Meny

E-sjefen: – Venter høy russisk aktivitet i år

Den Russiske ubåten Dimitrij Donskoj utenfor Norskekysten i fjor sommer. Foto: Kystvakten/Forsvaret.
Russland har gjennomført en kraftig militær oppussing siste tiår. Det gir landet et økt handlingsrom russerne ikke er redde for å bruke, varslet E-tjenesten mandag.
Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, presenterte Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering, Fokus 2018. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Den norske militære etterretningen registrerer at Russland fortsatt prioriterer Arktis høyt, og at Nato ses som en trussel mot russiske interesser i områdene.

– Russland bruker aktivt handlingsrommet som er skapt etter ti år med militær modernisering. Dette bakteppet er også viktig for å forstå utviklingen i våre egne nærområder, sa etterretningssjef Morten Haga Lunde i sitt innledningsforedrag da den ugraderte trusselvurderingen «Fokus 2018» ble lagt frem mandag.

Nordområdene og Arktis inngår stadig tydeligere i Russlands militære moderniseringsprogram, slik E-tjenesten ser det. Lunde trakk fram eksempler som utvidelsen av Nordflåten, baser langs den arktiske kysten og innføringen av nye langtrekkende, konvensjonelle missilsystemer.

– Satsingen på mobile system, spesialstyrker og langtrekkende presisjonsvåpen betyr at Russlands militære evne fortsatt øker i våre nærområder. Som Putin annonserte i sin årlige tale om rikets tilstand forrige uke har Russland planer om nye og avanserte våpensystem, inkludert nye atomvåpen, minnet Lunde om i sitt foredrag.

Se video fra foredraget under:

Les også:   Putin: Russland har testet flere nye atomvåpen

– Mye av utviklingen og testingen vil skje i våre nærområder, sa etterretningssjefen.

E-tjenestens analytikere mener den russiske militære aktiviteten er i endring:

Fra datasimulering av det nye russiske Avangard-missilet med et «glidende overlyds-stridshode». Vist frem under Putins tale 1. mars 2018. Scanpix/EPA.

– Vi så et langt mer offensivt russisk militært aktivitetsmønster i 2017. Russland benytter i økende grad militære midler til å sende politiske signal til Norge og allierte nasjoner.

Les også:   E-sjefen: – Kunne stanset angrepet mot Helse Sør-Øst tidligere

Forsvarsministeren: – Gir spent situasjon i nord

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) var også til stede da trusselvurderingen ble presentert.

– Et mer selvhevdende Russland gir en mer spent situasjon i nord. Regjeringen ser ikke på Russland som en militær trussel mot Norge, men den økte aktiviteten i våre nærområder gjør at vi må anstrenge oss mer for å sikre informasjon om situasjonsbildet, for å unngå misforståelser, sier han til ABC Nyheter.

– Vi har besvart den økte russiske aktiviteten med tiltak i langtidsplanen, vi seiler mer i nord, vi kjøper nye overvåkingsfly, vi bygger nye ubåter, og innhenter mer kunnskap om nærområdene.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen tok i mot Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering, Fokus 2018. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

– Hva gjør norske myndigheter for å sikre et OK samarbeidsklima med Russland?

– Det militære samarbeidet er lagt på is, men vi har opprettholdt linjen mellom Forsvarets operative hovedkvarter og den russiske Nordflåten. Vi fortsetter samarbeidet innen fiskeri, søk og redning, og den visumfrie sonen i Kirkenes er utvidet, sier forsvarsministeren.

– Vi bruker alle de andre kanalene vi har til å kommunisere med Russland. Det er en stor nabo vi kjenner godt og vil fortsette å ha kontakt med.

Les også:   Putin: – Russland utleverer ikke sine borgere

Ukraina og Krim

– Det er de folkerettslige bruddene i Ukraina og på Krim-halvøya har skapt den kjølige situasjonen, sier Bakke-Jensen til ABC Nyheter.

Krim-halvøya, en del av Ukraina, ble annektert av Russland i 2014. Maktovertakelsen utløste globale protester og harde sanksjoner fra USA og EU.

– Norge er et lite land, og helt avhengig av at folkeretten og internasjonal lov overholdes. Det å mildne klimaet militært er opp til Russland. Om de oppfyller avtalene de har inngått om tilbaketrekking fra Ukraina vil vi se et helt annet klima, og en helt annen kommunikasjon, sier forsvarsministeren.

Nytt russisk kamplasersystem vist frem under Putins tale til Føderasjonsrådet i år. Scanpix/EPA.

Krigen i Øst-Ukraina brøt ut i april 2014 og har til nå krevd over 10.000 liv. Ukraina og landets vestlige allierte anklager Russland for å støtte opprørerne, mens Russland avviser å ha noe med krigen å gjøre.

Les også:   Norge i forsvarsmøte med Russland

– Venter høy aktivitet i år

Det kan ventes høy russisk militær aktivitet i 2018, inkludert større og kanskje hyppigere øvelser nær Norge, flyvninger langs kysten og testing av våpensystem i Barentshavet, mener E-tjenesten. E-sjef Lunde omtalte den høye aktiviteten som en «ny militær normalsituasjon i Nordområdene».

Fenrik Elise Johnsen følger med på 2 russiske Bear-fly nord for Norge i januar 2015, og 2 norske F-16 på vei nordover for å identifisere flyene. Illustrasjon/arkiv: Forsvaret/Torbjørn Kjosvold.

– Jeg vil ikke si denne aktiviteten bekymrer oss, men vi følger nøye med på hvordan Russland ønsker å utøve det utvidede handlingsrommet gjennom nye våpentyper, sin politikk og måten å signalisere ting på, som delvis demonstrert under øvelse Zapad, sier Lunde til ABC Nyheter etter foredraget.

Zapad 2017 var en stor russisk militærøvelse i september. NATO kritiserte i ettertid Russland for at den var langt større i antall soldater, rekkevidde og formål enn varslet i forkant.

Les også:  – Russland simulerte fullskala krig mot NATO

Et Russisk kampfly av typen Sukhoi Sv-24, fotografert av en av Luftforsvarets piloter på Baltic Air Policing oppdrag sommeren 2015. Arkivfoto: Forsvaret.

– Følger Russland de internasjonale spillereglene i våre nærområder?

– Spillereglene er ganske enkelt å ikke krenke annen manns territorium. Det gjør ikke Russland. Det betyr også å følge reglene for sjøfart, luftfart med videre, det gjør de i stor grad. Men det er en del andre mønstre vi ser, som ikke nødvendigvis er det vi bør se i et stabilt og godt naboforhold, sier E-sjefen til ABC Nyheter.

– Det innebærer handlingsmønstre som bidrar til å signalisere at Russland kan bruke det økte handlingsrommet til å presse norske myndigheter i ulike sikkerhetspolitiske saker.

Haga Lunde holder mandag kveld kl 18 et lengre foredrag med utgangspunkt i Trusselvurderingen i Oslo Militære Samfund, og varslet at han vil utdype en del av problemstillingene der.

Les også:

Disse falske nyhetene om Norge blir spredd i Russland

Frode Berg må fortsatt sitte i varetekt i Russland

Russiske hangarskip og eskorteskip langs norskekysten høsten 2016. Arkivfoto: Forsvaret.
Populært