Statsråd Mæland: - Bare sprøyt fra stortingspolitikere om EØS

– Det enkelte stortingspolitikere sa i Stortinget om at vi kan skru tida tilbake til frihandelsavtalen fra 1974, er bare sprøyt.

Det sa næringsminister Monica Mæland (H) da NHO mandag arrangerte sin konferanse om EUs indre marked, som Norge gjennom EØS-avtalen er del av.

Mæland konstaterte at Stortingets flertall heldigvis støtter EØS-avtalen.

– Men det var representanter som foreslo å kaste EØS. Da blir jeg ganske oppgitt. Det var enkelte partier, med én enkelt representant, blant annet, som ville det, sa Mæland da hun sammen med NHO-direktør Kristin Skogen Lund og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen diskuterte den omstridte EØS-avtalen.

I stortingsdebatten om europapolitikken markerte både Sp, SV og Rødt i forrige uke et ønske om å finne en annen løsning enn EØS-avtalen, som innebærer at EUs lover automatisk må innføres i Norge.

Les også: Europaministeren til Stortinget: – EØS har styrket arbeidstakernes rettigheter

LO: - NHO må ikke ta EØS-omkamper!

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen advarer om at EØS-avtalen kan bli undergravet i offentligheten i Norge dersom myndighetene ikke blir flinkere til å bruke handlingsrommet mot uheldige sider som følge av EØS.

– Vi har landsmøtevedtak om EØS som grunnlag. Men det har alltid vært en viss opposisjon i folket mot EØS. Det som er utfordrende, er at vi ikke har vært gode nok til å bruke det berømmelige handlingsrommet, sa Gabrielsen.

Les om den betente RKL-striden:

Dette har skjedd:

2008: Etter krav fra LO vedtar Tariffnemnda å allmenngjøre (det vil si pliktig å følge) utenlandske arbeidernes rettigheter, som godtgjøring for reise, kost og losji (RKL) når de arbeider ved norske verft. NHO dissenterte.

2009: Ni verft støttet av NHO og Norsk Industri stevner 24. mars staten ved Tariffnemnda for Oslo tingrett, med påstand om at allmenngjøringen strider med EUs regler. De ser den som en ulovlig restriksjon på fri konkurranse om levering av tjenester.

2010: 29. januar faller tingrettens dom, som frifinner staten. Verftene, NHO og Norsk Industri anker til Lagmannsretten.

2012: Borgarting lagmannsrett behandler saken og gir igjen staten og fagbevegelsen rett i en dom 8. mai 2012. Verftene, NHO og Norsk Industri anker avgjørelsen inn for Høyesterett.

2013: 5. mars avgir Høyesterett sin dom, som igjen påfører verftene tap. Underveis har lagmannsretten og Høyesterett innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Den gir verftene langt på vei rett. Men Høyesterett tar utgangspunkt i at den ikke skal legge EFTA-domstolens uttalelse uprøvet til grunn, men har både myndighet og plikt til selvstendig å ta stilling til hvorvidt og i hvilken grad dette skal gjøres.

NHO gir seg ikke og klager Tariffnemndas vedtak i verftssaken inn for overvåkingsorganet ESA 5. desember 2013.

2015: 10. juli skriver ESA til den norske regjering at overvåkingsorganet ser Tariffnemndas allmenngjøring av tariffavtalen for utenlandske verftsarbeidere, som brudd på EU-lovverket Norge er forpliktet til å følge i EØS. Norge får frist til 3. september med å uttale seg før ESA fatter en endelig beslutning.

28. september 2015 svarer regjeringen og holder fast ved Tariffnemndas og Høyesteretts syn.

2016: 25. oktober hadde ESA bestemt seg og sendte brev til Norge om at organet ser allmenngjøringen i verftssaken for å være traktatbrudd, selv om Høyesterett har besluttet er lovlig,

2017: I januar ber arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ESA om å vente med beslutning for å la partene i norsk arbeidsliv forhandle om endringer i de omstridte bestemmelsene i tariffavtalen, slik at de blir akseptable for overvåkingsorganet i Brussel.

2018: Dette skulle Fellesforbundet og NHO ha i mål i tarifforhandlingene i 2018.

27. oktober fastholder ESA i et brev til Arbeids- og sosialdepartementet at bestemmelsen i tariffavtalen er ulovlig etter EUs regler.

12. oktober gir det norske organet Tariffnemnda etter for ESA og fjerner den allmenngjorte retten utenlandske, tilreisende arbeidere har til å få dekket reiseutgiftene utenfor landets grenser - stikk i strid med det norsk Høyesterett kom fram til i 2013.

Kilder: Høyesterett og Regjeringen

– Det er grunnen til at vi har fått mye misnøye. Vi har opplevd også fra NHO at vi opplever omkamper i EØS-organene, som i verftssaken, sa LO-lederen.

I den striden mellom NHO og LO (se faktaboks) vant LO fram i Høyesterett. Men NHO anket saken inn for Eftas overvåkingsorgan ESA, og demonstrerte dermed hvordan EØS-avtalen kan brukes mot norsk lover og avtaleverk.

– Når vi setter oss til forhandlinger til våren, må vi være trygge på at de avtalene som blir inngått, ikke blir overprøvd av ESA eller EFTA-domstolen, formanet Gabrielsen.

Les også: NHO forlanger taushet om EØS-kritikk

NHO-direktør Kristin Skogen Lund understreket hvor viktig og god EØS-avtalen er for norsk næringsliv.

Men også hun vedgikk at ikke alt var rosenrødt.

– Hvis vi blir bedre til å ta tak i innleie og sosial dumping, vil det bidra til mindre misnøye med EØS, sa hun.

Skogen Lund understreker også at enkelte partier på Stortinget etter hennes syn har illusjoner om hvilke forhandlingsmuligheter Norge har om en annen avtale med EU enn EØS.

Monica Mæland slo fast at det ikke er sikkert at alt som er mulig innenfor handlingsrommet i EØS, er ønskelig.

– Det kan være utrolig fristende å beskytte våre egne bedrifter for eksempel ved offentlige innkjøp. Men det vil bety at de norske bedriftene vil møte de samme stengslene ute, sa Mæland.

På ett eller annet tidspunkt på diskusjonen om Norges forbindelse til EU utredes grundig, framholder LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

– Når Storbritannia oppnår en avtale med EU etter Brexit, tror jeg det vil tvinge seg fram en utredning av EØS og Norges forhold til EU, sier han.

Les også: – LO har bøyd nakken, godtar ESA som part i norsk arbeidsliv