Frykter en ny 9. april 1940 i Norge

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå som mobiliseringshæren er lagt ned, trenger vi Heimevernet mer enn noensinne, sier lederen av Norges offiserforbund.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg frykter en ny 9. april 1940. Vi er på et absolutt minimum av forsvarsevne. Kampen står nå om den siste brigaden. Mister vi den, har vi ikke noen hær, og ikke noen reell forsvarsevne, sier tidligere marineoffiser, og leder i Norges offiserforbund, Torbjørn Bongo, til ABC Nyheter.

Han bor Tromsø og har vært fylkestingsrepresentant siden 2011 for Arbeiderpartiet, men understreker at han uttaler seg som forbundsleder og offiser.

Les også: Flere ungdommer vil ta utdannelse i Forsvaret

Dagen da Tyskland invaderte Norge rådet det full forvirring i Hæren og Marinen. Mange ble bokstavelig talt tatt på sengen og ga seg uten kamp. Regjeringen var uklar i sine mobiliseringsordre, som ble forsinket i 36 timer. Dette ble en viktig grunn til at tyskerne fikk raskt kontroll over store landområder.

1949: Mobiliser og kjemp, med alle midler!

Etter krigen, den 10. juni 1949 skrev kong Haakon VII under på «Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge», som gjelder fortsatt, og henger på alle norske offiserkontorer. Det skulle ikke lenger være noen tvil om hva militære befalingsmenn skal gjøre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kapteinløytnant i Sjøforsvaret, Torbjørn Bongo, på helikopterdekket til kystvaktskipet «KV Senja» i 2010. Foto: Norges offiserforbund
Kapteinløytnant i Sjøforsvaret, Torbjørn Bongo, på helikopterdekket til kystvaktskipet «KV Senja» i 2010. Foto: Norges offiserforbund
  • «Motstand mot med alle midler som står til rådighet» selv om situasjonen ser vanskelig eller håpløs ut.
  • «Full og øyeblikkelig mobilisering», selv om Kongen og regjeringen settes ut av spill. Da skal også ordre om å legge ned våpnene ignoreres.
  • Sikre deg mot fremmede etterretningsagenter.
  • Ljug, om du blir tatt av fienden.

I april i år ønsket ikke forsvarsminister Frank Bakke-Jensen å oppheve ordren.

– Selv om sannsynligheten for væpnet angrep fra fremmed stat mot Norge er liten, kan dette endre seg over tid. Jeg mener at instruksen er relevant også i dag, og at bestemmelser av denne karakter må være langsiktige og uavhengige av skiftende sikkerhetspolitiske rammebetingelser. Instruksens symbolmessige verdi må heller ikke underkommuniseres, sa Bakke-Jensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

2018: Ingen våpen, gevær eller befal

Imidlertid begynner det å bli lenge siden 1993, da Norge hadde 13 brigader og en mobiliseringsstyrke på 160.000 soldater. Dersom Hæren skal settes på krigsfot i dag, er det foretas en begrenset innkalling av siste årsklasse vernepliktige for å bringe de stående avdelinger opp til full styrke på 4.000 soldater. Altså én brigade.

Brigade Nord består av totalt ni bataljoner og ett militærpolitikompani. Vanligvis består en brigade av fire kampavdelinger. I dag har vi tre, som mangler utstyr. En av dem skal derfor kun være en mobiliseringsstyrke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
«Plakaten på veggen» skal henge hos alle offiserkontorer i hele landet. Den er skrevet som følge av erfaringene fra da Nazi-Tyskland rullet over Norge i 1940. Foto: Forsvaret
«Plakaten på veggen» skal henge hos alle offiserkontorer i hele landet. Den er skrevet som følge av erfaringene fra da Nazi-Tyskland rullet over Norge i 1940. Foto: Forsvaret

Om du så ønsket å melde deg til tjeneste for å kjempe mot en territorial trussel mot Norge, en såkalt «strategisk overfall», så vil ingen gi deg muligheten.

– Kontrasten i dag er enorm. Nå er det er ingen som plukker deg opp, sier Bongo.

– Det finnes ikke uniform til deg, finnes ikke gevær, finnes ikke befal. Tanken og ånden om å kjempe er bra. Men det er ingen vits å melde deg. Det er ingen som vil fange deg opp. På en måte er det trist, men det er realiteten i dag, sier Bongo.

– Det er derfor det er helt kritisk å bevare Heimevernet, sier han.

Vi må altså lene oss på Heimevernets 45.000, men der skal det kuttes. Forsvarets langtidsplan ville krympe HV til 38.000 før en flere måneder lang krangel i Stortinget endte i en styrke på 40.000.

Les også: Politiker rystet etter øvelse med Heimevernet

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel konkluderer Landmaktutredningen at Heimevernet har ingen reell kampkraft mot en konvensjonell motstander. Rekruttering av befal og riktig kompetanse, spesielt i Finnmark, er utfordrende. Heimevernet mangler trening og utrustning for at de skal kunne samvirke med andre forsvarsgrener eller allierte styrker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Totalforsvar, ikke mobiliseringsforsvar

– Forsvaret av Norge basert på mobilisering av store volumer med bevæpnet personell finnes ikke lenger, forklarte generalløytnant Rune Jakobsen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, overfor ABC Nyheter, under pressemøtet om Nato-øvelsen «Trident Juncture 2018».

– Det vi har igjen er de stående avdelinger og et landsdekkende mobiliserbart Heimevern, som vil være klare i løpet av kort tid. Men det er slutt på den tiden der hele avdelinger settes opp. I en nasjonal krise skal folket følge retningslinjer fra myndighetene og leve sine normale liv, sier han, men understreker at det er ingen tvil om at robustheten i den norske befolkningen bør være større.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi inngår alle i noe som kalles Totalforsvaret.

– For at Forsvaret skal fungere, må samfunnet fungere. Ingen land i Europa vil klare seg lenge uten spesielt strøm, vann og elektronisk kommunikasjon, sier Jakobsen.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Generalløytnant Rune Jakobsen er sjef for Forsvarets operative hovedkvarter. Foto: Martin Jacob Kristoffersen / ABC Nyheter
Generalløytnant Rune Jakobsen er sjef for Forsvarets operative hovedkvarter. Foto: Martin Jacob Kristoffersen / ABC Nyheter

– Hvis jeg vil ta opp våpnene og verve meg for å forsvare landet mitt?

– De strukturene er borte. De som skal mobiliseres, vet om det og har fått melding om det. Ingen andre bør ta opp våpnene, sier han.

På spørsmål om han ser for seg en ny 9. april på den måten Bongo ser det, sier Jakobsen at han er enig med Bongo i mye, men ikke alt.

– Det er viktig ikke å møte fremtidens utfordringer med fortidens tenkning, sier han.

Hva er vitsen med Heimevernet?

Bongo sier at Heimevernet er den avdelingen som tenker som i gamle dager. Beskytte militærbasen. Beskytte kraftverket. Beskytte byen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Måten å drive krigføring på, har endret seg ganske radikalt, og er langt mer teknisk avansert. Men du klarer ikke å teknologisere deg bort fra at du må kjempe deg gjennom soldatene som har bitt seg fast i kraftverket. Med mindre du vil legge det i ruiner, sier han.

Les også: Politiker rystet etter øvelse med Heimevernet

Han viser til at Nato forventer at vi holder stand og legger hindringer i veien for fienden.

– Tidligere brukte vi 3 prosent av BNP på forsvar. Nå ligger vi på 1,5. Natos mål om 2 prosent er satt der av en grunn, sier Bongo.

Les også: Forsvarsjefen får ros, men ingen lovnader om midler

Bongo omtaler våre planer om bestillingen av 52 jagerfly til om lag 70 milliarder som «adekvat». De fem norske fregattene av «Fridtjof Nansen»-klassen kjøpt inn for 19 milliarder har store mangler ved teknisk tilstand, tilgang til reservedeler, bemanning og trening. Men disse er svært gode til å finne ubåter, når de fungerer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Artikkelen fortsetter under bildet:

Oto Melara 76mm kanonen på dekket til fregatten KNM Roald Amundsen fyrer av under øvelse C2X den 14. februar, ved østkysten av USA. Foto: Jakob Østheim / Forsvaret
Oto Melara 76mm kanonen på dekket til fregatten KNM Roald Amundsen fyrer av under øvelse C2X den 14. februar, ved østkysten av USA. Foto: Jakob Østheim / Forsvaret

Bongo viser til at de første fasene av dagens, og fremtidens strid vil pågå langt raskere enn før. Det kan bli vanskelig for Nato å sende forsterkninger i tide. Det er landmakten som må holde ut. Og det er de som har tatt de største kuttene.

Les også: Forsvaret mangler helikopterpiloter

– Problemet oppstår når vi skal forsinke fremmede styrker som blir satt i land. Til det trenger vi å bemanne viktige forsvarspunkter. Mobiliseringshæren er avviklet. Vi må lene oss på Heimevernet som skal mobiliseres, der trenger vi minst 50.000. Vi er på et kritisk nivå. Med de planene som er vedtatt, er det i praksis snakk om en avvikling av det også. Enkelte sier vi er i praksis uten forsvarsevne allerede nå. Jeg vil ikke si dem imot, sier Bongo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Artikkelen fortsetter under illustrasjonen:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Et kart fra 2016 basert på langtidsplanen for Forsvaret om hvilke baser skal styrkes (grønt), og hvilke avvikles (rødt) Foto: Forsvarsdepartementet
Et kart fra 2016 basert på langtidsplanen for Forsvaret om hvilke baser skal styrkes (grønt), og hvilke avvikles (rødt) Foto: Forsvarsdepartementet

Diesen: – Fordobling av Hæren er hinsides

Den tidligere forsvarssjefen Sverre Diesen mener dagens brigade på 4000 soldater, som i realiteten utgjør Norges stående kampklare styrke spredt over halve Norge, reduseres til en bataljon (ca. 900 soldater), tilpasset oppdraget og forholdene i Nord-Norge. Han har tidligere gått til angrep på dem som mener at både hæren og Heimevernet bør styrkes.

Diesen mener Hæren og Heimevernet ikke greier å svare på hvordan en større hær skal håndtere en norsk-russisk konflikt i nordområdene. I Dagsavisen skisserte Diesen de to hovedscenarioene som norsk forsvarsplanlegging er basert på.

  • En bilateral norsk-russisk konflikt der russerne bruker begrenset militærmakt for å oppnå et politisk mål.
  • En konflikt som utvides til nordområdene etter først å ha brutt ut et annet sted.

Diesen har uttalt at antall soldater på bakken er «nærmest helt irrelevant».

Artikkelen fortsetter under illustrasjonen:

Forskjellige nivåer at konflikt. Norge har stort sett vært flinke til å delta i internasjonal innsats. Men det betyr svært lite i forhold til det å håndtere et strategisk overfall. Foto: Forsvaret
Forskjellige nivåer at konflikt. Norge har stort sett vært flinke til å delta i internasjonal innsats. Men det betyr svært lite i forhold til det å håndtere et strategisk overfall. Foto: Forsvaret

– Selv en fordobling av Hæren – som er økonomisk fullstendig hinsides – ville ikke representere noe annet enn nyanser av utilstrekkelighet i forhold til behovet hvis vi skulle drive tradisjonelt territorialforsvar, sa han til Dagsavisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En europeisk krig i dag vil ikke være total og dreie seg om nasjoners og folks eksistens. Det er ingen som tror at russerne vil forsøke å erobre hele Norge sammen med resten av det europeiske kontinentet i atomvåpnenes tidsalder, sa han til avisen.

– Diesen har fått styre altfor mye!

– Den godeste Diesen har fått definere altfor mye av forsvarsutviklingen i Norge, sier Bongo.

Les også: Oppdretter vant over Forsvarets hemmelige avlytting

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Krim, Georgia og Midtøsten-konfliktene har gjort at det er stadig færre i offiserskorpset som er enige i hans analyser. Men dessverre er det fremdeles flere som er enige med ham blant beslutnings-takerne i Forsvarsdepartementet og blant politikerne. Det gir dem muligheter til å spare penger på landmakten og bruke dem på b.la. skatteletter. Dette kan bli en katastrofe for Norge, sier han.

Bongo mener det er feil at forsvarsplanleggingen i Norge ikke tar høyde for territorial invasjon, såkalt strategisk overfall. Han viser til Ekspertutvalget for forsvaret fra 2015 og Landmaktutredningen fra 2017.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Russlands strategi går ut på å kontrollere havområdene rundt Nordflåtens hovedkvarter i Severomorsk, 60 kilometer fra norskegrensa. Imidlertid kan fienden også ha andre interesser til havs og på land. Foto: Regjeringen
Russlands strategi går ut på å kontrollere havområdene rundt Nordflåtens hovedkvarter i Severomorsk, 60 kilometer fra norskegrensa. Imidlertid kan fienden også ha andre interesser til havs og på land. Foto: Regjeringen

Bongo advarer samtidig mot en svekkelse av tilstedeværelsen i sør og at fokuset skal rettes mot Finnmark.

– Fienden vil aksjonere der hvor vi er svakest, påpeker han.

– Diesen uttaler seg bombastisk om at vi forbereder oss på historiske kriger, og ikke morgendagens. Det er feil. Vi kan anta, men vi vet ikke hvordan fremtidens konflikt vil utarte seg. Vi må være forberedt på alt.

– Forsvarsevne handler om å motstå militært press og militære angrep. Det handler både om våre enorme havområder og økonomiske verdier. Men det viktigste er landdimensjonen. Når fienden kommer i land, kan ikke fregattene hjelpe oss. Hvis våre flybaser blir kompromittert, kan ikke våre fly redde oss. Uten noe landmakt har vi ikke noe forsvar, sier Bongo.

– Finland har ikke avviklet mobiliseringsforsvaret sitt, og det får de igjen for nå, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi vet ikke nok om morgendagens kriger

Sjefen for Forsvarets operasjoner har ikke så veldig lyst til å kommentere i det vide og brede, på det Diesen kommer med, men:

– I 2008 sa enkelte at en inter-statlig konflikt i Europa var utenkelig i fremtiden. Så fikk vi Krim, og nå er det plutselig aktuelt igjen. Er det noe historien har vist, så er det at vi aldri har fantasi nok til å se neste «sorte svane». Det uventede regnes som helt usannsynlig før det inntreffer, sier generalløytnant Jakobsen.

– Personlig så tror jeg ikke at vi får se eksistensielle kriger som innebærer annektering av land. Imidlertid kan væpnet konflikt knyttet til nasjonale interesser mellom stater ikke utelukkes. Vi må først og fremst være forberedte på at væpnede konflikter knyttet til nasjonale interesser kan forekomme, uavhengig av hva de måtte være, sier Jakobsen.