«Norge»: Luftskipet som skapte polarhistorie

VIDEO: Luftskipet Norge skapte polarhistorie - men veien over Nordpolen var ikke bare enkel.

I 1926 gikk Roald Amundsen og Umberto Nobile om bord på luftskipet «Norge» som skulle ta dem fra Svalbard til Alaska. Reisen endte i livslangt uvennskap mellom de to polfarerne.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I desember 1911 ble Roald Amundsen den første til å lede en ekspedisjon frem til det geografiske Sydpolpunktet, åtte år etter at han hadde seilt Nordvestpassasjen for første gang. I det nylig selvstendige Norge ble han, i likhet med sin polfarerkollega Fridtjof Nansen, hyllet som nasjonalhelt.

Men Amundsen var ikke kjent som en som hvilte på laurbærene særlig lenge. Nå ønsket han å bli den første til å fly over Nordpolen og utforske havområdene mot Alaska. Drømmen var å finne uutforsket land, og han skulle gjøre det ved hjelp av luftskip.

Lettere, sterkere og tryggere

I dag er vi vant til å reise med fly hvis vi skal tilbakelegge større avstander. Men frem til Nazi-Tysklands hydrogenfylte stolthet «Hindenburg» tok fyr i 1937 i en ulykke som kostet 35 menneskeliv, var det luftskipene som var luftens herskere.

Luftskip er kjennetegnet ved sin karakteristiske sigarform. Det er et motordrevet luftfartøy som kan styres under flygning. Store deler av det innvendige volumet er fylt med en gass som er lettere enn luft, og det kan holde seg i luften i flere uker ute å måtte mellomlande.

(Saken fortsetter under)

Luftskipet «Norge» på Ciampino-flyplassen ved Roma i Italia mars 1926. Foto: Nasjonalbiblioteket
Luftskipet «Norge» på Ciampino-flyplassen ved Roma i Italia mars 1926. Foto: Nasjonalbiblioteket

Selve planen om å bruke luftskip for å fly over Polhavet ble lagt i Ny-Ålesund i mai, 1925. I diskusjon med Lincoln Ellsworth, Leif Dietrichson og Hjalmar Riiser-Larsen kom Amundsen frem til at en av fordelene ved å benytte luftskip fremfor fly, var at luftskipet kunne vedlikeholdes i luften uten at det måtte nødlande. En nødlanding som følge av motortrøbbel, spesielt i tåke, var potensielt svært farlig.

I tillegg kunne skipet frakte tyngre last enn et fly var i stand til, og det kunne holde seg i luften over lenger tid.

Les også: «Hindenburg» knuste luftskipdrømmen

Mellomlandet på Ekeberg

Luftskipet, som Amundsen ga navnet «Norge», var et halvstivt luftskip av typen zeppeliner på 106 meter. Det var 19 meter bredt, 24 meter høy og ballongen var fylt opp med hydrogengass. Den planlagte flyvningen fikk navnet «Amundsen-Ellsworth-Nobile Transpolar Flight», med norske Amundsen som ekspedisjonsleder, amerikanske Ellsworth som viktig økonomisk bidragsyter og italienske Nobile som luftskipets konstruktør og pilot.

(Saken fortsetter under)

Ekspedisjonen ble organisert av Norsk Luftseiladsforening. Fra venstre: Hjalmar Riiser-Larsen, Roald Amundsen, Lincoln Ellsworth og Nobile. Bildet er tatt i Seattle. Foto: NTB Scanpix
Ekspedisjonen ble organisert av Norsk Luftseiladsforening. Fra venstre: Hjalmar Riiser-Larsen, Roald Amundsen, Lincoln Ellsworth og Nobile. Bildet er tatt i Seattle. Foto: NTB Scanpix

«Norge» ble bygget i Italia, men selve startskuddet for polflyvningen skulle finne sted i Ny-Ålesund på Spitsbergen. Det ble nødvendig med flere mellomlandinger underveis fra Italia, og det ble blant annet bygget fortøyningsmaster på Ekeberg utenfor Oslo og i Vadsø.

I dag er det kun mastene på Vadsø og Ny-Ålesund som står fremdeles. Masten på Ekeberg ble revet under andre verdenskrig, men i 1972 ble det satt opp en liten minneplakett på fundamentene der masten en gang stod.

