Styreleder om Rytman:– Han har utløst et mareritt i bygården vår

UROLIG GÅRD: Mye bitterhet i Tollbugata 14 i Drammen.
UROLIG GÅRD: Mye bitterhet i Tollbugata 14 i Drammen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ni års byggearbeider og rimelige litauiske arbeidere skaffet av en honorær konsul. Bråk, søppel, store vannskader. Påstand om drapstrussel og signaturfalsk. Flere rettssaker. I sentrum sto tidligere stortingsrepresentant Jørund Henning Rytman (Frp).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du vil nesten ikke tro at folk er i stand til å gjøre noe sånt.

Trine Sjåstad er styreleder for sameiet i Tollbugata 14 i Drammen. Hun er oppgitt over hva en av seksjonseierne, Jørund Henning Rytman, som fra 2009 til 2017 var stortingsrepresentant for Frp, har forårsaket der av bråk, rot og skader på andres seksjoner.

– Rytmans byggearbeider har med avbrekk pågått i år etter år siden 2010. Han har utløst et mareritt i bygården vår. Kommunen har gitt ham tre ferdigattester uten at arbeidet i virkeligheten var ferdig. Og nå har de jammen trukket ferdigattesten hans tilbake igjen, sier hun til ABC Nyheter.

I stridighetene som oppsto brukte Jørund Rytman, helt til han gikk av i 2017, sin epostkonto på Stortinget i konflikter med sine naboer og innleide entreprenører.

Selv avviser Rytman alle anklager mot seg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ble dømt til millionerstatning og tvangssalg

Eposter ABC Nyheter har fått kopi av, kan tyde på at stortingsrepresentanten ønsket å holde skjult for Drammen kommunes plan- og bygningsmyndigheter at han hadde fått bygd ut en hybelleilighet uten klarsignal.

En av Rytmans naboer fortvilte over store vannskader og økonomiske tap på grunn av byggeprosjektet. I en epost til ham antydet Rytman at vedkommende kunne benytte seg av posisjonen Rytman hadde fått som Frps bistandspolitiske talsmann i Stortinget.

PÅ VEI TIL MIDDAG: Stortingsrepresentant og FrP leder Siv Jensen og Jørund Rytman på vei inn til stortingsmiddagen på Slottet 21. oktober 2010 - omtrent da Rytman startet sine arbeider i bygården i Drammen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
PÅ VEI TIL MIDDAG: Stortingsrepresentant og FrP leder Siv Jensen og Jørund Rytman på vei inn til stortingsmiddagen på Slottet 21. oktober 2010 - omtrent da Rytman startet sine arbeider i bygården i Drammen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Byggearbeidene, bråket, rotet og store vannskader på grunn av arbeidene Rytman fikk gjennomført, gjorde at sameiet valgte å gå til sak mot ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I mars 2018 fikk de Drammen tingretts medhold.

Ifølge dommen ble Rytman pålagt tvangssalg av sine seksjoner og å betale Sameiet 1.872.500 kroner i erstatning, samt 852.800 kroner i saksomkostninger.

Penger sameiet får se fint lite av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen bestrider at Rytman hadde rett til utbygging, og han kan vise til et dokument fra 2006 som viser at alle kjøpere av seksjoner ble gjort oppmerksom på at de ikke kunne motsette seg byggearbeider. Det er den langdryge utviklingen reaksjonene retter seg mot.

På'n igjen ni år etter

– Vi sitter igjen med én million i advokatutgifter, og Rytman blir boende. Hans økonomi er slik at det ikke er noe å hente. Jeg har fått et sjokkerende innsyn i hva som er mulig innenfor dagens rettsvesen, sier Sjåstad.

Hun eier næringslokaler i tre av de fire bygningene rundt gårdsrommet sameiet består av.

STYRELEDEREN: Sameiets styreleder Trine Sjåstad. Foto: Privat
STYRELEDEREN: Sameiets styreleder Trine Sjåstad. Foto: Privat

Hvorfor sameiet ikke får det tingretten tilkjente dem, er en lang historie.

Det hele startet i 2010. Rytman fikk klarsignal av Sameiet til å starte utvidelse av sine to seksjoner på loftet i den 120 år gamle bygningen.

Nå, ni år senere, er byggearbeidene ennå ikke ferdige. 7. februar i år trakk nemlig Drammen kommune tilbake ferdigattesten da et tilsyn avdekket utestående feil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig viser en konsulentrapport Rytman bestilte og fikk 7. januar i år, at feil gjort av enmannsselskapet Solid Property AS ved hjelp av arbeidere fra Litauen, vil koste ytterligere 4 millioner å utbedre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På ny vil naboene bli utsatt for byggearbeid.

Misjonærer tapte titusener

Naboene i leiligheten under Rytman, et misjonærpar, fikk leiligheten kraftig vannskadet fra lekkasjer, som Rytman først nektet for kom fra ham, i en epost ABC Nyheter sitter på.

– Jeg er lei meg for at jeg er så naiv, sier ektemannen i paret til ABC Nyheter.

Deres eneste faste inntekt som de brukte til å dekke sine utgifter på misjonsmarken, var pengene de fikk fra utleie av leiligheten i gården, fortalte de Rytman i en epost 26. februar 2016.

Men leiligheten deres ble ubeboelig i månedsvis på grunn av vannskader som følge av hull i taket som Rytmans entreprenør hadde laget, og langdryge rørarbeider i leiligheten på grunn av byggeprosjektet til Rytman.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en epost til Rytman skriver misjonærparet at de så langt hadde tapt 63.000 kroner i leieinntekter da leietakerne ikke kunne bo der, samt hadde utgifter til hotell for leieboerne.

Rytman beklaget og henviste til de ulike forsikringsselskapene som var involvert. Men ingen av forsikringene dekket tapet av leieinntekter, og Rytman følte seg ikke ansvarlig for å erstatte det tapte.

– Du kan jo bare selge

Ikke nok med vannskadene:

– Rytman kjøpte etasjen over vår, men sa til meg at han ikke fikk bygd ut på grunn av lav takhøyde. Han foreslo å senke sitt gulv over vår leilighet, noe vi tillot, forteller misjonærnaboen til ABC Nyheter.

– I ettertid svarte han meg med å fylle iskaldt vann ned i leiligheten vår, sier misjonæren med tanke på den store lekkasjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Han ba også om å få legge vannrør gjennom himlingen vår, rør som fortsatte ut gjennom gangen vår. De skulle bygges inn, men ble stående nakne i mange år, sier naboen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da vi begynte å klage på tingenes tilstand, fikk vi til svar at «du kan jo bare selge», forteller han.

«Håper det går bra med dere i Filippinene»

Slik besvarte stortingsrepresentant Rytman 28. februar 2016 misjonærparets klage over tapte inntekter:

«Håper det går bra med dere i Filippinene. Bra vi har sånne som dere. Jeg kan forresten legge til at jeg nå for ca 4 uker siden ble valgt inn i Stortingets utenriks - og forsvarskomité, og er nå bl.a. FrPs bistandspolitiske talsmann. Så kom gjerne med innspill til saker som man bør se nærmere på

– Var det etisk riktig å antyde positiv behandling av saker i kraft av ditt verv som folkevalgt, i en utveksling som dreier seg om en privat tvist?

– Dette blir som om jeg skal spørre deg om når du skal slutte å slå ditt barn. Dette blir for drøyt, svarer Jørund Rytman.

Rytman peker på forsikringsselskap

– Da jeg var politiker, ba jeg ofte om å få innspill til politiske saker og relevant informasjon fra velgere, bekjente og venner. Det er en del av hverdagen og måten man får tips om saker. Spesielt viktig er det når man har fått et nytt politisk fagfelt man har fått ansvar for, framholder Rytman og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har ikke oppfattet det som, eller kan ikke huske at jeg var i tvist med (naboens navn). Jeg kan heller ikke huske å ha sett noen dokumentasjon på tapte leieinntekter for ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rytman fastholder fortsatt at tapte husleieinntekter kunne dekkes av ett av forsikringsselskapene som var involvert.

– Men rette mottaker av kravet vil kanskje først og fremst være entreprenørfirmaet som var skyld i vannlekkasjen, kommenterer han.

Også Trine Sjåstad reiste krav til Rytman om erstatning for tapte leieinntekter fordi ingen ifølge henne var interessert i butikklokaler midt oppe i byggearbeider.

«Kravet avvises i sin helhet, da Rytman ikke kan se at det er faktisk eller rettslig grunnlag for det. Kravet er provoserende og det stilles spørsmål ved motivasjonen for det», svarer Rytmans advokat Ove André Vanebo 18. desember 2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildet

STORTINGSREPRESENTANTEN: Jørund Rytman (Frp) i 2006. Foto: Frode Hansen / VG/ntb SCANPIX
STORTINGSREPRESENTANTEN: Jørund Rytman (Frp) i 2006. Foto: Frode Hansen / VG/ntb SCANPIX

– Styreleder med konspirasjonsteorier

Jørund Rytman har i det hele tatt en helt annen framstilling av sakene i Tollbugata 14.

– Hva har du å si til at dine byggearbeider som med noen avbrudd har holdt på siden 2010, med de plagene i form av støy, søppel, rot, til tider utilgjengelige parkeringsplasser og stillaser, for ikke å snakke om omfattende vannlekkasjer, har medført for eierne av de øvrige seksjonene?

– Jeg ikke enig i premisset for ditt spørsmål. Påstanden og spørsmålet insinuerer blant annet at det utelukkende har vært byggearbeid tilknyttet til mine eiendommer. Det stemmer ikke, skriver han til ABC Nyheter.

– Det er dessverre ulik virkelighetsoppfatning, og jeg har for lengst fått følelsen av at sameiets nåværende styreleder ofte kommer med egne konspirasjonsteorier om hvordan ting er, ikke vil lytte til hvordan ting hører sammen og ikke evner å være løsningsorientert, skriver han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Burde ikke overraske noen

– I og med at oppussing hos meg har vært gjort av firmaer jeg etter hvert ble misfornøyd med, reklamerte imot og saksøkte, er jeg jo enig i at dette har tatt lengre tid enn forventet, vedgår Rytman.

Men han påpeker at det ikke burde overraske noen at det ville bli en del oppussingsarbeider, i og med at alle leilighetene og til dels næringslokalene i bygården ble solgt som oppussingsobjekter i 2005 og 2006.

Han opplyser at skadene som følge av vannlekkasjen som skjedde på grunn av menneskelig svikt hos et av entreprenørfirmaene, ble dekket av prosjektforsikringen hans.

Dette dekket ikke tapte leieinntekter, opplyser naboer som ble rammet.

Hysj om hybel

OPPGRADERT: Oppussingsobjektet Tollbugata 14 har blitt oppgradert, men denne loftsutbyggingen har kostet mye penger og skapt vondt blod. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
OPPGRADERT: Oppussingsobjektet Tollbugata 14 har blitt oppgradert, men denne loftsutbyggingen har kostet mye penger og skapt vondt blod. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Det Rytman i sin tid søkte Drammen kommune om, var å bygge ut en eksisterende leilighet på 30 kvadratmeter og to råloft til 3 leiligheter med tilhørende takterrasse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men han fikk avslag fra kommunen på mer enn én bolig, fordi han ikke innfridde parkeringskravene. I formannskapet fikk han etter hvert dispensasjon fra disse.

Drammens byplansjef Heming Herdlevær opplyser nå til ABC Nyheter at Rytman ikke har søkt om seksjonering.

På tross av dette bygget han to leiligheter i boligseksjonen, den ene til utleie, noe han åpenbart var klar over var kontroversielt da han skulle søke om ferdigattest.

På en epost sendt fra Stortingets mailserver, ber stortingsrepresentant Rytman i samråd med sin arkitekt om at håndverkeren som skal søke om ferdigattest skal fjerne omtale av hybelleiligheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Husker ikke hvorfor

«Men det vil ikke skape problemer med at det står “hybelleiligheten”? Ettersom det er en forhistorie på at kommunen ikke lot oss bygge to separate leiligheter (to seksjoner)», skriver Jørund Rytman fra sin epostkonto på Stortinget 22. september 2014 til sin arkitekt Trond Martens.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jo, bør endres», er det korte svaret for arkitekten i epostutvekslingen.

De endret ordlyden.

– Oppfatter du at seksjoneringen av utleieleiligheten var lovlig, Jørund Rytman?

– Ja. Nå har representanter fra kommunen vært hos meg tre eller fire ganger – etter påtrykk fra sameiets styreleder. Jeg har ikke fått noen påpekning om at hybelen skal være ulovlig. Snarere tvert imot.

– Hvorfor skrev du da epost til arkitekten der du advarte mot å bruke uttrykket hybelleilighet? Var det fordi du visste at kommunen ville reagere på det?

– Jeg husker ikke helt hvorfor jeg skrev som jeg gjorde til arkitekten min da, men det har sikkert noe med at vi frem til da hadde brukt to-tre år på å få godkjent byggeplanene hos kommunen. Jeg var nok redd for ny misforståelse hos saksbehandler som kunne resultere i ytterligere unødvendig forsinkelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge et befaringsnotat av 18. juni 2018 betraktes hybelleiligheten å være en del av hovedleiligheten, og er således ikke en egen seksjon.

Konsulens enmannsselskap tok jobben

Rytman har underveis hatt store konflikter og rettssaker også mot firmaene som jobbet med hans utbyggingsprosjekter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Først brøt han i desember 2012 med ett entreprenørselskap med mangelfull gjennomføring som begrunnelse. Arbeidet ble stående uferdig. Så traff han en venn, Martin Bodd, i et selskap.

Bodd er honorær konsul for Litauen. Rytman nevnte at han trengte håndverkere til å fullføre rehabiliteringen av kjøkkenet sitt.

Bodd hadde kontakt med det litauiske entreprenørselskapet Skirnuvo som ønsket å etablere seg på det norske markedet.

Bodd hjalp litauerne å etablere et norsk AS, Solid Property AS som ble stiftet 27. november 2012, med den ikke-bygningskyndige Bodd som daglig leder og uten en eneste ansatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fikk litauisk bunnpris - og kollaps

Ifølge en takst Rytman innhentet i november 2012 ville det koste 4 millioner kroner å gjennomføre de gjenstående arbeidene.

13. august 2013 signerte Martin Bodd på vegne av Solid Property en avtale som gikk ut på at Rytman skulle få en ferdig leilighet etter «nøkkel i hånda-prinsippet» få måneder etterpå. Kontraktssummen var 2.460 000 kroner – altså et prisavslag på halvannen million kroner.

«Årsaken til at Selskapet valgte å inngå en avtale med så lav pris, var at hovedaksjonær og styrets leder ønsket at dette prosjektet skulle være en inngang til det norske markedet. Det skulle derfor benyttes rimelig innleide håndverkere fra Litauen. Disse skulle lønnes med NOK 159 pr time», opplyser Bodd i et prosesskriv.

Dermed fikk Frp-representanten et tilbud godt under normal markedspris i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
LITAUISK KONKURS: Et par år etter det litauiske entreprenørselskapet Skirnuvos eventyr i Drammen, gikk det konkurs. Det ble innledet etterforskning av økonomiske misligheter. Foto: Nettstedet Delfi
LITAUISK KONKURS: Et par år etter det litauiske entreprenørselskapet Skirnuvos eventyr i Drammen, gikk det konkurs. Det ble innledet etterforskning av økonomiske misligheter. Foto: Nettstedet Delfi

Så viste det seg at også dette gikk skeis. Litauerne var slett ikke fornøyd med det økonomiske tapet de ble påført, og avsluttet arbeidet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rytman gikk til sak mot Bodd i egenskap av daglig leder for Solid Property, et annet selskap og en rørlegger.

Vant mot denne entreprenøren

15. november 2017 avviste Asker og Bærum tingrett Rytmans krav mot de tre. Rytman ble ilagt 1,18 millioner i saksomkostninger, men anket også denne saken til lagmannsretten.

Borgarting lagmannsretts enstemmige dom av 25. mars 2019 avviser Rytmans anke og han ble ilagt saksomkostninger også der.

Før dette vant imidlertid Rytman på ett av en rekke punkter han anla i en rettssak mot en av de andre håndverkerne som var innom byggeprosjektene hans, Espen Bjerke.

Det kostet Bjerke 1,37 millioner i erstatning til Rytman etter en dom i Asker og Bærum tingrett som ble stadfestet i lagmannsretten.

Bjerke ble dømt for ikke å ha ivaretatt ansvaret som ansvarshavende og kontrollerende for byggearbeider utført av selskapet Buskerud Rørtekniske som gikk konkurs, og selskapet som overtok, som Rytman etter en stund også sa opp kontrakten med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv hevder Bjerke overfor ABC Nyheter at han aldri påtok seg det ansvaret, og at arbeidet ikke hadde kommet så langt at han kunne gjennomføre sluttkontrollen på det tidspunktet, dersom han hadde hatt ansvaret.

Omstridt papir i kommunen

– Jeg ante ikke at jeg var oppført som ansvarshavende for leiligheten hans. Jeg hadde søkte om å bli ansvarshavende for et takarbeid for sameiet. Rytman brukte dette som påskudd for at jeg var ansvarshavende for arbeidene på leiligheten hans. Det kunne han gjøre fordi det dreide seg om samme gårds- og bruksnummer, forteller Bjerke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Akkurat dette dokumentet om at Bjerke var ansvarshavende, ble i Drammen kommunes plan- og bygningsavdeling undertegnet av en saksbehandler som senere ble tatt og dømt for korrupsjon i forbindelse med søknader i helt andre byggesaker i samme tidsperiode. De to dømte saksbehandlerne har anket dommen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg syns det er merkelig at dette ene dokumentet i hele byggesaken til Rytman, der ansvaret blir dyttet over på meg, er signert av denne saksbehandleren, framholder Bjerke.

En dom mot en av dem som betalte for denne saksbehandlerens «tjenester» falt for øvrig i Borgarting lagmannsrett 4. februar. Vedkommende ble dømt til ett år og ni måneder i fengsel.

Les også: Rytman lettet da anklage mot Gilani om valgfusk ble henlagt

Drapstrusler

Ifølge Bjerke la Rytman også fram et dokument i rettssaken der Bjerkes signatur var forfalsket.

– Lagmannsretten avviste å ta hensyn til en vurdering av en av landets fremste skrifteksperter på at min signatur på dokumentet var forfalsket, da det kom inn for sent, sier Bjerke til ABC Nyheter nå.

Rytman avviser påstanden om signaturfalsk og anklager Bjerke for drapstrusler:

– Han kom med drapstrusler mot meg og min daværende advokat. Noe som gjorde at politiet og PST ble koblet inn, jeg fikk VIP-alarm og politiet hyppig måtte patruljere rundt min bopel, skriver Rytman til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det rister Espen Bjerke på hodet av.

– Dagen før jeg skulle i retten i saken mot Rytman, ble jeg innkalt til avhør hos politiet. Han anmeldte meg bare for å sette meg ut psykisk for å svekke meg i en rettssak. Politiet avviste anklagen som «intet straffbart forhold» og gjorde ingenting. Jeg hadde verken snakket med ham, ringt eller sendt en SMS etter at en konflikt oppsto mellom oss, sier håndverkeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: I 2014 var Rytman bekymret for Mohamed på navnetoppen i Drammen

Sameiets krav falt sammen

Hva skjedde så med dommen der sameiet fikk medhold i kravet om tvangssalg og 2,7 millioner i erstatning og saksomkostninger?

Rytman anket saken og ba om rettsmegling. Meglingen fant sted i Borgarting lagmannsrett i desember 2018 og varte i hele 11 timer.

GA OPP ANKEN: Utenfor Borgarting lagmannsrett. Sameiet i Tollbugata 14 kom ikke lenger enn til megling i lagmannsretten. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
GA OPP ANKEN: Utenfor Borgarting lagmannsrett. Sameiet i Tollbugata 14 kom ikke lenger enn til megling i lagmannsretten. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Dommeren fikk gjennom utspørring greie på at Rytman var kjørt økonomisk. Han hadde opparbeidet ekstremt mye gjeld på tiltaket. Hun konkluderte med at her er ingenting å hente, og at sameiets krav ville komme i siste rekke - etter bank og håndverkerne som vant mot ham i tingretten, forteller styreleder Trine Sjåstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En kikk i skattelistene viser at Rytman av sin stortingslønn skatter for cirka 250.000 kroner året fram til 2017. Han har null i formue.

Rettsmeglingen endte med et forlik sameiet tennerskjærende gikk med på, der Rytman skal betale kun 400.000 kroner til sameiet over 26 måneder, og ble ikke pålagt tvangssalg.

Les også: I 2016 var Rytman med på forslag mot at klimaendringer er menneskeskapte

Rytman og samboer skrev protokollen

Det sier sitt om saksgangen for Tollbugata 14, at Drammen kommune fram til mars i år har arkivert ikke mindre enn 233 dokumenter i sakens anledning.

Så langt tilbake som 2012 begynte noen av Rytmans naboer, ifølge Sjåstad og inkludert henne selv, å murre over de langdryge arbeidene, utfordringer med å drive næringsvirksomhet og skjevfordeling av kostnader. Da var det gått bare to år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trine Sjåstad skrev til styret foran et sameiemøte 7. mai 2012 at hun i utgangspunktet var positiv til Rytmans utbyggingsplaner, men klagde over hvor lang tid arbeidene tok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge protokollen fra møtet ble det et enstemmig vedtak som godkjente Rytmans «utvidelse av terrasse». Protokollen ble skrevet og signert av daværende styreleder Jørund Rytman og hans samboer.

I ettertid kom det derimot innsigelser mot ordlyden. Mer enn 2/3 av seksjonseierne har skrevet under en erklæring om at de aldri hadde gitt samtykke til Rytmans byggeprosjekt, da han aldri innhentet privatrettslig samtykke på sameiemøte for ombyggingen. En av dem har i ettertid trukket dette tilbake.

– Det stemmer ikke

Men arbeidene fram til 2012 var bare en liten forsmak. Byggearbeidene fortsatte og fortsatte, med støy, rot, stillaser og altså vannlekkasjer til skade for mange som følge.

Sameiets årsberetning for 2016:

«Hovedmålene for 2016 presentert: Følge opp ulovlige byggearbeider i seksjon 4 og 17, samt sørge for at eier av seksjon 4 og 17 rydder opp i skadeomfanget etter de massive vannlekkasjene sommeren 2015 forårsaket av et hull i taket.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Folk flest ville vel kalle ni år med bygningsarbeide lenge, Jørund Rytman?

– Det har ikke vært sammenhengende ni års bygging hos meg. Det har heller ikke vært noe byggearbeid hos meg de siste årene. Dessverre gir enkelte seksjonseiere, deriblant nåværende styreleder i sameiet, Trine Sjåstad, som for øvrig ikke selv bor i sameiet, inntrykk av at alt av rehabiliterings - og byggearbeid har vært hos mine to eierseksjoner. Det stemmer ikke, svarer Rytman.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Begynnelsen på et langt mareritt

Også han har det tungt som følge av konkursen i Buskerud Rørtekniske og skiftende entreprenører som etter det ikke har levert det Rytman har forventet. Han og familien sitter igjen med en høyt belånt leilighet med betydelige gjenstående arbeider.

– Den ene eierseksjonen min er et næringslokale som jeg rehabiliterte. Det brukte entreprenørfirmaet cirka ett år på å gjøre om fra råloft til et kontorlokale. Deretter inngikk jeg en avtale med et annet entreprenørfirma som begynte å rehabilitere min leilighet høsten 2011. Det ble dessverre begynnelsen på et langt mareritt, med mange kontraktsbrudd, forsinkelser og mange graverende byggefeil som gjorde at jeg måtte heve kontrakten, beskriver Rytman prosessen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå gjenstår bare den nødvendige utbedringen av feilene som er blitt gjort i Rytmans utbyggingsprosjekt.

Spørsmålet er hvordan nye arbeider vil påvirke ham, familien og naboene – ni år etter at byggearbeidene startet.

Artikkelen er oppdatert med presisering av at alle kjøpere av seksjoner var inneforstått med mulige byggearbeider, og at hybelleiligheten Rytman nødig ville omtale i skriv til kommunen, ikke er en separat seksjon.

Saken er også oppdatert om dom av 25. mars 2019.