Jensen: – Jeg får ta den smellen

BORGARTING LAGMANNSRETT (ABC Nyheter): – Jeg er en politimann, på godt og vondt, og gjør jobben min for at vi skal kunne løse oppgaven vår. Skal instruksen være den som sier at det jeg har gjort er rett eller galt, så har jeg innrømmet å ha brutt instruksen, sier Jensen.

Fra 2008 til 2013 skal Eirik Jensen og Gjermund Cappelen ha møttes rundt 30 ganger, ifølge påtalemyndigheten. Ifølge Oslo-politiets informantinstruks skal ikke en polititjenestemann møte en informant alene. Møtet skal også meldes til nærmeste leder.

Jensen innrømmet å ikke alltid ha fulgt instruksen.

– Jeg får ta den smellen at jeg har brutt instruksen ved noen anledninger, sa han.

I perioden 2000 - 2008 hevder Jensen at han ved flere anledninger møtte Cappelen med andre tjenestemenn. En av politimennene som var tilstede på flere av møtene skal vitne i saken senere.

Les også: Jensen om konflikt med politisjef: – For meg ble det personlig

– Ble en «snakkis»

Mange av møtene med Cappelen ble heller ikke loggført, slik de skulle ha vært i henhold til instruksen, som Jensen selv var med på å utarbeide som avdelingsleder for avsnittet for Spesielle operasjoner (SO).

Spesialenhetens leder Jan-Egil Presthus har startet eksaminasjonen av Eirik Jensen. Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Aktor, leder for Spesialenheten for politisaker Jan-Egil Presthus, ønsket svar på hvorfor Jensen møtte Cappelen alene.

– Vi hadde bygd opp et forhold som gjorde at det var uproblematisk for meg. Jeg fikk informasjon, og jeg har andre roller overfor ham. Både misbruk og personlige ting. Det forholdet gikk lenger enn andre informanter jeg hadde, sa Jensen.

Jensen har gjentatte ganger hevdet at sjefene har akseptert hvordan han har jobbet gjennom årene.

– Du har tidligere sagt at han har vært etterkrigstidens beste informant. Ville det ikke da ha vært riktig å følge instruksen?, spurte Presthus.

– Det er ikke sånn at jeg har prøvd å holde Cappelen skjult. Han er lånt ut til andre politistasjoner, sa han og forklarte at hasjbaronen ble en «snakkis» internt i politiet.

Les også: Eirik Jensen: – Vet ikke hva jeg skulle gjort uten den redningsplanken

– Ikke bekvem med systemet

Ifølge Jensens forklaring ble Cappelen nedgradert fra informant til kilde i 1995 på grunn av psykisk ustabilitet og rusproblemer. En kilde er ifølge politiet en person som kommer med informasjon ved et enkelt tilfelle.

– Ja, jeg har brutt instruksene. Men min formening er at jeg har drevet med en kilde, sa Jensen.

– Men kilde-begrepet stemmer ikke overens med det du kaller en kilde? sa Presthus og mener omfanget av kontakten mellom Cappelen og Jensen tilsier at hasjbaronen var en informant.

– Det er din påstand, svarte Jensen.

Den tidligere politimannen forklarte at han ikke er «bekvem» med dagens register i politiet.

– Jeg har valgt å bruke Cappelen som en kilde, fordi da har jeg kontroll på informasjonen. Jeg er ikke bekvem med systemet i dag, skjebnen til mange folk ligger i systemet. Jeg er ikke bekvem med det. Derfor har jeg flere kilder enn informanter, sa Cappelen.

(Saken fortsetter under bildet)

Gjermund Cappelen og forsvarer Benedict de Vibe i retten.

Les også: Frustrert Cappelen til dommeren: – Nå sitter Eirik og stønner

Uskreven regel

I retten har Jensen tegnet et bilde av seg selv som travel politimann med en rekke informanter og kilder. Å følge en til dels rigid instruks ville tatt mye tid.

Jensen forklarte onsdag at han aldri fikk informasjon om at Cappelen drev med kriminalitet. Selv hevder Jensen at han hadde inntrykk av at hasjbaronen var en vellykket forretningsmann med fin bil og dyr klokke.

– Jeg hadde en mistanke om at han drev med noe ulovlig. Jeg hadde en magefølelse, men fulgte ikke den. De eneste som satt på info om Cappelen var Asker og Bærum, sa han.

Ifølge Jensen er det internt i politiet en uskreven regel at man ikke skal etterforske sin egen informant. Det å løse samfunnsoppdraget må veies opp mot andre forhold.

– Hva tenkte du om at han hadde opplysninger til deg som var interessante? spurte Presthus.

– Jeg synes det var interessant, og noe av det som gjør kilder verdifulle. Cappelen er en skuespiller, et glatt såpestykke, sa han.