Les også: Fraktet tre tonn stor isblokk fra Norge til Afrika

Luftskipet «Norge»

Spesifikasjon og konstruksjon

  • Første flyvning: 1926
  • Lengde: 106 m
  • Diameter: 26 m
  • Gass: Hydrogen
  • Gasskapasitet: 19 000 m³
  • Fart: 115 km/h
  • Lasteevne: 9 500 kg
  • Motorer: 3 Maybach med total ytelse på 780 hk
Kilde: Wikipedia

Besetningen i alfabetisk rekkefølge

  • Renato Alessandrini (rigger)
  • Roald Amundsen (ekspedisjonsleder)
  • Ettore Arduino
  • Atillio Caratti
  • Natale Cecioni
  • Lincoln Ellsworth (navigatør)
  • Birger Gottwaldt (sjef for radiotjenesten)
  • Emil Andreas Horgen (luftskipsfører, siderorsoperatør)
  • Finn Malmgren (meteorolog)
  • Umberto Nobile (luftskipsfører)
  • Oskar Omdal (mekaniker)
  • Hjalmar Riiser-Larsen (luftskipsfører)
  • Fredrik Ramm (journalist)
  • Fridtjof Storm-Johnsen (telegrafist)
  • Oscar Wisting (rormann)
  • Vincenco Pomella
    ...og Titina, Nobiles hund
Kilde: Wikipedia

Kastet flagg mot polisen

9. mai 1926, to dager før ekspedisjonen skulle starte, gjorde Richard E. Byrd og Floyd Bennett et forsøk på å fly over Nordpolen i et tremotors Fokker-fly Byrd hadde gitt navnet «Josephine Ford». Da de kom tilbake til Ny-Ålesund hevdet de hardnakket å ha fløyet over Nordpolen og Amundsen skal ha vært den første til å gratulere. Men Byrd og Bennett var ute av stand til å presentere bekreftende navigasjonsdata, og i senere tid er det stilt betydelig tvil om de virkelig nådde Nordpolen.

(Saken fortsetter under)

«Norge» fortøyd til ankermasta på Ekeberg i Oslo 14. april 1926. Foto: Nasjonalbiblioteket

11. mai var det tid for luftskipet «Norge» å kaste fortøyningene og i arkivopptakene øverst i saken kan du blant annet se Amundsen gå om bord i luftskipet for å fly til Nordpolen.

Klokken 02:20 dagen etter passerte «Norge» polpunktet. Først kastes det norske flagget ned på isen, fulgt av det amerikanske og det italienske.

«Det norske vaiet vakkert,» noterer Amundsen i dagboken sin.

Men krysningen av polpunktet markerte bare at en tredjedel av ekspedisjonen var tilbakelagt og etter et kort opphold fortsatte ferden inn over Polhavet. Amundsen speider etter land, men til sin store skuffelse så han ingen ting, kun endeløst hav.

Les også: Hva er sannheten om Roald Amundsen?

I skyggen av Nobile

14. mai, 72 timer etter at de forlot flaggene på polisen, ankom luftskipet «Norge» Alaska. Vanskelig vær med sterke stormer trakk luftskipet ut av kurs gang på gang, og den kraftige vinden drev dem opp og ned. De besluttet derfor å lande så snart det lot seg gjøre, og ferden endte like ved den lille landsbyen Teller. Her ble all gass sluppet ut og luftskipet ble liggende over på siden.

Ekspedisjonens mål om å fly over Polhavet og Nordpolen var oppfylt, dette var første gang noe luftfartøy hadde gjennomført en flyvning mellom Europa og Amerika over Arktis. Besetningen ble mottatt som helter.

(Saken fortsetter under)

Etter 72 timers videre flyging ankom luftskipet Teller i Alaska. All gass ble sluppet ut, og luftskipet ble liggende over på siden. Foto: NTB Scanpix

Like fullt ble ferden en personlig skuffelse for Amundsen. Han hadde ikke oppdaget noe nytt land, i stedet måtte han se at Nobile ble hyllet for å ha konstruert luftskipet og ført det trygt over isen.

Les også: I skyggen av Amundsen

En tragisk avslutning

De to polfarerne ble aldri enige om hvem som skulle ha størstedelen av æren for ekspedisjonen, og forholdet mellom Amundsen og Nobile utviklet seg til bittert uvennskap. Men da Nobile havarerte med luftskipet sitt på vei tilbake til Spitsbergen fra Nordpolen i 1928, var Amundsen blant de mange som deltok i en massiv, internasjonal redningsaksjon.

Underveis i letingen forsvant flyet med den gamle polarhelten sporløst, og i dag mener man at det havarerte nær Bjørnøya. Selv ble Nobile berget, men han ble anklaget for å ha forlatt sitt mannskap. Frem til sin død i 1978 kjempet han for å bli renvasket fra anklagene.

Hva skjedde så med luftskipet «Norge» som skrev seg inn i historiebøkene i mai 1926? Etter landingen ble deler av skjelettet sendt til Italia der Nobile benyttet det å bygge luftskipet «Italia». Luftskipets loggbok kan du se på Luftskipsmuseet på Spitsbergen i Longyearbyen, mens en stol og en bensintank finnes på luftfartsmuseet i Anchorage i Alaska.

VIDEO: Kinoaktuelle «Amundsen» forteller historien om en av verdens største polfarere

Kilder: Fram Museum , Polarhistorie , Wikipedia, NTB, NRK Filmavisen

Personvernpolicy