Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Nydalen i Oslo. Gangbroen er planlagt på baksiden av bygget, og skal gå fra en ferdigstilt gangvei som går mellom PSTs lokaler i Nydalen Alleé 35 og 37. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
PST tapte slaget om «spionbro»: Må ha hjelp fra Kongen
Protester fra PST og Justis- og beredskapsdepartementet til tross: Fylkesmannen sier ja til gangbro for skolebarn utenfor PSTs lokaler i Nydalen. Nå må sikkerhetstjenesten sette sin lit til Kongen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Bare han i statsråd kan nekte byggetillatelse eller stenge broen for aktivitet når den er ferdigstilt. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) frykter nemlig at den planlagte gangbroen over sterkt trafikkerte Kristoffer Aamots gate i Oslo kan brukes som plattform for spionasje, sabotasje og terrorhandlinger. De mener gangbroen som vil gi en tryggere skolevei er i strid med sikkerhetslovgivningen og nasjonale sikkerhetshensyn.
Klagesaken har versert i byråkratiet siden våren 2016: Da fikk Selvaagbygg tillatelse til å bygge en gangbro av Oslo kommune. PST-sjef Benedicte Bjørnland klagde på avgjørelsen, men fikk ikke medhold. Dermed ble saken sendt Fylkesmannen.
I april i år fikk Fylkesmannen brev fra Justis- og beredskapsdepartementet, som ba om utsettelse av saken, fordi de ville sende over tilleggsopplysninger. Men selv etter å ha fått disse, sier Fylkesmannen ja til broen – fremgår det av vedtaket fattet 20. juni.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: PST advarer norske talenter om spionverveforsøk
Brukes til terror, sabotasje og spionasje
Justisdepartementet skriver i sitt brev at «det er svært uheldig om vedtak etter plan- og bygningsloven undergraver forpliktelser etter sikkerhetsloven, ettersom lovens formål er å legge til rette for effektivt å kunne motvirke trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser».
Departementet og hysjtjenesten mener gangbroen, som blir liggende i bakgården til PST, vil medføre at de «vil få en ikke ubetydelig svekkelse i evne og kapasitet til å utøve sitt nasjonale ansvar for å ivareta rikets sikkerhet».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe skriver at PST-bygget er et skjermingsverdig objekt, som må beskyttes etter sikkerhetsloven. Gangbroen kan brukes som en plattform for spionasje, sabotasje og terrorhandlinger. Den utgjør rett og slett en så stor sikkerhetstrussel at den ikke kan tillates oppført.
Artikkelen fortsetter under annonsenPST visste om broen da de flyttet inn
Men Fylkesmannen vender det døve øret til dette: De har forståelse for bekymringen, men minner om at en gangbro er i tråd med reguleringsplanen fra 2000. Vedtaket om gangbro ble vedtatt i 2007, planarbeidet for dette ble påbegynt allerede i 2004 – og det visste PST da de flyttet inn i 2005 – uten at de har sendt merknader om dette.
De tar ikke hensyn til PSTs anmerkning om at trusselbildet er endret siden planen ble vedtatt.
Kommunens kronargument er dette, ifølge Fylkesmannens vedtak:
«Tiltaket gjennomføres i tråd med gjeldende reguleringsplan og at PST har vært klar over at innregulert gangbro ville oppføres i forbindelse med boligbebyggelsen på Lillohøyden. Det må videre legges til grunn at endret trusselbilde og sikkerhetssituasjon er temaer som PST har vurdert når man valgte å lokalisere seg i et boligområde, rundt et innregulert gangareal.»
PST har ikke besvart ABC Nyheters forespørsel om kommentar.
PST: Sannsynlig med terrorangrep i Norge i år
