Nå lever Bergwall i skjul

Sture Bergwall krever 15 millioner svenske kroner i erstatning etter 23 års frihetsberøvelse og tvilsom medisinering. Han ble også tiltalt og dømt for åtte drap han ikke hadde begått i perioden.
Sture Bergwall krever 15 millioner svenske kroner i erstatning etter 23 års frihetsberøvelse og tvilsom medisinering. Han ble også tiltalt og dømt for åtte drap han ikke hadde begått i perioden. Foto: Fredrik Sandberg/tt / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han ble utropt som seriemorder på 90-tallet, er nå frikjent og krever erstatning. Sture Bergwall (67) lever nå med skjult identitet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sture Bergwall (67) krever 15 millioner svenske kroner av staten etter å ha blitt seriedømt under navnet Thomas Quick.

Sist fredag leverte hans advokat Angelica Rigborn inn det som er sverigehistoriens største erstatningskrav på vegne av sin klient.

– Medieinteressen rundt Sture Bergwall har vært omfattende. Han kommer alltid til å være en offentlig person, og det påvirker ham svært mye i negativ retning, skriver Rigborn i en epost til ABC Nyheter.

I begjæringen om erstatning opplyser hun at Bergwall i dag lever med «skjult identitet» (skyddad identitet) og på hemmelig adresse, noe det svenske Skatteverket kun aksepterer hvis man opplever vold, trusler eller blir trakassert.

Rigborn har ikke besvart spørsmål om hvorfor Bergwall har funnet dette nødvendig, men viser til det Skatteverket opplyser om skjult identitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også norske drap

Fra 1991 til 2014 var han tvangsinnlagt ved Säter sykehus utenfor fødebyen Falun. I denne perioden tilsto han mer enn tredve drap, og ble dømt for åtte av dem - deriblant mot norske Gry Storvik, Trine Jensen og Therese Johannessen.

Advokat Rigborn mener at Bergwall ble frihetsberøvet, utsatt for tvilsom psykiatri og en medisinbruk som fikk ham til å tilstå drapene som han nå er frikjent for.

Hun mener også at det påligger de svenske påtalemyndighetene et stort ansvar for situasjonen. Advokaten argumenterer for at de ikke klarte å holde en nødvendig profesjonell objektivitet da tilståelsene ble etterforsket.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I høst kunne ABC Nyheter fortelle at den norske Therese-saken er overført til Kripos sin Cold case-gruppe, og at jenta som forsvant da hun var 9 år nå har status som forsvunnet.

Erstatning for kjendisstatus

Men ut over å anklage helsevesenet og påtalemyndighetene mener Rigborn også at 67-åringen ufrivillig har blitt en rikskjendis, at det store medietrykket ikke er noe som vil forsvinne og at klienten må leve med dette resten av livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Advokaten mener altså dette bør regnes med når en eventuell erstatning skal utbetales.

Erstatningskravet er sendt Justitiekanslern, en instans som kontrollerer andre myndighetsorgan i Sverige. Rigborn vil ikke uttale seg om hvor lang tid de regner med at behandlingstiden vil være.

Hun arbeider ved advokatkontoret til Thomas Olsson, mannen som førte rettsprosessene på vegne av Bergwall da han ble frikjent, Fria Advokater i Stockholm.

Olsson har også ført flere andre høyt profilerte saker i Sverige, blant annet forsvaret av Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange og om en fireåring som skal ha blitt drept av to brødre på fem og syv år - bedre kjent som «Fallet Kevin» (et dokumentarprogram - «Saken Kevin» - ble sendt på NRK tidligere i høst).

Trodde han var drapsmann

Rigborn argumenterer blant annet med den tunge medisineringen av Bergwall i årene hvor han tilsto nesten enhver uløste drapssak, og at de narkotikaklassifiserte medikamentene gjorde det umulig for ham å skille fantasi fra virkelighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Effekten ble uhemmede fortellinger om mord som han til og med selv trodde han hadde begått», skriver Rigborn i sitt 22-siders erstatningskrav.

Her referer hun også til en ny gjennomgang som psykologiprofessor Anna Dåderman har gjort om medikamentbruken og sannsynligheten for falske tilståelser. Hun har også tidligere blitt brukt som ekspertvitne i ankeprosessene som førte til at Bergwall ble frikjent for drapsdommene som alle baserte seg på hans tilståelser, og ingen faktiske bevis eller andre vitnemål.

Les også: Rapport retter kritikk mot alle involverte i Bergwall-saken

Det var først etter at han i 2002 ble fratatt tilgangen på medikamenter at tilståelsene opphørte. I 2008 trakk han tilbake tilståelsene sine i to tv-programmer, og i de påfølgende årene ble sakene gjennomgått på ny og i 2015 opphørte også den psykiatriske behandlingen av ham.

Etter at Bergwalls rekordstore erstatningskrav ble kjent før helgen har det startet en offentlig debatt i Sverige som blant annet omhandler hans eget ansvar for rettssakene.

Det har vært en lang rekke bøker om den fascinerende saken, og i fjor kom også Bergwall selv ut med en biografi: «Bare jeg vet hvem jeg er».