helse, velferd og hygiene i alle norske svinebesetninger.

Det er frivillig å være del av dette programmet, men å ikke være med eller å ikke følge de fastsatte kravene straffes blant annet med femti øre i nedsatt kilopris på kjøtt, ifølge Neset. For storprodusenter kan det bli snakk om betydelige summer.

Neset sier han selv ikke er noen stor slakteriprodusent. Han leverer rundt 700 griser i året.

Les også: Landbruksministeren om svinedokumentar: – Jeg er opprørt og sint

Har skjedd forbedringer

Ola Nafstad, fagdirektør for bærekraft, dyrevelferd og ernæring i Animalia, forklarer at bransjen, som inkluderer Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og Nortura, vedtok at de ønsket å utvikle et dyrevelferdsprogram for svin i 2017.

I 2018 ble dette utviklet og etablert, og var fullt virksomt i januar 2019.

Ola Nafstad, fagdirektør for bærekraft, dyrevelferd og ernæring i Animalia. Pressefoto

– Før det utviklet vi systemet Helsegris, som kom på lufta fra 1. januar 2016. Til å begynne med ble det tatt i bruk av smågrisproduserende besetninger, forklarer han.

Han er enig med grisebonde Jan Arne Neset i at det har skjedd en betydelig faglig aktivitet, samt forbedringstiltak i løpet av denne perioden.

– Helsegris, som dataprogrammer flest, blir jo videreutviklet, og brukes i dag av alle kategorier grisebesetninger. Fagsystemet har hele tiden vært åpnet for alle typer besetninger, men fra begynnelsen av var det bare smågrisproduserende besetninger som hadde et krav eller incitament for å bruke det. Kvalitet og helsestatus hos smågrisene som omsettes, dokumenteres gjennom dette systemet, sier Nafstad.

Les også: Nortura politianmelder leverandør etter TV-dokumentar

Taper på å ikke delta i Helsegris

Men det endret seg fra høsten 2018, og fra 1. januar i år ble det innført et trekk på femti øre kiloen for å ikke delta i dyrevelferdsprogrammet.

– Femti øre kan høres lite ut, men for en konsesjonbesetning, som vil si at man kan fôre opp til 2.100 slaktegriser, tilsvarer trekket rundt 80.000 kroner. Og det er en betydelig del av det du sitter igjen med for å oppdrette 2.100 slaktegris. Dette er et solid incitament for å delta i dyrevelferdsprogrammet, forklarer Nafstad.

Les også: TV-dokumentar om svineprodusenter ryster politikerne

Han sier det fra høsten 2018 og i tiden etter har vært en solid økning i antall besetninger som deltar i programmet. De som ikke har deltatt, har slakteriene praktisert disse trekkene på.

– Retningen vi nå går i er riktig, flere og flere deltar og økningen i oppslutningen har vært bratt, sier han.

– Det de viser i dokumentaren er ingen grunn til å betvile, men vi kjenner norsk svinenæring ganske godt, og slik er det ikke i alle besetninger. Dokumentaren gir ikke et representativt bilde av norsk svinenæring i helhet. Svært mange driver veldig godt, men filmen illustrerer at det ikke er alle som gjør det, legger han til.

At dårlig dyrevelferd forekommer i en andel av besetningene, sier han forsåvidt er kjent blant annet gjennom Mattilsynets tilsynskampanjer.

Nafstad reagerer spesielt på, og er sjokkert over, grovheten og tydeligheten av lovbruddene som er begått i klippene fra Brennpunkt-dokumentaren.

– At flere av svineprodusentene i filmen vet de begår lovbrudd, og likevel velger å gjøre det, er ytterligere alvorlig, sier han, og håper på debatt i kjølvannet av avsløringene.

Les også: Frykter at svinepestvirus kan mutere og smitte mennesker

– Fremstår som mønsterbruk

Frank Gander, redaktør for NRK Dokumentar og samfunn, skriver i en kommentarartikkel på NRK.no at «Det er ingen enkel beslutning å basere en dokumentar på skjulte opptak tatt over flere år, men i dette tilfellet er temaet og forholdene som avdekkes for viktig til å la være.»

Videre nedover i kommentarartikkelen forklarer Gander at «Opptakene og filmen avdekker og dokumenterer forhold av stor samfunnsmessig betydning, fra en næring og milliardindustri som produserer mat til nærmest alle norske forbrukere.»

«Om bildene i filmen er betegnende for en hel bransje må andre uttale seg om. Opptakene er gjort over en lang periode (2013-2016), fra 13 gårdsbruk over hele Sør- og Midt-Norge, og stort sett på gårder som fremstår som mønsterbruk uten tidligere anmerkninger fra tilsynsmyndighetene.», skriver redaktøren.

Les også: Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum ligger an til rekord