Meny

Klarer ikke å bestemme seg for elektrosjokkvåpen

Det vil gå ytterligere noen år før norsk politi eventuelt tar i bruk elekrosjokkvåpen. POD starter i morgen nok en utredning i spørsmålet. Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politiet klarer ikke å gi en anbefaling om Norge skal innføre elektrosjokkvåpen. Onsdag starter POD opp en ny toårig «konseptutredning».

Onsdag 1. november startet Politidirektoratet (POD) opp en utredning om norsk politi skal få et nytt taktisk våpen som er mindre dødelig enn skytevåpen.

Utredningen skal ledes av Kjetil Lussand fra Sør-vest politidistrikt og POD håper man kommer i mål i løpet av to år, opplyser seksjonssjef Jørn Olav Schjelderup i POD til ABC Nyheter.

Dette skjer etter at Politihøgskolen i 2016 kom med en utredning om elektrosjokkvåpen (ESV), og etter at Bevæpningsutvalget i mars anbefalte at «elektrosjokkvåpen utprøves».

– De skal se nærmere på om det er behov for å innføre et nytt maktmiddel for politiet. Men vi må være helt sikker på behovet og det må utredes på en grundig og god måte, sier seksjonssjef Schjelderup.

Vil prøve ut våpnene

Elektrosjokkvåpen

Slik beskrives våpenet i Politihøyskolens utredning:

«Sammenlignet med bruk av maktmidlene pepperspray og batong som kun baseres på smertepåføring/ ubehag, vil elektrosjokkvåpen både påføre smerte og sterkt ubehag, men også etter all sannsynlighet hindre en person i å foreta viljestyrte handlinger i de fem sekundene strøm påføres».

«Det har også fremkommet at en relativt stor andel av avfyringene ikke oppnår tilsiktet effekt, ved at en eller begge nålene av ulik årsak ikke fester seg tilstrekkelig til målet».

«Elektrosjokkvåpen har begrenset rekkevidde – inntil 8 meter og sannsynligheten for bom for en eller begge nålene øker med lengre avstand. Elektrosjokkvåpen vil med dette ha klare begrensninger med hensyn til rekkevidde og kapasitet til å nøytralisere en trussel».

«Det har også fremkommet at en relativt stor andel av avfyringene ikke oppnår tilsiktet effekt, ved at en eller begge nålene av ulik årsak ikke fester seg tilstrekkelig til målet».

Utrederne skal, etter det ABC Nyheter forstår, starte på nesten bar bakke. Ikke en gang et mandat er skrevet for de som skal se nærmere på om norsk politi skal få en såkalt «taser gun» med syv-åtte meters rekkevidde, som en del av utrustningen.

Arbeidet som skal gjøres skjer i nært samarbeid med svenskene som allerede har utredet det samme i mer enn ett års tid. Målet med utredningen er å kunne konkludere med en anbefaling.

Det ligger også an til at flere politidistrikt skal være med på å prøve ut våpenet, men det er ennå ikke bestemt hvilke som er aktuelle. Det vil forhåpentligvis skje i løpet av første halvår neste år.

Allerede i februar 2016 ba Justis- og beredskapsdepartementet (JBD) om en politifaglig anbefaling, samt et kostnadsoverslag som skulle innarbeides i budsjettet for neste år.

Den kom ikke i form av et klart ja eller nei til ESV. Den 13. september ba POD i stedet om å få begynne en ny utredning, fordi:

«Politidirektoratet anser det svært vanskelig å gi departementet en faglig anbefaling om ESV bør innføres i norsk politi basert på det foreliggende materialet. ... Politidirektoratet har behov for mer kunnskap om ESV og effekten av dette maktmiddelet, før vi kan gi departementet en kunnskapsbasert anbefaling», heter det.

Gode erfaringer

Selv om flere land, som Storbritannia og New Zealand, har rapportert om gode erfaringer, ser POD behov for ytterligere utredning.

Seksjonssjef Jørn Olav Schjelderu ønsker å vite mer om hvordan elektrosjokkvåpen vil påvirke politiets samlede maktbruk, og derfor skal norsk politi nå begynne å rapportere inn hendelser hvor slike maktmidler er brukt. Å ha en sentral oversikt over slik bruk har tidligere ikke vært et av direktoratets pålagte målkrav.

– Norsk politi ønsker å bruke minst mulig makt, sier seksjonssjef Jørn Olav Schjelderup i POD som nå starter en utredning om elektrosjokkvåpen. Foto: POD

– Hvis det viser seg at man slutter å bruke for eksempel pepperspray eller batong, så kan det være negativt. Vi ønsker at man skal bruke laveste nivå av maktmidler først.

– Elektrosjokkvåpen skal heller ikke erstatte, men være et supplement til for eksempel en pistol, sier Schjelderup.

– Norsk politi ønsker å bruke minst mulig makt. Men vi trenger en oversikt på dette området, påpeker seksjonssjefen.

I Finland har ikke bruken av maktmidler gått nevneverdig ned, selv om ESV er innført. Bruk av pepperspray og batong har gått ned, mens ESV brukes i økende grad og ser ut til i stor grad å ha erstattet mildere typer av maktbruk.

Uheldige episoder

Han understreker også at opplæring og utdanning av politibetjenter vil være avgjørende for hvordan ESV vil bli brukt.

– Våpenet er i utgangspunktet ikke farlig, men er selvfølgelig veldig ubehagelig, sier seksjonssjefen og viser til skader kan skje når «offeret» faller.

– I Finland har det også vært eksempler på at mistenkte på flukt har blitt skutt i en trapp og skadd seg etter fallet. Slikt skal ikke skje, sier han og trekker frem betydningen av opplæring.

I NOU-en fra i mars antydes det vil koste om lag 60 millioner kroner å utstyre norske betjenter med ESV. Hvert våpen vil koste 10.-15.000 kroner, noe ut fra hvilken modell som blir valgt. Ennå er det ikke kjøpt inn et eneste elektrosjokkvåpen.

Tidligere denne uka gikk Amnesty International ut og advarte norsk politi mot det som ble kalt et «torturvåpen» med henvisning til hvordan italiensk politi har presset frem forklaringer ved hjelp av en «taser gun».

– Det finnes mange historier som er svært uheldige - fra USA og nå også Italia. Mye av kritikken går på mangel på eller feilaktig opplæring. Jeg er helt sikker på at norsk politi vil håndtere dette hvis ESV blir tatt i bruk her. Norsk politi har høy tillit i befolkningen. Det ønsker vi å opprettholde, sier PODs seksjonssjef.

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært