Norsk knallsommer med bismak: – Det er fint her og nå, men dette er bare den spede starten

Se video: Den ekstreme varmen kan tyde på langt verre konsekvenser i framtiden.

Det er lett å glede seg over varmt sommervær, men den ekstreme varmen er et tegn på klimaendringer som på sikt kan få dødelige konsekvenser i Norge. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I mai og juni satte over 100 værstasjoner i Norge ny rekord for høy gjennomsnittstemperatur, ifølge Meteorologisk institutt.

Mai var den varmeste maimåned Norge noensinne har opplevd.

– Det er en sommer med bismak. Det er fint her og nå, men dette er bare den spede starten. Hvis vi ikke klarer å redusere drivhusgassene vil vi vente kanskje rundt en fire til seks grader økning i Norge mot slutten av århundret. Det er ikke småtterier, sier klimaforsker Hanne Heiberg ved Meteorologisk institutt.

Den utviklingen vil kunne få dødelige konsekvenser.

– Det vil gi Norge kraftigere nedbør og varmere vær. I dag er norgesrekorden på rundt 35 varmegrader, og legger vi på fem grader er vi oppe i 40 varmegrader. Da kan vi si det begynner å bli problematisk varmt og få dødelige hetebølger, som er et stort problem andre steder i verden, sier Heiberg til ABC Nyheter.

– Utviklingen videre avhenger av menneskeskapte utslipp. Det vi gjør i dag har ikke så stor betydning for de neste 20-30 årene, men det vil ha stor betydning i et 70-80 års perspektiv. Det vil ha stor betydning for de som er små i dag, sier klimaforskeren videre.

SLIK HAR TEMPERATUREN UTVIKLET SEG I NORGE DE SISTE HUNDRE ÅRENE:

Fra 1900 frem til cirka 1985 lå temperaturen jevnt nær normalen, med en kortvarig varmere periode på 30-tallet.

Etter 1985 og frem til 2018 har temperaturen vært jevnt varmere enn normalen, med en tendens til fortsatt oppvarming.

Kilde: Met.no

Foto: Meteorologisk institutt
Foto: Meteorologisk institutt

– Kan få alvorlige konsekvenser

Heiberg peker på Japan som et eksempel på hvordan det kan gå hvis man får temperaturer rundt 40 varmegrader.

– Japan strever hardt med hetebølge om dagen og er et eksempel på hvilke konsekvenser temperaturer på rundt 40 grader kan gi, der enormt mange har havnet på sykehus og mange titalls personer er døde. Og det er i et rikt land som Japan, som i utgangspunktet har ressurser til å beskytte seg. Andre fattige land har langt mindre å stille opp med. Vi er jo tilpasset det klimaet vi har og store avvikshendelser og endringer kan få store alvorlige konsekvenser slik som dødelige hetebølger, sier klimaforskeren til ABC Nyheter.

Hetebølgen som ligger over Japan, tok tirsdag livet av ytterligere fire mennesker. Flere steder var det over 35 grader.

Folk kjøler seg ned i Tokyo. Japan har denne uken blitt rammet av en hetebølge. Mandag ble den varmeste temperaturen noen gang registret i Japan, på 41,1 grader. Foto: Koji Sasahara / AP
Folk kjøler seg ned i Tokyo. Japan har denne uken blitt rammet av en hetebølge. Mandag ble den varmeste temperaturen noen gang registret i Japan, på 41,1 grader. Foto: Koji Sasahara / AP

Hetebølgen har rammet Japan kort tid etter at landet opplevde rekordkraftig regn som utløste flom og jordskred som kostet over 220 mennesker livet.

Den høyeste målingen ble gjort mandag, da det var 41,1 grader i byen Kumagaya, 60 kilometer nordvest for Tokyo.

I forrige uke døde 65 personer av heteslag eller andre varmerelaterte sykdommer. Nesten 23.000 mennesker ble behandlet på sykehus, opplyser den nasjonale brann- og redningstjenesten.

Hetebølgen skyldes at to høytrykk har plassert seg over Japan og Koreahalvøya.

Tror ekstremværet gir nordmenn økt miljøengasjement

Miljøpartiet De Grønnes Une Bastholm. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
Miljøpartiet De Grønnes Une Bastholm. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, Une Aina Bastholm, mener nordmenn ikke skal ha dårlig samvittighet. Men hun er bekymret for ekstremværet i Norge og verden.

– Det er lov å nyte dagene, men samtidig legge en plan for hvordan man kan være med å kutte forbruket og redusere utslippene. Mitt råd er at man i sommer tar en snakk med venner og familie om hva man selv kan gjøre, for til sammen har alle de små grepene effekt, sier Bastholm til ABC Nyheter.

Hun er bekymret over at temperaturene øker, og tror utviklingen vil gjøre at flere vil få et miljøengasjement.

– Jeg forstår det er vanskelig å føle noe engasjement når man bare hører at kloden blir noen gradere varmere. Jeg er overbevist om at vi mennesker ofte trenger følelsesmessig mobilisering hvis vi skal gjøre endringer. Mange ser nå at det gode været har en bakside. I år har vi fått sett på nært hold hvordan varme og lite nedbør påvirker matproduksjonen og øker brannfaren, sier Bastholm.

Fakta om globale klimaendringer:

* Gjennomsnittstemperaturen på jorda lå i 2016 1,1 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. Temperaturøkningen i Arktis har vært omtrent det dobbelte.

* Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).

* Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2 og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.

* Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser.

* Økende temperatur på jorda fører til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømmet, og verdens matproduksjon kan bli truet.

* Endringene i klimaet ventes å bli kraftigere i løpet av de neste tiårene.

(Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB)

– Faktumet er at man de siste ti årene har sett mer ekstremvær. Én liten grad oppvarming på hele kloden setter store energikrefter i sving og gir mer ekstremt vær generelt, noe både naturen og menneskesamfunnet er dårlig tilpasset.

Aktuelt: Mange nye varmerekorder verden rundt de siste årene

Varmerekorder

Selv om det varme været og mangelen på nedbør har gitt Norge problemer med mangel på vann og krise for bøndene, har været gjort langt større skade andre steder i verden.

Siden starten av 2015 har det blitt satt nye varmerekorder i mange land rundt om i verden.

Ifølge klimaforskere vil vi sannsynligvis få oppleve flere hetebølger og nye varmerekorder i årene som kommer, blant annet som følge av klimaendringene. 2017 var ett av de tre varmeste årene som noen gang er målt, og hele 17 av de 18 varmeste årene siden 1860 har vært etter år 2000.

Sverige i brann

Det varme været og de lave nedbørmengdene har ført til store skogbranner i Sverige. Tirsdag foregikk det fortsatt 20 terrengbranner i Sverige, hvorav 17 er skogbranner og tre er gressbranner.

Svenske myndigheter har fått låne en rekke brannslokkingsfly og helikoptre av andre EU-land samt av Norge.

– Vi kjemper mot den største brannen i moderne tid. Den er et skikkelig beist, sa landshøvding Per Bill i Gävleborgs län på en pressekonferanse mandag.

Les også: 5 ting mange gjør feil i sommervarmen

Slukningsarbeid med helikopter over brannen rundt Ljusdal i Sverige, onsdag. Foto: Maja Suslin / Tt / NTB scanpix
Slukningsarbeid med helikopter over brannen rundt Ljusdal i Sverige, onsdag. Foto: Maja Suslin / Tt / NTB scanpix

79 døde i Hellas

Minst 79 mennesker har mistet livet i skogbrannene som kom ut av kontroll mandag utenfor Hellas' hovedstad Aten, ifølge det greske brannvesenet. Det fryktes at antall døde kan stige ytterligere.

Les: – Ilden var overalt og vi kastet oss på sjøen

SE VIDEO AV SKOGBRANNENE I HELLAS:


Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært