Spetalen tar oppgjør med feige nordmenn: – Det var ikke en gutt på skauen i 1942

Milliardær og investor Øystein Stray Spetalen hevder nordmenn flest var «forbanna feige» og at «hele Norge var med Tyskland så lenge de var i medvind» under 2. verdenskrig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Men når motvinden kom i 44/45 – da kom «gutta på skauen». Det var ikke en gutt på skauen i 42!

Det sa Spetalen i en hyllingstale han holdt i bursdagsfesten til Frp-politiker Himanshu Gulati på Lillestrøm lørdag for to uker siden, der han tok opp det han anser som det store problemet i dagens samfunn:

– Veldig mange er feige, de tør ikke å stå for det de innerst inne mener, men går med mainstram, sa investoren, og la til at det er en trussel for ytringsfriheten.

– Folk er ute etter fordeler hele tiden. Det er en fordel å holde kjeft, for da er du inne med eliten, innenfor både næringsliv, politikk, media og forvaltingen. I veldig mange av de jobbene man kan få, så lønner det seg ikke å være i opposisjon til disse menneskene. Da blir du ansett som er fremmedelement, sa Spetalen, som sitter som allmennhetens representant i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Husker du? Resett støttes av milliardærer: – Det mulitkulturelle prosjektet er utopisk

55 000 NS-medlemmer

Spetalen trakk parallellen til nordmenn under 2. verdenskrig, og brukte sin lærer-farfar som eksempel på heroisk innsats.

Han viste til at i det siste valget før 2. verdenskrig, i 1939, var 1400 mennesker som stemte på Nasjonal Samling – på en tid da Norge hadde tre millioner innbyggere. Tre år senere var antallet økt til 55.000 medlemmer.

Alle disse personene var ute etter fordeler. Du kunne få en fordel med å gå inn med de som kom til å vinne krigen. Alle var sikre på at Tyskland skulle vinne krigen, sa Spetalen.

– Så våren 1942 sendte Vidkun Quisling ut sammen med Terboven et krav om at alle lærerne i Norge måtte stå på en sosialistisk lære - en nasjonalsosialistisk lære. At barna skulle bli lært opp, at det var den rette lære.

Spetalen sa de fleste selvsagt nektet, og at de 15.000 medlemmene (han oppgir båe 14.000 og 15.000. red anm.) av Lærersambandet gikk til streik – de færreste sympatiserte med Nasjonal Samling. Men så proklamerte Quisling at de som ikke møtte på jobb, ville bli arrestert.

– Da er spørsmålet: Hvor mange av de 14.000 kom på jobb? De som ikke kom på jobb, de ble sendt i konsentrasjonsleir, svarte Spetalen selv, og fortsatte:

Les også: Spetalen gir Trump full støtte

– Så forbanna feige var de

– 13.000 gikk på jobb. Kun 1000 stykker sto i mot. Så forbanna feige var de. Og dette leser vi ikke om i norsk historie, for dette viser at hele Norge var med Tyskland så lenge de var i medvind. Men når motvinden kom i 44/45 – da kom gutta på skauen.

– Det var ikke en gutt på skauen i 42.

Spetalen forteller så at hans farfar var blant dem som sto i mot, og ble sendt i konsentrasjonsleir etter å ha blitt torturert:

– De prøvde å få ham til å snu. Han fortalte at de først trakk ut alle neglene på tærne hans uten bedøvelse. Alle neglene på fingrene. Han var like sta som meg. Han ville ikke la seg kue av den gjengen. Så ble han sendt i konsentrasjonsleir. Etter ett år, så ga de opp, og disse lærerne som satt i konsentrasjonsleir ble sendt tilbake på jobb. Men de var da under såkalt oppsikt, sa Spetalen, og la til:

– Det han sa 8. mai 1945 var «de som var først i gata, var de som var først på jobb da Vidkun Quisling krevde det i 1942. Den historien forteller hvor viktig det er å stå i mot de kreftene vi har. For de er der hele tiden. De samme folk som skal ha fordeler: Fordelsfolka. Hele tiden!

Presseforbundet: Spetalen har solgt seg ut av Resett

Grov fortegning av virkeligheten

Da ABC Nyheter ber Spetalen utdype talen sin, vil han ha oppgitt antallet medlemmer i Milorg i årene 40-45.

– Problemet er at det ikke var medlemmer i Milorg – før de så krigen snudde, sier Spetalen da ABC Nyheter snakker med ham første gang.

Fungerende leder for Hjemmefrontmuseet, amanuensis Ivar Kraglund, er rystet over investorens påstander:

– Dette er ekstremt av en norsk, nokså kjent, forretningsmann og investor. Jeg blir litt satt ut av å høre sånt. Det er en grov fortegning av virkeligheten. Det med gutta på skauen er et litt unøyaktig begrep – men Milorg ble godkjent av norske myndigheter i London 20. november 1941. Da vet vi ikke noe om styrke og kapasitet, vi vet at det fantes en styrke som opprettet kontakt med norske myndigheter i eksil, sier Kraglund til ABC Nyheter.

Han kommenterer Spetalens krav om å få oppgitt medlemstall, og det høye antallet medlemmer av NS, slik:

Tvunget til NS-medlemskap

– Han bør vel kanskje se litt nærmere på historiebøkene. Og sammenligne antall medlemmer i NS på det høyeste med noe helt annet, og si at nordmenn flest hellet i tysk retning – jeg tror egentlig at det er best å holde munn… For visse yrkesgrupper ble medlemskap i NS ansett som tvunget. I forvaltningen og politiet var det krav og trusler med tiltak og så videre.

Han synes også det er søkt å kreve tall på antall medlemmer av Milorg.

– Milorg er ikke en organisasjon man melder seg inn i. Det var ikke registre. Illegalitet er ikke noe som følger de samme normer og regler som et politisk parti. Hvis han gjør et poeng av å sammenligne innrullerte i hjemmestyrkene med medlemmer i NS, så er det å sammenligne to helt usammenlignbare størrelser, sier Kragelund.

– Vi snakker om det statsbærende partiet med varierende pressmidler opp mot den organiserte og uorganiserte motstand. Vi vet at Milorg, trent og utrustet, så snakker vi om mer enn 30.000, og ved Frigjøringen i 1945, maksimumtall på 40.000. Det var mye annet motstandsaktivitet. Dette er tøys, altså! bryter Kraglund ut.

– Begrepet Gutta på skauen oppsto sommeren '44. Bakgrunnen var naziregimets trusler om innkalling til arbeidsmobilisering. Noen tusen dro til skogs for å unndra seg det. Noen ble fanget opp av eksisterende Milorg-avdelinger – så har det blitt synonymt at Gutta på skauen har blitt til milorg og hjemmestyrkene.

Gutta på skauen

Har blitt symbolet på Milorg-jegerne og den norske hjemmefronten - vår oppfatning av motstandskampen - de som sto parate med sine stengun.

Men begrepet oppsto først sommeren 1944 i forbindelse med den kampen Hjemmefrontens ledelse førte mot de fordekte forsøk på mobilisering av norsk ungdom til tysk krigstjeneste.

Tusenvis av ungdommer unnlot å møte, mange gikk isteden i dekning «på skauen» - særlig på Østlandet. Noen vendte hjem, andre ble sendt til Sverige, mens en del ble værende i leirene – cellene – som ble dannet i Milorgs regi. Her fikk de våpentrening, lærte militær disiplin og inngikk i Milorgs samlede styrkepotensial med tanke på innsats i en frigjøringsfase.

Boforholdene på skauen varierte fra det helt primitive til velfungerende koier eller hytter. Tilværelsen besto av trening, venting og atter venting, i tillegg til mottak av slipp med våpen og utstyr. Forsyninger fikk de fra naturen og fra Hjemmefrontens forsyningstjeneste. Tyske razziaer forekom, men bare sjelden kom det til regulær kamp. Det hendte at Milorg-jegere ble drept i slike overraskelsesangrep.

Ble sikkerhetsrutinene fulgt, skulle ikke familien vite hvor sønnen eller faren i huset holdt til. Den beste dekkhistorien var at de hadde dratt til Sverige.

Fra høsten 1944 ble både «gutta på skauen» og Milorg-jegere generelt en del av begrepet Hjemmestyrkene. Et direktiv av 31. oktober samme år fra forsvarssjefen, kronprins Olav, til Hjemmestyrken​e i Norge, samt hans tale i radioen 30. november, bidro til å innarbeide dette begrepet. Hjemmestyrkene fikk i det såkalte Septemberdirektivet 1944 retningslinjer for den rolle disse styrkene skulle spille under frigjøringen av Norge.

Kilde: Forsvaret.no

Spetalen: Vil ha tall

Spetalen oppgir til ABC Nyheter at hans farfar ble sendt til Kirkenes. Om lærerstreiken februar 1942 og Spetalens påstand om at «de som var først i gata var de som var først på jobb da Vidkun Quisling krevde det i 1942», sier Kraglund.

– Hans bestefar får svare for seg. Jeg vet ikke hvor han havnet hen. Lærerne ble sendt i tvangsarbeid i Kirkenes med kystskipet Kjærstad. Det var en beryktet transport. De fleste kom fra det med livet. Men ikke alle.

Øystein Stray Spetalen ber Ivar Kraglund dokumentere at han har rett med tall.

– Tall som ikke er dokumentert, er ikke fakta. Jeg vil ha tall, sier han, og legger til at han har satt i gang en person som kan skaffe ham det.

– Kraglund sier du kommer med en grov fortegning av virkeligheten?

– Min påstand er følgende: Folk sto på Karl Johan når tyskerne kom – de sto i gata og kikket på dem. Dagen etter annonserte de at de trengte arbeidere på Fornebu for å bygge flyplass, og at folk skulle få dobbel lønn. I 1941 og 42 sto ikke folk opp i det hele tatt.

Samme farlige utvikling nå

Han utdyper:

– De visste at dette var noe forbanna svineri. Men de sto ikke opp, og sa «nei, jeg bøyer meg ikke for de folka». Det samme ser du jo i dag. Folk tør ikke mene – de er avhengig av konsensus, folk mister jobbene på universitetene hvis de er i mot – vi er inne i den samme farlige utvikling som den gangen. Hvis du blir karakterisert som innvandringskritisk, får du ikke jobbe i statsforvaltningen. Hvis du er klimaskeptiker blir du stemplet som avviker, sier Spetalen.

Han mener medlemskap i Arbeiderpartiet har gitt folk fordeler som å bli Fylkesmann, få jobb i Utenriksdepartementet og FN, og karakteriserer det som «kameraderi».

– Tingene kan ikke debatteres lenger. Det er det jeg prøver å påpeke. Folk flytter seg der det er fordeler. De går på kompromiss med seg selv om de kan oppnå fordeler. Derfor er de enige og holder kjeft. Folk er bare ute etter kortsiktige fordeler hele tiden, sier investoren og milliardæren.

Spetalen mener det ikke er rom for ytringer, og sier folk som sier de er innvandringskritiske, klimaskeptikere eller ikke vil inn i EU, risikerer å bli isolert og stigmatisert. Han bruker Fremskrittspartiet som eksempel. Partiet påpekte ifølge ham tidlig de store problemene i Groruddalen og på Holmlia, men snakker man om det, er man rasist.

– Folk står ikke opp fordi de er feige. Det er ingen fordel å si noe. Det var ingen fordel å gå mot Tyskland. Da er folk bare feige, slår Øystein Stray Spetalen fast.

Les også: Spetalen: Vanlige folk taper på EU

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus