3.000 år gamle graver funnet under ny E6

Utgravingene på Sandbrauta har blant annet avdekket denne gravrøysa. Foto: Julie Gloppe Solem, NTNU

Arkeologer fra NTNU har avdekket bronsealdergraver i forbindelse med en veiutbygging i Melhus kommune.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Graver fra bronsealderen er sjeldne i Norge. Nå er 3000 år gamle graver i god stand funnet i Trøndelag.

Tre mindre, tidstypiske steinkamre som ble brukt til å gravlegge folk. Foto: Julie Gloppe Solem, NTNU

Arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet avdekket gravene på Sandbrauta i Lundamo i Melhus. Arkeologene jobber i området i forbindelse med Nye Veiers planlagte utbygging av ny E6 mellom Melhus og Ulsberg.

– Det er ikke ofte vi finner noe som dette, sier prosjektleder Merete Moe Henriksen ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Flere graver

Tre mindre, tidstypiske steinkamre ligger til siden for en større steinring. Steinringen er en del av ei gravrøys, som kan inneholde flere graver.

De lokale forholdene gjør at funnet er svært godt bevart. Gravene ligger under opptil to meter med rasmasser. Disse rasmassene er spor etter et leirras som kan ha gått i området allerede i forhistorisk tid, kanskje like etter at folk ble lagt i gravene.

Les også: Mysteriet i bjørnegrotten

(Saken fortsetter under)

Tre mindre, tidstypiske steinkamre som ble brukt til å gravlegge folk. Foto: Julie Gloppe Solem, NTNU
Tre mindre, tidstypiske steinkamre som ble brukt til å gravlegge folk. Foto: Julie Gloppe Solem, NTNU

Grunneier visste ikke

Leira har lagt seg som et lokk over gravene. Dermed er sporene forseglet og i god stand. Dette er godt jordbruksland, men plogene har ikke gått så dypt ned i bakken at de har kunnet skade noe.

– Jeg hadde ingen anelse om at noe slikt lå her. Jeg kunne ikke ha drømt om det heller, sier grunneier Oddvar Narve Langørgen. At det kunne ligge 3000 år gamle gjenstander i grunnen hans kom som en stor overraskelse. De gjør inntrykk.

Langørgen sier det er god matjord i området. Det kan ha vært gode forhold for folk som bodde her den gangen.

Fant knokler og kull

Funnet utgjør en uvurderlig kilde til vår kunnskap om bronsealderens gravskikk i Midt-Norge, heter det fra museet.

– Vi har funnet kull og brente bein i gravene, forteller prosjektleder Henriksen.

Skikken ser ut til å ha vært å brenne de døde før de ble lagt ned i gravene. Kanskje ble levningene lagt i et materiale som er forsvunnet i løpet av 3000 år.

Helt siden 2014 har arkeologer visst at det kunne ligge spennende funn i bakken her. Da foretok de en prøve i forbindelse med fylkeskommunens registreringsarbeider, og fant tegn på menneskelig aktivitet i tidligere tider.

Les også: Den gamle hvalen i skrenten

Kartlegges

– Det er jo kjempespennende mener Anne-Lise Bratsberg, som er rådgiver ytre miljø og prosjektleder for Nye Veier.

Hun sier hun kjenner ærefrykt når de finner graver som ingen har sett på 3000 år.

Nye Veier får for øvrig skryt av museumsdirektør Reidar Andersen, som berømmer samarbeidet mellom utbyggerne og museet. Andersen håper at noen av funnene fra området skal bli stilt ut senere. Potensialet er stort, mener han.

Men området blir ubønnhørlig endret i forbindelse med veiarbeidene.

– Arkeologi er jo uansett en destruktiv vitenskap. Vi må grave for å få ut funn, slår Hanne Bryn fast. Hun er feltleder for utgravingene på Sandbrauta.

Bryn ser det slik at ingen har visst om dette stedet de siste 3000 årene. Nå kan de i hvert få kartlagt et område som byr på verdifulle vitenskapelige funn.

Funnområdet kartlegges ved hjelp av fotogrammetri, slik at arkeologene får et detaljert tredimensjonalt kart. ( Se eksempel her.)

Spennende helle

Inntil den store røysa har museet funnet en del av en helle med innrissede figurer. Disse figurene er i form av skålgroper og en fotfigur. Dette er motiver som går igjen i ristninger fra denne tida, men fotfiguren skiller seg litt ut fra flesteparten ved at foten er fremstilt med tær, og ikke som om foten har hatt en sko på.

Hella kan ha utgjort del av et gravkammer i røysa, mener arkeologene.

Foreløpig er det ikke gjort sikre funn som kan si om det lå en bosetning akkurat her. Stolpehull kan være tegn på det, men kan også være spor etter en struktur i tilknytning til gravplassen.

Les også: Sensasjonelt øksefunn i Trøndelag

Støpeform

Fra det samme området er det funnet en støpeform av kleberstein som er brukt til å støpe økser av bronse. Støpeformen kan ha vært nedlagt som gravgods, men kan også vise at støping av bronsegjenstander har funnet sted i området.

Denne støpeformen kan ha vært brukt til å støpe økser av samme type som det store funnet på Hegra i Stjørdal i april i år. Det kan dermed tenkes at det har vært kontakt mellom Stjørdal og Melhus i forhistorisk tid. Dette er rundt 40 kilometer i luftlinje.

Både ristningene på hella og støpeformen viser at gravfeltet trolig har vært i bruk i yngre bronsealder, det betyr rundt 1100 til 500 f.Kr.

Gravfeltet er dermed det så langt eldste gravfeltet påvist i Melhus, og også ett av de eldste påvist i Midt-Norge. Flere andre, interessante funn er gjort rett i nærheten.

Sammenhengen med de andre funnene gjør at vi kan danne oss et bilde av et område der folk over lengre tid har levd, virket og dødd.

Utgravingene begynte 21. august og skal pågå til begynnelsen av november.

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no

Personvernpolicy