Meny

«Norsk ekstremdiplomati» i Nord-Korea

Morten Traavik har gjennomført kunstprosjekter i og med Nord-Korea i åtte år. Onsdag sender TV 2 dokumentaren «Vår mann i Pyongyang», om det siste prosjektet Traavik gjennomførte før han brøt samarbeidet under den intense situasjonen i fjor høst.

I fjor høst var forholdet mellom Nord-Korea, nabolandene i regionen og USA så spent at Traavik valgte å avvikle det flerårige kunstsamarbeidet. Det nordkoreanske regimet prøvesprengte en hydrogenbombe mens samtidskunstnerne og dokumentarfilmskaper Tommy Gulliksen var i landet.

– Vi var der under høyden av «nesten-krigen», da Nord-Korea avfyrte raketter over Japan, og det toppet seg med hydrogenbombesprengningen i september, sier Traavik til ABC Nyheter.

Under festivalen Barents Spektakel i Kirkenes i 2012 hadde Traavik med seg nordkoreanske plakatkunstnere. Med hjelp fra 250 soldater fra Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) lagde de for første gang en «menneskelig billedvegg» i Norge. Traavik.info.

– Jeg har vært i landet under andre perioder med høye spenninger mellom USA, Sør- og Nord-Korea. Hver gang ble dette ledsaget av at regimet skrudde til skrustikken, og det også blir rettet mer mistenksomhet mot utlendinger. I høst hadde paranoiaen også spredd seg til mine nærmeste nordkoreanske medarbeidere. Jeg vurderte det slik at det ikke lenger var meningsfullt å fortsette samarbeidet, sier Traavik til ABC Nyheter.

Dokumentaren «Vår mann i Pyongyang» på TV 2 onsdag kveld handler om prosjektet som ble spikeren i kista for Traaviks Nord-Korea-samarbeid.

– Vi klarte å skape tillit i små glimt, men det ble en film om å kjempe i motbakke. Regissør Tommy Gulliksen har fulgt mitt arbeid i Nord-Korea, og har hatt god tilgang til meg og dem jeg jobber med. Han har laget en film jeg synes klarer å fange essensen av hvordan disse ti mildt sagt intense dagene var og føltes for oss som var der, sier kunstneren.

– En form for ekstremdiplomati

Dokumentarfilmskaperen Tommy Gulliksen i Norsk fjernsyn har fulgt tre av Traaviks reiser siden mai 2015.

Menneskelig billedvegg under Barents Spetakel 2012, med hjelp fra soldatene i Garnisonen i Sør-Varanger. Soldatenes medvirkning førte til et og annet hevet øyenbryn. Foto: Traavik.info.

– Det er mange restriksjoner og mye man må ta hensyn til. Men for en dokumentarist er det samtidig et stort privilegium å få være med på «innsiden», sier Gulliksen til ABC Nyheter.

– Som filmskaper har det vært helt avgjørende at jeg har fått følge en fyr som Morten. Rundt ham oppstår det hele tiden ekte situasjoner, der ikke nordkoreanerne har full regi. Mange filmer og reportasjer fra Nord-Korea blir veldig forutsigbare, og handler stort sett om at det er vanskelig å jobbe der.

Gulliksen var også i landet da hydrogenbomben ble sprengt, og det norske reisefølget ble «fanget i stormens øye».

– Det skjedde mot slutten av vårt opphold. Vi hadde følelsen av at «hvis det kan bryte ut en verdenskrig er det nå». Samtidig ga det en unik mulighet til å dokumentere hvordan nordkoreanere ser på slike hendelser, og hvor diametralt ulikt syn de har på atomvåpen. De ser på våpnene som et slags nasjonalt frigjøringsprosjekt, sier Gulliksen.

– Jeg tror Mortens fremgangsmåte i Nord-Korea er ganske unik. Han har vært kompromissløs, men samtidig hatt en evne til å forstå og respektere nordkoreanerne. Han har drevet en form for ekstremdiplomati, avslutter dokumentarfilmskaperen.

Les også: Trump: – Atomnedrustning i Nord-Korea begynnersnart

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– De mest høylydte kritikerne er også dem som har brukt minst tid på å tilegne seg forståelse både om Nord-Korea og min kunstneriske virksomhet. Jeg kan ikke ta den kritikken helt på alvor, sier kunstneren til ABC Nyheter. Foto: Traavik.info.

Kardemomme og 17. mai

17. mai-markering i Pyongyang. Foto: Traavik.info.

Traavik har tidligere blant annet brakt nordkoreanske barn til Bergen for å spille Kardemomme by under Festspillene og satt opp konsert med norske og nordkoreanske artister i Pyongyang på den norske nasjonaldagen 17. mai i 2012.

– I samarbeidsprosjektene har jeg forsøkt å bruke propagandaformene og -uttrykkene som er kjent for nordkoreanerne, men å fylle dem med et nytt innhold. Å lage en slags hybrid mellom tenkemåten innen samtidskunst og den nordkoreanske propaganda-tenkemåten, sier kunstneren.

Traaviks prosjekter har blitt møtt med til dels sterk kritikk i Norge, både fra politisk hold og blant kulturkritikere. Flere har stilt spørsmål ved etikken i et kunstnerisk samarbeid med det totalitære regimet, som er godt kjent for sine menneskerettighetsbrudd.

– Hvis folk mener det er galt å skape mer nyansering og forståelse av fastlåste problemstillinger får man ta det til etterretning, men jeg er uenig, sier Traavik.

– Ikke alle meningslag i slik kunst oppfattes av alle som møter verket, men det gjelder vel ethvert ekte kunstverk slik jeg definerer det. Mange av mine kritikere her hjemme har heller ikke skjønt så mange av lagene i denne kunsten. Men de kritiske dimensjonene har nok heller ikke blitt forstått så godt i Nord-Korea, ellers ville vi ikke fått lov til å gjennomføre prosjektene.

Les også: Turisme i Nord-Korea – ein leik med elden?

Musikkvideo fra et av samarbeidsprosjektene: nordkoreanske trekkspillmusikere spiller a-ha:

Slovensk kunstrock

I 2015 arrangerte Traavik den første vestlige rockekonserten i Nord-Korea, med det slovenske kunstrock-ensemblet Laibach. Bandet er berømt for både å drive gjøn med, og samtidig benytte, totalitære uttrykksformer.

– Det er også et band som blir tolket på forskjellig vis, men mange oppfatter dem som svært satiriske mot makthavere. At nettopp disse ble den første vestlige rockegruppen som spilte i Nord-Korea har etter min mening en viktig betydning, sier Traavik.

– Hvordan oppfatter du forholdene for befolkningen i Nord-Korea?

– Det kommer an på hvor i landet man er, og hvilket lag av befolkningen man tenker på. På landsbygden er det svært fattigslig. I hovedstaden Pyongyang har det skjedd en tydelig modernisering, og Nord-Korea begynner å få noe som kan ligne en middelklasse. Kim Jong-un har levert på løftene sine om økonomisk utvikling under en atomparaply.

– Samtidig har jeg også merket en veldig tilstramming av regimets kontroll de siste par årene. Myndighetene ønsker økonomisk vekst, men frykter at den økte utvekslingen av varer og tjenester også kan føre til at nye tanker kommer inn, sier Traavik.

Performance-rockerne i Laibach poserer i Pyongyang, august 2015. Scanpix/AP.

Lager reisebok

Kunstneren jobber i disse dager med å ferdigstille boken «Forræderens guide til Nord-Korea», som kommer på Aschehoug i høst.

– Det blir en reisebok bygget på mine høyst subjektive personlige erfaringer, og forsøker å beskrive det livet i Nord-Korea de fleste ikke kjenner så godt til.

Morten Traavik har gjennomført kulturprosjekter i samarbeid med nordkoreanske myndigheter i flere år. Høsten 2017 var det slutt. Foto: Traavik.info.

– Hvordan har ditt syn på Nord-Korea utviklet seg i løpet av prosjektene og samarbeidet?

– En av de viktigste innsiktene er at omverdenen ikke har stort å frykte fra Nord-Korea. Det de har oppnådd denne uken, med toppmøtet i Singapore, har de fått til ved hjelp av effektive propagandaiscenesettelser, og ved å manipulere verdens medier. De får mer oppmerksomhet enn de egentlig fortjener, etter mitt syn, sier Traavik.

Natt til tirsdag møtte USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un hverandre i Singapore. Det var første gang en sittende amerikansk president møtte lederen i det isolerte kommunistregimet. Et slikt møte har stått høyt på agendaen for det nordkoreanske regimet i en årrekke.

– Vi skal glede oss over at de snakker sammen i det hele tatt, alle slike initiativ er av det gode. Men uansett hva som står i avtalene deres er begge motpartene, både Nord-Korea, USA og ikke minst Trump personlig, kjent for å ha et ganske omtrentlig forhold til viktigheten av en avtale. Full atomnedrustning kan man underskrive på, men så lenge det ikke foreligger en forpliktende deadline blir det bare fagre løfter, sier Traavik.

USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un under toppmøtet i Singapore 12. juni 2018. Scanpix/AFP. Foto: Saul Loeb / AFP
Populært