Barneminister Ropstad er taus om norske «IS-barn» i nød
Barneminister Ropstad nekter å uttale seg om noen av de mest utsatte norske barna: Unger som sammen med sine IS-mødre befinner seg i nød i interneringsleire i Syria.
NRK og andre har i reportasjer vist at barn, inkludert noen med norsk statsborgerskap, nå lever i så harde forhold i Syria at noen av dem dør.
Men barneminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har ikke ett ord å si om rettighetene til disse norske barna.
Bare Utenriksdepartementet uttaler seg om norske barn i utlandet, skriver hans departement på spørsmål fra ABC Nyheter om barenministerens syn på disse barnas rettigheter.
Barna har foreldre knyttet til terrorveldet IS. Mange IS-kvinner og deres barn befinner seg nå innesperret i al-Hol-leiren nordøst i Syria, kontrollert av kurdiskdominerte SDF, etter å ha flyktet fra krigshandlinger i de siste IS-kontrollerte områdene.
Disse «IS-barna» har krav på å bli tatt hånd om av Norge, men Utenriksdepartementet mener myndighetene ikke kan gjøre noe for dem før de har henvendt seg til et norsk konsulat eller ambassade.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBarneombudet: Ikke rett utenlands
Også Barneombudet fastslår at norske «IS-barn» av terrorister som nå befinner seg i fangeleire i Syria, må komme seg til norsk jurisdiksjon for å kunne nyte rett til bistand fra norske myndigheter.
– Barneombudet er bekymret for situasjonen til de norske barna som befinner seg i leire i syriske områder. Norske myndigheter må vurdere hvordan de best mulig kan hjelpe disse barna, skriver barneombud Inga Bejer Engh på spørsmål fra ABC Nyheter.
– Dersom disse barna kommer tilbake til Norge eller oppholder seg på et sted med norsk jurisdiksjon, plikter norske myndigheter å hjelpe barna på samme måte som alle andre norske barn. De har da blant annet krav på den samme helsehjelp, beskyttelse og skolegang som alle andre barn i Norge, sier Bejer Engh.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBarneombudet ønsker ikke å besvare et spørsmål om barneministeren bør ha noe å si over situasjonen til de åpenbart nødstedte «IS-barna».
Artikkelen fortsetter under annonsenI 2009 bidro for øvrig to norske marineoffiserer å smugle ut to norske barn via ambassaden, etter at deres marokkanske far, den kjente løperen Khalid Skah, nektet dem å reise hjem til sin norske mor.
Tidligere barneombud Reidar Hjermann ba i sin tid UD om å skaffe seg rutiner for å bistå norske barn som blir bortført til utlandet.
Redd Barnas utfordring til barneministeren
Hva mener Redd Barna om at barneministeren ikke vil si ett ord om de nødstedte norske «IS-barna» i interneringsleire i Syria?
– Det har vi ikke noen mening om. Vi kjenner ikke til barneministerens vurdering og prioritering i dette. Regjeringen har valgt å la UD kommentere deres forhold, svarer leder for politikk og samfunn Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna.
– UD sier at norske myndigheter vil ta ansvar for dem så sant de kommer seg til et norsk konsulat eller ambassade. Ser ikke det umulig ut uten at noen tar grep?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi har utfordret den norske regjeringa til aktivt å sørge for å få disse barna hjem. Faktum er at de sitter i disse leirene, ikke har papirer og ikke kan komme til et norsk konsulat, sier Fylkesnes.
– Kan Redd Barna være et redskap for å få dem ut og fram til et norsk konsulat?
– Det uklart om organisasjoner som oss kan spille en rolle. Men flere organisasjoner og FN-systemet er tilstede, og alle muligheter må utforskes, sier Fylkesnes og beskriver:
– Forholdene i disse leirene er ulevelige. Og barna er utkjørte, uttørkede og har behov for mat og vann når de kommer dit. Det kan ikke være sånn at disse barna skal straffes for valg som foreldrene har tatt.
Redd Barna vil utfordre barneminsteren på å samle alle relevante instanser og lage en plan for hvordan disse barna skal bli ivaretatt når de kommer til Norge.