Meny

Politiet skal ansette over 100 kvinnelige ledere på fire år: – Det er realistisk

FREMTIDENS POLITISJEFER: Kvinnene fra avgangskullet ved Politihøgskolen i Bodø i 2017 har bedre utsikter til å bli ledere enn sine forgjengere - dersom de ønsker det. – Jeg mener ambisiøse mål er viktig for å oppnå noe, sier HR-direktør Karin Aslaksen i POD. Foto: PHS/Kristin Svorte
FREMTIDENS POLITISJEFER: Kvinnene fra avgangskullet ved Politihøgskolen i Bodø i 2017 har bedre utsikter til å bli ledere enn sine forgjengere - dersom de ønsker det. – Jeg mener ambisiøse mål er viktig for å oppnå noe, sier HR-direktør Karin Aslaksen i POD. Foto: PHS/Kristin Svorte
Skal Politidirektoratet nå sine mål om kjønnsbalanse, må det ansettes 106 nye kvinnelige politiledere i etaten de neste fire årene, og 212 innen 2027.

Andelen mannlige politiledere må tilsvarende krympes dersom antall lederstillinger skal være det samme som i dag.

– Vi er klar over at vi har satt ambisiøse mål. Men vi mener de er realistiske, forsikrer HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirektoratet til ABC Nyheter.

Politidirektoratet (POD) lanserte høsten 2016 en storstilt plan for å få flere kvinner inn i politistillinger med personalansvar: «Overordnet plan for kjønnsbalanse i lederstillinger».

Den gang var andelen 16 prosent. To år senere er den økt til 20 prosent. Av 1061 politiutdannede ledere, er 212 kvinner. Det er langt unna målet POD har satt seg: 30 prosent innen 2022, og 40 prosent innen 2027.

Nær en av tre kvinner

Men arkitekten bak, HR-direktør Karin Aslaksen, er optimist. Hun viser til at det kommer stadig flere kvinner ut fra Politihøgskolen. Tirsdag omtalte ABC Nyheter de ferske tallene, som viser at hele 48 prosent av årets søkere er kvinner. I etaten er nå nær en av tre politiutdannede, kvinner.

– Det har aldri vært så høy kvinneandel i etaten, og en del av disse kan konkurrere om lederstillinger. Denne situasjonen hadde vi ikke for fem år siden. Vi får hjelp av at den totale kjønnsbalansen blir bedre. Da er det vårt og mitt ansvar å hjelpe kvinner til å bli ledere og å trygge dem i lederrollen, sier HR-direktør Aslaksen.

Hun viser til en rekke konkrete tiltak POD har iverksatt, blant annet en mentoreringsordning, som får skryt fra alle hold.

Rektor Nina Skarpenes på Politihøgskolens kommenterer på kvinnedagen 8. mars:   Kvinner vil - og kan – bli blant de beste i vårt politi

Gode rollemodeller

AMBISIØS: HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirektoratet. Foto: Politidirektoratet
AMBISIØS: HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirektoratet. Foto: Politidirektoratet

– Vi har gode rollemodeller som står frem, og viser et politi som er i endring. Vi oppfordrer kvinner til å søke mentorordningen, og har rekruttert kvinner ved å trygge dem i lederrollen.

– Men 106 flere kvinnelige ledere de neste fire årene og 212 innen 2027 – er det realistisk?

– Jeg mener ambisiøse mål er viktig for å oppnå noe. På min forrige arbeidsplass jobbet jeg med sikkerhet. Da måtte vi ha som mål null skader på personer. Det handler om at når du setter ambisiøse mål, får du fokus på det, sier HR-direktør Aslaksen.

Hun sier at etter reformen er fire av 12 politimestre kvinner, og at i syv av politimestrenes ledergrupper er kvinneandelen over 30 prosent. Aslaksen mener det vil ha god effekt, fordi synlige toppledere er gode rollemodeller.

– Får det noen konsekvenser dersom dere ikke når målene?

– Vi har satt målet. Det er også en politisk ambisjon om å levere på dette.

– Men du kan ikke love noe?

– Vi skal jobbe hardt for det, sier Karin Aslaksen.

Les også: Superpolitisjef berømmes for rekordhøy andel kvinnesøkere

– Det går for sent!

Politiets Fellesforbund (PF) har vært en ivrig pådriver for å bedre kjønnsbalansen. Men de synes det går for sakte.

– Vi har deltatt på, fremforhandlet og arbeidet for å få kjønnsbalanse i ledelsen. PF bruker ressurser på at dette skal bli best mulig – på linje med arbeidsgiversiden og Politidirektoratet, sier PF-leder Sigve Bolstad til ABC Nyheter, og legger til:

– Vi er enig i at det settes inn tiltak. Det er positivt at det går i riktig retning. Men det går for sent!

PF mener man må tenke helhetlig og bredt:

– Man må bygge opp kvinner til å ta lederstillinger. UEH-kurs (utrykningsenheten – trenes i skarpe, væpnede og krevende operasjoner, red. anm.) er en breddeerfaring man trenger for å søke lederstillinger. Man må ha inn kvinnelige ledere ikke bare på toppnivå som politimestre og HR-sjefer, sier Bolstad.

– Man må ha bredde, få flere kvinnelige ledere i det politioperative. Der er tallene begredelige lave, slår han fast.

– Skal man ta det på alvor er det for hårete

FLERE OPERATIVE LEDERE: UEH-kurset inneholder en mer avansert polititaktikk og våpentjeneste, og har fokus på situasjonsforståelse og mentale forberedelser for skarpe, væpnede og krevende operasjoner. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
FLERE OPERATIVE LEDERE: UEH-kurset inneholder en mer avansert polititaktikk og våpentjeneste, og har fokus på situasjonsforståelse og mentale forberedelser for skarpe, væpnede og krevende operasjoner. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

PF har iverksatt flere tiltak selv med blant annet kursing og seminarer. Bolstad mener man er avhengig av mangfold – ikke bare hva angår kjønn – for å sikre samfunnsoppdraget. Politiet skal gjenspeile befolkningen.

– Er PODs mål realistisk – over 100 nye kvinnelige politiledere innen fire år?

– Skal man ta det tilstrekkelig på alvor er det for hårete. Men jeg legger til grunn at dette er fullt mulig. Det er viktig at man får personer med politifaglig bakgrunn inn i lederstillinger. Politifaget er under stort press – under negativt press, sier Bolstad.

Han sikter til at stadig flere lederstillinger besettes av folk uten politifaglig bakgrunn. Flere omtaler det som «mastersyken».

Krever handling fra Anundsen:   – Det blir for mye preik!

Kjønnskvotering ikke aktuelt

– Vi jobber tross alt i politi- og lensmannsetaten. Der må man legge det politifaglige til grunn, mener PF-lederen, som er svært begeistret for at nær halvparten av årets søkere på PHS var kvinner.

– Klarer man å nå målene uten kjønnskvotering?

– Man klarer det meste hvis man vil! Men man gjør folk en urett hvis noen får en stilling som de ikke er kvalifisert til, og så kommer det ut. Man må sette inn fokus, skolere og utvise klokskap. Om to søkere står likt, så skal kvinnen prioriteres. Det handler meste om den gode viljen, sier PF-leder Bolstad.

KJØNNSBALANSEN I POLITIET: I dag er det 212 kvinner (20 prosent) og 839 menn med politifaglig bakgrunn som har personalansvar. Skal målene Politidirektoratet har satt nås, og samme antall lederstilling være det samme, må det ansettes 106 kvinner i politilederstillinger med personalansvar innen 2022, og 212 innen 2027.
KJØNNSBALANSEN I POLITIET: I dag er det 212 kvinner (20 prosent) og 839 menn med politifaglig bakgrunn som har personalansvar. Skal målene Politidirektoratet har satt nås, og samme antall lederstilling være det samme, må det ansettes 106 kvinner i politilederstillinger med personalansvar innen 2022, og 212 innen 2027.

Nina A. Farag er leder i likestillings- og mangfoldsutvalget i Politiets Fellesforbund. Hun svarer slik på om PODs mål er realistisk:

– Det er både ja og nei. Det er kvinner å ta av, vi trenger ikke å vente på at nok kvinner er utdannet. Mange er interessert i lederjobber, men de stiller seg ikke fremst i køen av diverse årsaker, blant annet vårt livsmønster som voksne kvinner. Samtidig: Skal vi opp i 40 prosent avhenger det av at de tiltak som er foreslått og satt i gang, blir jobbet med kontinuerlig over tid, og får feste seg. Mentorprogrammet er et kjempegodt tiltak. Ett distrikt har anvendt det med gode resultater, sier Farag til ABC Nyheter.

– Men er målet realistisk: Over 100 kvinner i politilederstillinger innen fire år?

– Det er et positivt tall. Men ja/nei-svaret må du få fra de som har satt tallet, sier Farag.

– Er de iverksatte tiltak nok, og er PF fornøyd med status?

Nina Farag er leder av likestillings- og mangfoldsutvalget i Politiets Fellesforbund. Foto: Politiets Fellesforbund
Nina Farag er leder av likestillings- og mangfoldsutvalget i Politiets Fellesforbund. Foto: Politiets Fellesforbund

Om søknadsprosessen er reell?

– Man kan ikke være fornøyd, da hadde vi ikke hatt noe å gjøre. Vi er midt i mye som skjer i politi-Norge med reformarbeid og omorganisering. Vi følger med på alt som foregår med et likestilling- og mangfoldsperspektiv. Tallene går rette veien. Men det er fortsatt jobb å gjøre. Det er mange ledertalenter som ikke får utnyttet sin kapasitet. Derfor er det mange som melder seg på de nye tiltak som er iverksatt.

– Søknadsprosessene har fra mange hold tidligere fått kritikk for ikke å være reelle. Det er hevdet at beslutningen er tatt på bakrommet. Hva tenker du om dette nå?

– Det er en grunn til at det snakkes om kulturendring i reformen. Politiet er historisk sett en mannsdominert arbeidsplass. Det er mange fora hvor ikke kvinner er tilstrekkelig representert - spesielt i lederfora der det er flest menn. Om søknadsprosessen er reell? Kanskje ikke helt, sier Nina A. Farag, som til daglig jobber som politibetjent ved Nordreisa og Kvænangen lensmannskontor.

Les også:  Politidirektøren: – Kjenner meg ikke igjen i kritikken

Populært