Meny

Finnmark på FNs verdensarvliste

Den brente jords taktikk rammet store deler av Finnmark da de nazistiske okkupantene flyktet sørover i 1944. Her fra Vadsø høsten 1944. Nå havner dokumentene som de norske flyktningene den gang ble utstyrt med, på UNESCOs liste over unike og uerstattelige kilder fra norsk historie. Foto: Scanpix / NTB scanpix
I norsk krigshistorie står tvangsevakueringen og brenningen av Finnmark og Nord-Troms i 1944 frem som et brutalt masseovergrep. Nå havner dokumentene på UNESCO-liste.

Da befolkningen lengst nord i Norge ble tvangsevakuert utstyrte tyske styrker dem med kontrollbøker som de alltid skulle ha med seg. Etter krigen ble de samme dokumentene brukt av norske myndigheter.

Dette unike materialet havnet i dag på FN-organisasjonen UNESCOs liste over kulturminner.

Tilsammen skal omlag 50.000 nordmann ha blitt tvangsflyttet under trussel om dødsstraff, mens omlag 20.000 gjemte seg i huler, til fjelles eller i gammer.

Av de evakuerte havnet 30.000 i Nordland og Sør-Troms, mens resten ble spredd mellom Trøndelag og Vestlandet på den ene siden og Østlandet på den andre.

«Aktuell i vår tid»

Riksarkivet har innlemmet kontrollbøkene fra de som ble evakuert fra Finnmark og Nord-troms i 1944 på UNESCOs lister over kulturarv fra krig. Foto: Riksarkivet

Det er Riksarkivet som administrerer den norske delen av UNESCOs liste, og som presenterer materialet under tittelen «Norges dokumentarv».

Riksarkivet skriver i forbindelse med at kontrollbøkene havner på FN-lista, at «dokumentarven er svært aktuell i vår tid, der krigshandlinger rundt i verden fører til at store menneskemasser blir gjort hjemløse og drevet på flukt».

Det påpekes at også dagens flyktninger blir utstyrt med kontrolldokumenter, som fungerer som identitetsbevis og gir rettigheter til støtte, slik «de som ble evakuert fra de områdene tyskerne brente under andre verdenskrig».

Fungerte som pass

Kontrollbøkene fungerte som et slags pass for de tvangsevakuerte fra Finnmark og Nord-Troms. Her fremgikk det hvor de ble evakuert fra, hvor de ble bosatt og hva de fikk i støtte.

«En stor del av de offentlige og private institusjonene som hadde med de evakuerte å gjøre under og etter krigen, har satt sine stempler i kontrollbøkene», heter det.

Dokumentene er tilgjengelige for gjennomsyn og lesning ved Riksarkivet som ligger i Oslo. Blant disse finnes også et alfabetisk kartotekkortregister som også inkluderer de såkalte «huleboerne» som ble igjen, og politiske fanger. En egen dokumentserie er også ordnet fylkesvis etter hvilke kommuner de evakuerte ble bosatt i.

Dokumentene som er en del av Norges dokumentarv spenner over et tidsrom på nesten 1000 år, og Norges eldste brev starter samlingen, altså Pave Clemens IIIs skriv til de geistlige fra 1189. 

Populært