– Fregatten vil aldri seile igjen

Fregatten «KNM Helge Ingstad» avbildet for en drøy måned siden ved Stureterminalen.
Fregatten «KNM Helge Ingstad» avbildet for en drøy måned siden ved Stureterminalen. Foto: Bendik Skogli / Forsvaret
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eksperter avviser muligheten for at milliard-fregatten noen gang vil seile igjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens Forsvaret forbereder rettslige skritt mot verftet Navantia som bygde KNM Helge Ingstad, er det nå flere som tviler på om fregatten i det hele tatt vil seile igjen.

Tidsskriftet «Teknisk ukeblad» har snakkket med flere eksperter som sår tvil om fregattens fremtid. Lars Gørvell-Dahll, bransjesjef for Maritim i Norsk Industri, tror ikke fregatten vil kunne brukes igjen selv om skroget heves.

– Etter så lang tid under vann kan jeg aldri tenke meg at den vil seile igjen, sier han.

Krigsskipet, som kostet 4 milliarder kroner i 2009, har ligget i Hjeltefjorden i Hordaland siden torsdag 8. november. Det sank da etter å ha kollidert med oljetankeren Sola TS. Siste anslag er at hevingen først kan skje etter påske, på grunn av vanskelige værforhold.

Det har ikke vært arbeidet med skroget siden sist søndag på grunn av været, kan man lese på Sjøforsvarets infoside.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: Forsvaret forbereder søksmål mot tankskipet

– Vil aldri seile

Gustav Johan Nyland, tidligere direktør på Kværner Florø som var underleverandør til Navantia, har vært inne på det samme før i et intervju med avisen Firda.

Havariet

* Klokken 3.30 natt til 8. november legger tankskipet Sola fra kai ved Stureterminalen i Øygarden i Hordaland, fullastet med 60.000 tonn råolje. Sola blir hjulpet ut av både los og eskortebåt, og beveger seg nordover i en hastighet på om lag 6 knop.

* Klokken 4.03 kolliderer det 250 meter lange tankskipet med fregatten KNM Helge Ingstad, som er på vei sørover etter å ha deltatt i NATO-øvelsen Trident Juncture i Trøndelag.

* Marinefartøyet påføres en stor flenge i skroget, og det renner mer vann inn enn hva lensepumpene greier å få ut. Fregatten mister styring etter kollisjonen og får hjelp av flere slepebåter med å dyttes i land for å forhindre totalt havari.

* Der blir fartøyet liggende på 5 meters dyp med kraftig slagside, og det jobbes kontinuerlig med å holde det over vann. Etter hvert boltes fregatten fast til fjellet for å holde den på plass.

* Politiet oppretter en sikkerhetssone og holder vakt ved havaristen.

* Besetningen på 137 personer ble evakuert fra fregatten, og åtte personer ble lettere skadd i sammenstøtet. To av dem ble sendt til Haukeland universitetssjukehus og de seks andre til legevakten. Tankskipet kom fra kollisjonen med mindre skader og besetningen på 23 personer kom uskadd fra hendelsen.

* Fregatthavariet skapte store ringvirkninger for olje- og gassproduksjonen. Equinor valgte å stenge ned driften på Stureterminalen og Kollsnesanlegget, noe som førte til at fem oljefelt i Nordsjøen ikke kunne levere til landanleggene. Produksjonen ble stengt fram til ut på ettermiddagen samme dag.

* En lydlogg VG har fått tilgang til, ble offentliggjort 11. november. Loggen viser at det ble opprettet kontakt mellom skipene ett minutt før det smalt. Tankskipet ber fregatten gjentatte ganger om å dreie kursen mot styrbord for å avverge kollisjon.

* Natt til 13. november røk flere vaiere som holdt fregatten på plass. Fregatten sank, og senere samme dag var bare radartårnet og litt av akterenden synlig.

* 28. november ble bergingen av Helge Ingstad stoppet på grunn av uvær. Det er usikkert når bergingen vil fortsette.

* 29. november legger Statens havarikommisjon for transport fram en foreløpig rapport om ulykken.

Kilder: NTB, Sysla, Aftenposten, TV 2, VG.

– Det er ikke noe problem å reparere skroget for de skadene som kollisjonen medførte. Men fregatten vil aldri seile igjen. Til det er all elektronikk og utstyr for ødelagt etter så lang tid under vann, mente Nyland.

Det er nå et spørsmål om det ikke er billigere å hogge det hele opp for å resirkulere og gjenvinne materialene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Stål er et takknemlig materiale. Forutsatt at skroget ikke får ytterligere store skader under heving, vil det være mulig å bytte ut stål og sveise opp igjen skroget. Men om det er regningssvarende, er et annet spørsmål, sier professor Jørgen Amdahl ved institutt for marin teknikk ved NTNU, til Teknisk Ukeblad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Må vente på hevingen

I januar hadde kommandør i Forsvarsmateriells maritime kapasiteter, Petter Hellesen, håp om at fregatten ville seile igjen.

– Vi jobber for at den skal seile igjen, vi kan ikke avskrive at det kan skje. Men sjansen for at det vil la seg gjøre, blir mindre og mindre, sa han til tidsskriftet.

Nå er han man mer tilbakeholden. Forsvarsmateriell skriver i en epost til Teknisk ukeblad at de materielle skadene er betydelige, og at man først kan ta en beslutning etter at fartøyet er hevet.

«Vårt mål er å berge så mye av materiellet vi kan gjennom konservering og preservering», skriver de og avslutter: «Per nå er det imidlertid altfor tidlig å konkludere entydig om hvor mye av fartøyet som kan gjenbrukes».

KORT FORTALT: Dette er KNM Helge Ingstad-forliset: