Utforsk Bispeallmenningen i Middelalderen

NIKU har laget 3D-modell av Bispeallmenningen funnet i Gamlebyen i Oslo. Se video:
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2018 ble det kjent at deler av 1200-tallets Bispeallmenning lå bevart i Gamlebyen i Oslo. Nå kan publikum selv undersøke stokkedekket - virtuelt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) kunne i april avsløre at de hadde funnet en av Oslos eldste gater.

Bispeallmenningen ble funnet av arkeologer som graver i forbindelse med Follobaneprosjektet i regi av Bane NOR.

Den arkeologiske utgravningen på et anleggsområde der publikum ikke se stokkedekket.

Nå er det laget en «virtuell tur» på gatedekket fra 1200-tallets gatedekke:

En stylus funnet få meter fra Bispeallmenningen. Foto: Sara Langvik Berge, NIKU
En stylus funnet få meter fra Bispeallmenningen. Foto: Sara Langvik Berge, NIKU

Bispeallmenningen i 3D viser deler av utgravningsområdet. Modellen er et øyeblikksbilde av hvordan det så ut på feltet den 2. mai 2018. Man kan blant annet se en trebrolagt fase av Bispeallmenningen fra 1200-tall og to lafta hus.

Under arbeidet med utgravningen registrerte NIKUs fagfolk alt av arkeologisk interesse. Og det vil publikum etter hvert få nyte mer og mer av.

Les også: – Ville unngå levende døde i Gamlebyen

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hver planke er dokumentert

– Hver stokk og planke er digitalt innmålt, og det er tatt store mengder dokumentasjonsfoto. Toppen av kransekaka er fotogrammetrimodeller av hele utgravningsområdet, der flere faser av Bispeallmenningen, murverk i Bispeborgen og nærliggende trehusbebyggelse visualiseres i 3D, skriver arkeolog Kristine Ødeby i et innlegg på NIKUs arkeologiblogg.

Animasjonen er laget av arkeolog Jani Causevic:

– Store deler av stokkedekket var i dårlig forfatning etter å ha ligget i jorda i nesten 750 år. Konservering av formuldet treverk, det vil si treverk som delvis er brutt ned til mold, er en prosess som krever mye tid, penger og utstyr, skriver Ødeby.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel har man tatt vare på de best bevarte stokkene fra en del av gata.

– Stokkene ble merket, forsvarlig pakket inn, og overført til Kulturhistorisk museum der de ligger i vannbad, skriver Ødeby.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Utgangspunkt for alle senere pestsykdommer, inkludert Svartedauden

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Denne lenken, trolig en del av et smykke, har ikke blitt renset ennå, og er derfor fortsatt dekket av litt jord. Funnet i Bispeallmenningens 1200-tallsnivå i Oslo, ved Follobaneprosjektet. Lenken måler 13 cm. Foto: Sara Langvik Berge, NIKU.
Denne lenken, trolig en del av et smykke, har ikke blitt renset ennå, og er derfor fortsatt dekket av litt jord. Funnet i Bispeallmenningens 1200-tallsnivå i Oslo, ved Follobaneprosjektet. Lenken måler 13 cm. Foto: Sara Langvik Berge, NIKU.

Klaustrofobisk gate

Bispeallmenningen og Bispeborgen Her forteller Egil Lindhart bauer om hvor klaustrofobisk det må ha vært å gå på Bispeallmenningen når en har hatt en ruvende Bispeborg rett ved siden av seg.

Utgravningen av området rundt bispeborgen i Gamlebyen er en del av Follobaneprosjektet. Utgravningen er bestilt av Riksantikvaren og finansiert av Bane NOR.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Selv om kulturlagenes bunn er nådd og utgravningen er ferdigstilt, slutter ikke arbeidet med Bispeallmenningen. Et omfattende rapporteringsarbeid gjenstår og naturvitenskapelige prøver skal undersøkes. Ved hjelp av dendrokronologiske analyser og 14C-datering kan stokkedekkene tidfestes og ulike jordprøver kan fortelle mer om hvordan gata ble brukt og aktiviteter i byen på hver side av den.

Tolkningene kompletteres av flotte gjenstandsfunn som disse, disse og denne som folk kan ha mistet på gata.

Spore funnet ved Bispeallmenningen. Datert til ca 1200. Foto: Sara Langvik Berge, NIKU