Uvisst om Høyesterett tar stilling til Svalbard-striden

Det er for tiden strid mellom Norge og flere EU-land om Norge har enerett til å regulere krabbefangst 200 nautiske mil rundt Svalbard, eller om Svalbardtraktaten skal tolkes slik at disse havområdene er åpne for alle. Enkelte EU-parlamentarikere har truet med å ta saken til en internasjonal domstol.

Taper Norge striden, kan EU-landene i fremtiden få et argument for at Norge også må gi fra seg eneretten ikke bare til krabber, men også til eventuelle olje-, gass og mineralforekomster i området.

Rederiet bak den latviske tråleren «Senator» har anket boten de fikk for å ha fanget snøkrabber til Høyesterett. Det var forventet at Høyesterett skulle ta stilling til Svalbardtraktaten. Men i stedet for å skyte på mål, har aktoratet slått ballen til corner.

«Behandlingen av spørsmålet om Svalbardtraktatens geografiske virkeområde utstår til det eventuelt blir behov for å ta stilling til det», skriver Høyesteretts ankeutvalg.

I stedet skal Høyesterett kun se på om snøkrabben er som en fisk - og lever i vannmassene - eller på havbunnen. Norge legger til grunn at snøkrabbe er en sedentær art på havbunnen, og dermed går klar av fiskevernsonen rundt Svalbard, der Norge tildeler kvoter til andre land.

Det andre Høyesterett skal se på er detaljer rundt straffbarheten av det å fange krabber uten tillatelse fra Norge, men for eksempel kun med lisens fra EU som de har gitt andre land.

Men hvorvidt EUs tolkning av Svalbardtraktaten triumfer alt, ser ikke ut til å bli et tema denne gangen.

Store verdier for fremtidige generasjoner

Førstestatsadvokat Lars Fause har tidligere uttalt til ABC Nyheter at saken kan bli en «en av de viktigste og mest spennende som noensinne har vært i Høyesterett.»

Rederiets advokat, Hallvard B. Østgård, har kritisert regjeringen for å legge opp til en strid ved å definere krabber som en art som lever på havbunnen, og ikke i vannmassene.

– Det er regjeringen som har satt Norge i denne situasjonen. Fram til 2015 var krabber regulert etter samme regelverk som fisk. I vernesonen rundt Svalbard gis andre land rett til å fiske. Det samme regimet kunne vært opprettholdt for krabber, sa han.

Nå ser det imidlertid ut at Høyesterett ikke vil drøfte Svalbardtraktaten i denne omgang.

Imidlertid sier professor i internasjonal rett, Geir Ulfstein, at en ikke skal undervurdere verdien av krabbene.

– Dersom Norge hadde regulert snøkrabben som en fisk, ville vi måtte dele den med andre land, slik fisken forvaltes i fiskevernsonen rundt Svalbard. Hvem vet hvor store verdier snøkrabben vil representere i fremtiden, spør Ulfstein.

Regjeringen avviser

Regjeringen mener at EU har ikke fremmet noen overbevisende rettslig begrunnelse for hvorfor de skulle ha rettigheter på norsk sokkel utenfor territorialfarvannet rundt Svalbard, og er klare på at de ikke går med på at andre land har en rett til å forsyne seg av norske ressurser.

Den 17. april sa talsperson i UD, Ingrid Kvamme Ekker, at Svalbardtraktaten er etter norsk syn ikke relevant for dagens snøkrabbefangst.

– EU og noen stater hevder at Svalbardtraktaten gir dem rettigheter til å fangste snøkrabbe på norsk sokkel. Det mener Norge er feil. Det følger tydelig av traktaten at bestemmelsene om lik adgang til fiske og jakt kun gjelder på land på øygruppen og i øygruppens territorialfarvann. Territorialfarvannet strekker seg ut til 12 nautiske mil. Snøkrabbefangsten foregår lenger til havs, hvor ingen av traktatens bestemmelser kommer til anvendelse.

Norges maritime grenser. EU mener at Norge ikke kan begrense fisket og annen næringsvirksomhet i fiskevernsonen ved Svalbard Foto: Forsvarets militærgeografiske tjeneste