56 afghanske tolker har fått komme til Norge

Den norske ISAF-styrken i Afghanistan på patrulje sammen med lokale hjelpere utenfor Mazar-e Sharif i 2006.
Den norske ISAF-styrken i Afghanistan på patrulje sammen med lokale hjelpere utenfor Mazar-e Sharif i 2006. Foto: Forsvarets mediearkiv
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2015 vedtok Stortinget nye retningslinjer for Forsvarets krigstolker i Afghanistan. Siden den gang har 56 tolker fått innreisetillatelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

De afghanske tolkene som Forsvaret benyttet under krigføringen i landet, fikk blant annet våpenopplæring og gikk bevæpnet i norske uniformer.

I 2015 ble det kjent at mange av dem likevel ikke fikk beskyttelse i Norge, selv om de hadde vært ansatt i Forsvaret og deltatt i operativ tjeneste.

Etter presseoppslag vedtok Stortinget da at de 26 som allerede hadde fått avslag skulle kunne søke på nytt om asyl.

I 2014 ble det norske bidraget til International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan avviklet. Etter den tid har norske spesialstyrker vært involvert i opplæringen av afghansk spesialpoliti (CRU 222), og man har i tillegg hatt et mindre antall stabsoffiserer i hovedstaden Kabul.

Les også: Stoltenberg roser Trumps helomvending

Innreise for 220 afghanere

5. mai 2015 instruerte også Justis- og beredskapsdepartementet (JBD) UDI at tolker samt deres nærmeste familiemedlemmer som har vært ansatt etter 1. januar 2006, skulle kunne få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I de to årene etter denne instruksen har 56 tolker fått innvilget innreisetillatelse. Med familiemedlemmer handler det om 220 personer, fremkommer det av et rundskriv fra JBD i sommer.

Her står det også at «10 personer har fått avslag», og at et ukjent antall søknader er avvist fordi man mener søkerne ikke fylle vilkårene.

Les også: Afghanistan: 13 drept da hus ble beskutt

Departementet mener også at tolkene som har vært tilknyttet ISAF-styrkene, har hatt lang nok tid på seg til å sende søknad hvis de skulle trenge beskyttelse i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

29. juni i år instruerte departementet utlendingsmyndighetene til også å inkludere tolker som har vært ansatt etter 1. januar 2015 innenfor det pågående styrkebidraget, Resolute Support Mission (RSM).

Dagens Forsvars-ansatte tolker i Afghanistan vil dermed kunne komme til Norge som kvoteflyktning, etter avtale med FN.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men samtidig forsøker Forsvaret å redusere antallet lokalt ansatte for å unngå en lignende situasjon i fremtiden. Forsvarsdepartementet sendte ut egne retningslinjer om dette 3. mars 2015.

Også andre lokalt ansatte har søkt beskyttelse i Norge. Norske myndigheter mener på sin side at renholdere, snekkere, bygnings- og vedlikeholdsarbeidere ikke har vært så direkte knyttet til de norske soldatenes operasjoner, at det utløser et like sterkt bekyttelsesbehov.

Betaler via tysk fond

Ved den norske kontingenten i Irak har Norge derfor valgt å lønne tolkene uten å være arbeidsgiver. VG kunne i sommer avsløre at FD bidro til et tysk fond som sto for lønningene til de kurdiske tolkene som var benyttet under kampene ved Erbil.

Oberst og pressetalsmann Sven Harald Halvorsen i Forsvaret sa til avisen at det var utbetalt 200.000 kroner som Norges andel av kostnadene for tolketjenester til fondet som administreres av Tyskland, fra august 2016.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Finnmarking frikjent for flyktninghjelp

I utgangspunktet ønsket Forsvaret at kurdiske selvstyremyndigheter skulle være arbeidsgiver for de nødvendige tolkene. De norske styrkene var stasjonert utenfor byen Erbil fra mai 2015 til mars 2017. I mars 2016 streiket tolkene fordi lønningene uteble, og man bestemte seg derfor for å benytte seg av det tyske fondet.

Oberstløytnant og forsker Tormod Heier ved Forsvarets høgskole sier til VG at løsningen er problematisk og at ansvarsforholdene blir veldig uklare.

– Det må være krystallklart hvem som har kommandomyndighet og kontrollansvar. Her kan man sette spørsmålstegn ved om norske myndighet har tilstrekkelig kontroll med tolkene, sier han.