Meny

Byantikvaren: – Vi bygger oss til slum

Foto: NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Byantikvaren frykter byen er i stor endring.

Høye bygninger, trangere byrom, mindre grøntarealer og lemping av byggeorskrifter; Oslo kan bli en annen by enn den der i dag. Byantikvar Janne Wilberg er bekymret for Oslos særpreg og den verneverdige delen av bygningsmassen. Det lempes for eksempel på kravene om grøntareal. Dermed kan Grünerløkka få en tettere bebyggelse. På 80-tallet ble bygårder sanert så det ble plass til grøntarealer. Fordi det nå er kommunen som avgjør størrelsen på uteareal, kan Grünerløkka bli fortettet, mens det kan bli minimalt med grøntarealer i Bjørvika. På Majorstuen planlegges det bygg på opp mot 20 etasjer.

Les også: Slik vil hun bygge klimabyen

Under press

Byantikvaren er Oslo kommunes faglige rådgiver i alle spørsmål som gjelder bevaring av arkitektoniske og kulturhistoriske verdifulle bygninger. Med de nye forskriftene står mye under press.

– I sum vil lempingen på forskrifter og forenkling føre til dårligere bomiljø og reduserer det som er attraktive byområder i dag, mener Wilberg.

«Gjennom å fjerne, lempe på og forenkle krav skal forskriften bli enklere å bruke og bidra til å redusere byggekostnadene, primært for boliger», heter det hos Direktoratet for byggekvalitet om Tek 17, en forskrift som trådte i kraft 1. juli. Byggteknisk forskrift angir minimumskravene til byggverk.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

Høyere og tettere

Det politiske vedtaket er å bygge ut byen ved knutepunkt. Det betyr ved stasjonsnære steder som Majorstuen og Nydalen for eksempel.

Over stasjonsbygget på Majorstuen foreslås det å bygge boliger og en bygning på opp mot 20 etasjer. Dermed vil dette ruve i landskapet og endre hvordan Majorstuen vil bli på gateplan.

Med lokk over T-baneskinnene planlegges en helt ny bydel. Blant disse bygningene vil de nye kravene gjelde.

– Det handler om å få til en overgang mellom den eldre og den nye bebyggelsen. Om det skal bygges høyt, må det heller ikke bli for tett. Et høyt bygg vil bryte med det grunnleggende inntrykket av området og endre kvaliteten på gateplan, mener byantikvaren.

På Majorstuen har det vært protester fra beboere, byantikvaren og andre som er interessert i byutvikling, men de har ikke blitt hørt i særlig grad.

– Det er ingen bydeler som ønsker seg høye hus og få av innbyggernes innvendinger er blitt hensyntatt. Det er veldig spesielt at høringsuttalelser kritiske til forenklinger og senking av kravene, ikke blir hørt. Faginstansene er overkjørt og tar du summen av det som har skjedd under siste statsråd, så har det, etter vårt syn, aldri vært åpnet for større endringer i negativ retning, sier Wilberg, som mener området tåler høyere bygg, men det må være innen en menneskelig skala.

Les også: Slik vil hun ha «nye Oslo»

– Langt over tålegrensen

Majorstuen er i utgangspunktet fire-fem etasjer høyt, mens Marienlyst er litt høyere med bygninger på sju-åtte etasjer. I Middelthuns gate og Fridtjof Nansens gate planlegges det nye bygg som er mye høyere enn området ellers.

– Skal du opp mot 20 etasjer er vi langt over det vi mener er tålegrensen. Vi må fortette i noen grad, men samtidig beholde byggehøyden og byens sjel. Det er viktig at vi ikke bygger oss til slum, sier Wilberg.

Les også: Overtok staller og kaserne

Denne saken ble først publisert i Dagsavisen.no

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært